"Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja", 2. Kong 6:15-17.

Bilde: Unsplash

I dagens tekst er det Elisja og en ung gutt som er med ham som er i en svært farlig situasjon. De er i en by som er omringet av fiender. Menneskelig talt var situasjonen håpløs, og det var døden neste.

På samme måte vil vi gjennom livet ofte stå overfor situasjoner som virker håpløse. 

Men profeten Elisja kjente sin Gud. Han hadde forstått at det som er sant i den åndelige verden er like virkelig som det vi ser i den fysiske verden. Derfor kunne Elisja med stor frimodighet trøste gutten: "Vær ikke redd!"

Og hva var grunnen? Jo, soldatene som nærmet seg byen var mange og farlige. Men enda flere var de usynlige soldater som var på Elisja sin side. 

Gutten var imidlertid åndelig blind. Så før han kunne se løsningen, måtte Elisja be om at hans øyne skulle lukkes opp! Gud svarte bønnen, og umiddelbart kunne han se det som var realiteten, nemlig at "fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja".

Sannheten var at de var helt trygge! På samme måte ønsker Gud å åpne våre øyne. Det gjør han gjennom å gi oss sitt ord. Løftene som Gud gir oss der er ikke bare troverdige. Nei, de er faktisk virkeligere enn det vi kan se med våre fysiske øyne.

Å virkelig skulle fatte dette, og å leve i det, er en troens øvelse!

Det er derimot ikke en intellektuell øvelse! Vi har tidligere sammenlignet troen med det å sette seg på en stol. Man kan "vite" at stolen er til å sitte på, men vi trenger å handle på løftene om det skal bli oss til nytte. Bare slik får Gud oppfylt løftene i våre liv. 

Da får vi også erfare at Gud er den samme i dag som på profeten Elisja sin tid. Så la oss be om åpne øyne!