Det er et velkjent prinsipp innenfor luthersk kristen tro at lov og evangelium må forkynnes klart. Men hva skjer når denne forkynnelsen blir et skjema?

Bilde: Unsplash

Dette spørsmålet er kanskje uaktuelt for de fleste menigheter i Norge, ettersom det sjelden forkynnes over formelen at "loven døder og evangeliet skaper liv". Spørsmålet er likefullt relevant fordi det ennå finnes den type forkynnelse som følger et forhåndsbestemt skjema, som er nesten identisk fra gang til gang.

Dag Risdal var en forkynner som var grunnfestet i den lutherske troen, men som hadde en dyp åndelig innsikt i frafallet fra sann og levende tro, som gjorde seg gjeldende i slutten av forrige årtusen - og som idag ikke er mindre aktuelt. Han hadde et blikk for å se inn i det skjulte frafallet i konservative kristne kretser, der hvor alt synes å være i skjønneste orden. 

Det gjør hans forkynnelse særlig relevant for den type menigheter som roser seg av å være konservative og bibeltro. 

 

Guds ord knuser og bygger opp

I boken "De gamle stier" (1999) skriver Dag Risdal blant annet følgende: 

"Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, lik en hammer som knuser berg? (Jer 23,29). Skriften bruker sterke ord om denne Guds kraft i Ordet og i evangeliet (Rom 1,16). Det som jeg ikke får gjort ved Guds ord i Guds rikes arbeid, det får jeg ikke gjort i det hele tatt! - Guds ord er å ligne med en ild (som brenner) og en hammer (som knuser).

I en tid da mange mister troen på Guds ord og trekker inn andre erstatninger, kan det være nødvendig at Guds Ånd gir oss en fornyet tillit til Ordet (...)."

Så langt skulle nok de fleste være enige, av de som bekjenner en konservativ kristen tro.

 

Vi må tale som Guds ord!

Men her kommer forfatteren til et viktig poeng. Han presiserer det følgende: "Viktig er at forkynnelsen ikke blir skjematisert."

Poenget her er vi som bibeltro kristne må forkynne som Guds ord. Dette kan hindres av den "rettroenhet", som innebærer at forkynnelsen må følge en erke-luthersk formel hvor forkynneren demonstrerer en evne til å radbrekke enhver bibeltekst inn i en stram formel for "lov og evangelium". Dette kan tidvis være nokså krampaktig.

Dag Risdal skriver om dette: "Lar vi Guds ord være Guds ord, og taler vi som Guds ord (1. Pet 4,11), skal nok tilhørerne få møte lov og evangelium i det som forkynnes!" Og han legger til: "Det hele avhenger av den åndsmakt som er i budskapet. Når Ordet forkynnes "med Ånds og krafts bevis" (1. Kor 2,4), vekkes samvittigheten hos dem som hører".

Kanskje vi kan si det slik: Det er forskjell på å tale "om Guds ord" og å tale "som Guds ord"! Det er forskjell på å beskrive et brød, og å dele ut et brød. 

• Les mer: Intellektualismens avvei

 

Å tale til vekkelse

Altså møter vi en nød for et usynlig frafall, i Dag Risdals forkynnelse. Det er som om han  peker inn imot en forkynnelse som bare når inn til intellektet, mens hjertets tanker og råd slett ikke blir avslørt.

Han skriver om dette: "Er det åndsmakt i Ordet, kan det skje ved ett og samme budskap, at de ubotferdige kommer i åndelig nød, og de som hungrer etter nåde, blir frigjort i Kristus."

Og her siteres Carl Fredrik Wisløff: "Men denne hemmelighet av lov og evangelium hører til de Guds Ånds hemmeligheter som vi aldri må driste oss til å tro at vi gjennomskuer og forføyer over. Guds Ånd bruker Ordet som han vil. Det evangeliets ord som trøstet den ene i hans forferdelse og anfektelse, ble kanskje for en annen det stikk i samvittigheten som fikk ham til å tenke på sin synd og sitt ansvar overfor Gud."

 

Åndens sverd

En kan kanskje si at den skjematiske forkynnelsen av Guds Ord, uansett hvor luthersk den utgir seg for å være, blir som et sløvet sverd.

Den som forkynner skjematisk, vil nemlig kunne "slipe" ordet, slik at det passer i en forhåndsbestemt form, som kanskje ikke gir rom for å "tale som Guds ord". 

Dette poenget kan belyses av et siste sitat fra Dag Risdal, i fra innledningskapittelet til boken "De gamle stier". Han skriver: "En av våre forkynnere sier treffende: 'Hemmeligheten med vekkelsens Ånd opp gjennom kirkehistorien, er at Åndens sverd først må ha gått gjennom deres hjerte som forkynte'."