"Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud", Luk 18:35-43.

Bilde: Unsplash

Disse ordene er søndagens tekst i gudstjenesten rundt omkring i landet. 

Blind, men åndelig seende

Vi leser om den blinde mannen som likevel er seende. For han roper på Jesus selv om alle taler strengt til ham og ber ham om å tie. Ja, så klarsynt er han, åndelig talt, at han bare roper enda høyere til sin frelser. Han ser at det er bare Jesus som kan bryte mørkets makt, og bokstavelig talt la lyset slippe til i øynene. 

Han ser også en annen åndelig sannhet: Nemlig at den som har med den hellige Gud å gjøre, kommer som synder. Da er det ikke som å stille opp på et offentlig kontor og "kreve sin rett". Nei, skulle vi kreve vår rett hos Gud, så var det rettferdig straff vi hadde fått. Denne blinde mannen roper om nåde. "Du David sønn, ha barmhjertighet med meg!"

Jesus stanser opp og ber om at den blinde mannen blir ført til ham. Det ville vært enkelt å gå forbi, men den som i sannhet roper på Jesus skal ikke støtes bort. Vi legger merke til at Jesus ikke bare helbreder mannen og går videre. Nei, Jesus er riktig nok "den store legen", men hans gjerning er ikke som et legekontor - som bare har denne verdens helse og sunnhet i fokus.

Å søke Jesus i sannhet 

Jesus spør mannen: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Dette spørsmålet må vel sies å være nøkkelord i vår tekst. Jesus er i går og idag den samme, ja, til evig tid. Han spør også oss det samme spørsmålet. Så hva vil du?

Når du kommer til Jesus, gjør du det i sannhet? Kommer du med dine dypeste lengsler, eller gir du ham bare noen bønner som en gammel vane? Gir du ham noen smuler av ditt liv, men holder selve hjertet tilbake? 

Den blinde mannen hadde ingen problemer med å svare på Jesu spørsmål. Han kom ikke til Jesus som en symbolhandling for å få ære i menneskers øyne. Han kom heller ikke til Jesus med uviktige ting, som en symbolhandling for å få ære i Guds øyne. Nei, han kom med det som var hjertet dypeste nød: Å skulle få synet tilbake!

Din tro har frelst deg!

Jesus sviktet ikke den blinde mannen. "Bli seende! Din tro har frelst deg", sier han, og straks var han seende. Men som vi leser her: Jesu ord viser at denne blinde mann var åndelig seende. Troen er beviset på dette. For "tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser", Hebr 11:1. Et annet sted står det: "For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet", Romerne 8,24-25.

Slik folkemengden lovet og priste Gud for Jesu undergjerninger skyld, slik er det rett av oss å love og prise Faderen. Først og fremst fordi han har frelst oss! Og som vi leser: "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?" Rom 8:32. 

Så la oss tenke alvorlig gjennom Jesu spørsmål til oss idag: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?"