"Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle", Salme 55:23.

Bilde: Unsplash

Den prøvde tro er dyrebar for Herren. Det er den tro som har klynget seg til Guds løfter imot enhver fornuft. For vi vandrer ikke i beskuelse, men i tro. Og Gud kan ikke svikte sine løfter. 

Den intellektuelle tro er ikke til glede for Gud. For dette er den tro som like gjerne kunne kalles vantro. Det er den tro som vet hva som er rett, men uten å gjøre det. Det er den tro som ser på redningsbøyen uten å gripe den. Det er den tro som apostelen Jakob kaller "død tro". Han sier: "For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger", Jak 1:26.

Som vi har sagt før, dette er ikke et spørsmål om følelser - men om handlinger. Det handler om å ta det valg å stole på Guds Ords sannhet. 

I dag leser vi om å kaste alle våre byrder på Ham. Dette er en troens øvelse som vi har bruk for hver dag. Selv om det i våre øyner ofte kan se ut som at han har glemt oss, så er ikke dette sant. For løftet sier "han vil sørge for deg".

Det er på grunn av Jesu blod vi har frimodighet for Gud. Av egen vilje og på eget initiativ har Gud gjenfødt oss ved sin Ånd og sitt Ord til en levende tro på Sønnen, som vår frelser og herre. "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst", Rom 10:9. 

Det er "i Kristus" vi har retten til å hvile i Guds løfter: "For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære", 2. Kor 1:20.

Så la oss bygge denne dagen på Guds løfte, og ikke på egne skiftende følelser. "Han lar aldri den rettferdige vakle".