"Frykt ikke, bare tro!", Mark 5:36

Bilde: Unsplash

Noen ganger blir vi stilt på valg: Vil vi stole på Guds gode løfter eller på det vi ser med våre øyne?

En slik situasjon var det synagogeforstanderen Jairus sto over for i vår tekst. For han hadde bedt Gud om hjelp, men så utviklet situasjonen seg inn i noe som var menneskelig talt håpløst. Datteren var død.

Men da er det at Jesus sier disse ordene: "Frykt ikke, bare tro!"

Når vi står overfor tilsynelatende umulige situasjoner utfordres vi i forhold til å om vi vil tro Guds løfter. Vi kan gjerne si at vi ikke "klarer" å tro, men spørsmålet er ikke om vi klarer det, men om vi "velger" å tro på tross av alle innvendinger.

Det betyr ikke at følelsene alltid er med på laget. Men selv om troen vår vakler rent følelsesmessig, så står vi likevel på klippegrunn om vi velger å bli stående på Guds løfter. Vi lærer i dette ordet at det er Jesu ønske at vi ikke skal frykte, men at vi tillitsfullt skal vente på hans hjelp. Samtidig er det våre handlinger, ikke våre skiftende følelser, som tydeligst vitner om vår tro. 

For Jairus var nok følelsene alt annet enn rosenrøde i denne situasjonen. Men han valgte å stole på Jesu ord. Det ble seier! Og slik vinner vi daglig seier i våre troskamper når vi stoler på løftene - enten det skjer med eller uten frykt og beven.