"Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere", Fil 4:8.
Bilde: Unsplash
Disse ordene taler apostelen Paulus til menigheten i Filippi.
Gled dere!
Det er et brev som formaner de kristne til å glede seg i Herren (Fil 3:1; Fil 4:4). Gleden er et gjentakende tema i brevet fra begynnelse til slutt (Fil 1:3-4). "Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede", sier apostelen innledningsvis.
Tenk å få være en slik menighet som er til glede!
Det er nemlig tankevekkende at i samme brev forteller Paulus om de mennesker i den kristne menighet som er ham til dyp sorg. Han skriver: "For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors. Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske", Fil 3:18-19.
Åndens fellesskap
Vi skjønner at menigheten i Filippi søkte de åndelige ting.
Formaningen til menigheten bærer også preg av dette: "Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg kommer og ser dere, eller er borte, så la meg få høre at dere står sammen i én ånd, kjemper med ett sinn for troen på evangeliet og ikke på noen måte lar dere skremme av motstanderne", Fil 1:27-28.
Det er dette "fellesskapet i Ånden" (Fil 2:1) som er menighetens styrke. Det er en skatt som menigheten må bevare. Det er dette felles sinn som gjør at de sammen kan kjempe den gode strid!
Da kommer vi til ordene i vår tekst. Her sier apostelen hva menigheten må legge vinn på for å bevare denne enhet. Han skriver: "Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det".
Det som bryter ned
Ved å legge vinne på slike ting skal menigheten unnfly alt det som er egnet til å bryte ned.
For å illustrere poenget kan vi sette opp en liste med motsetningene til alt det som menigheten skal legge vinn på. Altså: "det usanne, det avskyelige, det som er urett og urent, alt som fortjener vrede og spott, alt som er til sorg og alt som fortjener kritikk", alt dette er det vi skal holde oss borte ifra.
Vi som hører Herren til "gjør tjeneste ved Guds Ånd" (Fil 3:3), og da skal Ånden veilede oss til det gode. "Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis", 1. Kor 2:14. Slike kristne vil påberope seg "den kristne frihet" og fortsette i synden.
Men slik kan ikke Guds sanne menighet bygges. En forsamling hvor menneskene holder seg til det som er "avskyelig, urett og urent" trenger å høre Guds tydelige kall til vekkelse.
Fredens Gud
Vi skal med frimodighet holde framfor oss apostelens formaning idag: "Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det".
Resultatet skal være fred! "Så skal fredens Gud være med dere".
La oss glede oss over at det ennå finnes forsamlinger som gjør at vi kan si med Paulus: "Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede".
- Les mer: På fruktene skal treet kjennes
