"Vær meg nådig, Herre, for jeg er kraftløs. Leg meg, Herre, jeg er rystet i mitt indre", Salme 6:3.
Bilde: Unsplash
Disse versene er hentet fra en salme av David som må kunne kalles et nødrop til Herren.
Den som lever med Gud vil kunne gjennomgå det samme, altså at det oppleves som om sjelen rammes av et jordskjelv. Da skjønner vi hvilken stilling vi har overfor den levende Gud. Vi skjønner at vi slett ikke er i noen posisjon til å overprøve eller bestemme over ham som har skapt himmel og jord!
Guds omsorg
Vi lærer i Bibelen at Herren refser den han har kjær. Han har omsorg for oss!
Det er ikke for å ødelegge eller plage, men for å rense og gjøre en gjerning i denne person sitt liv. Det står skrevet om dette: "Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe! For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender leger", Job 5:17-18.
Og et annet sted står det: "Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren. (...) For Herren forkaster ikke til evig tid, men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn. For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn", Klag 3:25-33.
Video: YouTube / Synnøve Aanensen
Guds visdom
Guds visdom er høyere enn vår visdom! Den gudfryktige Job måtte gjennomgå en vanskelig lekse. Nemlig at han ikke kan motsi Herren, uansett hvilke vendinger livet måtte ta. Gud vet hva han gjør og han er rettferdig. Han våker over sine løfter. Job skulle lære at "selv om han slår meg, vil jeg stole på ham", Job 13:15. Etter denne harde trosprøven, åpenbarte Herren seg for Job.
Det ble til oppreisning for den nedbøyde Job, mens det ble til ydmykelse over hans hovmodige venner, som mente å ha svarene på hvorfor Job måtte gjennomgå alle disse plagene. De hadde satt seg selv i Guds sted, men de hadde dømt feil. Guds tanker er ikke som våre tanker!
Det står om dette: "Da svarte Herren Job ut av stormen og sa: Hvem er dette som formørker min plan med uforstandige ord? (...) Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du vet det!", Job 38:2+4.
Guds velsignelse
Å erfare Guds tukt er en vei til velsignelse. Vi vet jo at Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde (1. Pet 5:5). Vi skal derfor lære oss til å takke Gud når han ydmyker oss. For det er bedre å ydmykes av Herren, som gjør det for å kunne reise oss opp i sin tid (1. Pet 5:6), enn å bli ydmyket av mennesker som i sin ondskap bare ønsker å ødelegge oss.
I Salme 6 var det nettopp de urettferdige menneskene som var hjertesorgen for David. Vi leser: "Mitt øye er sløvet av bitter sorg og svekket av all den motstand jeg møter. Vik fra meg, alle ugjerningsmenn, for Herren har hørt min gråt", Salme 6:8-9.
La oss derfor ikke ta på vei om sjelen rystes under Guds tukt, for i alle ting skal vi ydmyke oss under Guds veldige hånd. Han har lovt at "alle mine fiender skal bli til skamme. De skal gripes av redsel og brått snu om med skam".
Derfor: "Vent på Herren! (...) Ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!" Salme 27:14.
