"Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå", Mark 13:31.

Bilde: Avisutklipp (Telemarksavisa)

Bildet over er et fantastisk vitnesbyrd som minner oss om at Guds ord står fast.

Det er hentet fra et avisutklipp i Telemarksavisa, antakelig i 1999, og teksten taler for seg! Vi siterer her fra teksten:

"Brannmannen gjorde store øyne da han kom inn i den totalt utbrente leiligheten i Brevik. Flammer og varme på rundt 1000 grader hadde kremert alt innbo, men Bibelen var like hel!

Familien på tre reddet seg ut i siste liten fra den voldsomme boligbrannen natt til fredag.

Den sotete og utslitte brannmannen Ole Gunnar Kristiansen beundret i går formiddag det eneste som var reddet etter brannen, den sorte bibelen med gullskrift og gullstjerner. Under skinnpermen er de hvite sidene uskadet av den intense varmen.

- Da jeg så at ikke noen sider var skadet, fikk de gåsehud og tenkte på skriftordet "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå", sier Kristiansen til Telemarksavisa og siterer fra Lukasevangeliet, kapittel 21, vers 33".

Et troverdig vitnesbyrd

Hendelsen ble i undersøkt nærmere for hvor vidt brannmannens vitnesbyrd var troverdig eller ikke. Det følgende utdraget er hentet fra bladet «Tro og Fakta», nr. 2, 2000, Fredrikstad v/ Egil J. Eberson. Vi siterer fra dette bladet. Der stod det skrevet:

"På forsiden av ”Tro og Fakta” – bladet nr. 3, 1999, var det et foto av underbrannmester Ole Gunnar Kristiansen med en bibel i hendene. Etter brannen i Manalåsen 1c i Brevik, fant han boka i askehaugen – urørt av ilden… mens hele leiligheten med alt inventar var totalt utbrent… Begivenheten ble en sensasjon. Journalister møtte opp, både fra Oslos største aviser og fra dagspressen i Østfold og Vestfold.

- Men denne bibelen…hva var det med den? Kunne noe ved den forklare fenomenet? Disse spørsmål brant i hjertet da vi besøkte Linda Eriksen i Brevik.

Vi møtte henne en formiddag i februar 2000, i hennes nye rekkehusleilighet i Manalåsen 1c. Selve huset var eldre, men innvendig var alt fullstendig nytt. Mens vi står og beundrer interiøret, forteller en vennlig Linda hvordan brannen for vel ett år siden forvandlet alt hun eide til aske og ruin.

Brannen startet på natten, men hun og barna våknet i tide og reddet seg ut. Da brannvesenet kom, sto flammene 3-4 meter ut av vinduene. Og ifølge Ole G. Kristiansen, nådde varmen innvendig opp i over 1000 grader. Absolutt ALT i huset ble fortært. ”Det eneste som flammene ikke tok, var bibelen min”, sier Linda… idet hun rekker frem boken."

- Frykt ikke noe, den onde er beseiret

Vi siterer videre fra saken nevnt over:

"Rent høytidsstemt tar jeg imot det unike eksemplaret som jeg både hadde hørt om og skrevet om før. Og jeg tenker: - Er virkelig dette boken som flammene ikke rørte?! Jeg åpner den ærbødig og betrakter den nøye. Snart oppdager jeg et par saker, som helt fjerner tvilen. Det første er sidesnittet, som er preget av brannens svarte støv. Og det andre er brannlukten…som fremdeles tydelig kan kjennes! Hvert eneste blad i bibelen, skinninnbindingen, bokstavenes gullpreg, alle de pålimte forgylte stjernene…ja, alt sammen var 100% intakt – mens altså alt annet var tatt av flammene – også alle de andre bøkene i huset… selvsagt!"

I saken leser vi også at Linda Eriksen forteller:

"- Vel, jeg kan i hvert fall først bekrefte at denne bibelboken tilhørte min far. Han døde for 3 år siden. Og Bibelen var noe han verdsatte over alt annet. Stjernene utenpå hadde jeg dekorert for ham som barn…og da han gikk bort, skulle jeg arve bibelen.

Og at jeg skulle få beholde min kjære fars bibel… denne boken som ble bevart som et mirakel gjennom ilden… ja, hva annet kan jeg enn å ta det som en trøst fra min fars Gud – som en stadfestelse på det han sa til meg da han var hos oss: - Frykt ikke noe, Linda! Den onde er beseiret!"

Her er kilden for gjengivelsen av teksten i bladet "Tro og Fakta".

Daniels bok

Hendelsen minner oss om en bibelsk sannhet, som er at Herren Gud står over naturkreftene. Det er i hans makt å berge hvem han vil fra han vil.

I Daniels bok leser vi: 

"Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg brått opp. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visst, konge! Han tok da igjen til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring midt inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem. Og den fjerde ser ut som en gudesønn. Da gikk Nebukadnesar bort til døren i den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak, Abed-Nego, dere tjenere for Den Høyeste Gud, kom ut! - Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden", Dan 3:24-26.