"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg", Gal 2:20
Bilde: Unsplash
Dagens Bibelvers er hentet fra en del av Galaterbrevet som slår fast at "ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger", Gal 2:16.
Det skal med andre ord ikke være noen tvil om at det å følge lovens bud er fåfengt for å bringe oss til himmelen! Vårt hjerte er fordervet av synd og ute av stand til å oppfylle hele Guds lov.
Vi kan nok tidvis lykkes i å tvinge kroppen fra å lystre syndens begjær, men selve denne lyst klarer vi ikke i egen kraft å få bukt med. Dette gamle mennesket kan ikke forbedres, men må daglig korsfestes. «Kristen tro» som egentlig bare er selvforbedring av kjødet er død tro! Uansett hvor religiøs den gjør seg.
Inngangen til brevet er at Paulus derfor lar seg undre over at menigheten har vendt seg bort i fra Jesus, og begynt å tro et annet evangelium (Gal 1:6). "Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium", slår han fast (Gal 1:7). I dette skjønner vi at menigheten må ha begynt å rote med spørsmålet om hvordan vi blir frelst.
Om vi rokker ved vår frelsesgrunn, så rokker vi med selve troens fundament. Og som vi vet: Huset som bygger på sandgrunn tåler ikke stormen!
Derfor er det helt avgjørende at vi bevarer evangeliets renhet - at vi er frelst av nåde alene, ved tro på Jesus Kristus og hans fullbrakte verk på korset. Frelsen er et Guds verk alene. Frelsen tilregnes oss ved troen. Troen er ikke født av vårt kjød, men er en Åndens gjerning.
Dagens vers handler om dette underet. Det står at "jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg". Så sant du er født på ny, skal du vite at Jesus bor i deg! Da gjelder det også at "det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen".
Det fantastiske er at vi som har kommet til en frelsende tro også har fått en ny ånd. Det er et nytt menneske. Et nytt hjerte. Guds Ånd lever i oss og driver oss til gode gjerninger - ikke av tvang, men som frukt av å være i Kristus. Det er som med en grein på et tre. Greinen bærer frukt fordi livskraften kommer fra selve treet.
At "Kristus lever i meg" minner oss om at vi - som hører Jesus til - virkelig er lys og salt i verden. Jesus er jo i oss og derfor hater verden oss. Jesus skal i stadig større grad få "ta bolig i oss gjennom sin Hellige Ånd".
Noen kristne surrer dette til og begynner å snakke om at "Jesus ikke var Gud, men et menneske i en perfekt relasjon til Gud". Dette stemmer ikke med Bibelen, for der leser vi at Jesus både er "sann Gud og sant menneske". Å begynne å slå av på Jesu guddom er å tukle med selve evangeliet. Det er en måte å flytte Jesus "ned" i fra sin opphøyde posisjon (Fil 2:9), og å flytte oss som er kristne "opp" til en posisjon hvor vi selv blir likestilt med Guds enbårne Sønn, Jesus.
Nei, la oss heller holde urokkelig fast på bekjennelsen av Jesus som sann Gud og sant menneske. Vi som hører ham til er ikke guder, men vi har Gud i oss! Det er ufattelig stort! Ja, det er virkelig et under at "Kristus lever i meg".
