Einar Lundby: Lev i lyset hver dag

    Einar Lundby: Lev i lyset hver dag

    Einar Lundby var en kjent norsk forkynner og sjelesørger. En av hans bøker er andaktsboken "Leve i lyset". 

    Bilde: Unsplash

    Vi gjengir her en av andaktene i denne boken, som har tittel: "Åndelig klarsyn". Den begynner med følgende bibelvers:

    "Det er øyet som gir legemet lys. Når ditt øye er friskt, er hele ditt legeme lyst. Men er øyet sykt, er også ditt legeme mørkt. Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke! Er nå hele ditt legeme lyst og ingen del av det mørkt, da blir alt lyst, som når en lysende lampe skinner på deg", Luk 11:34-36.

    Einar Lundby skriver så:

    "Vårt øye er innfallsporten for lyset utenfra. Hvis vi mangler øyne eller vårt øye er sykt, nytter lyset oss intet om det er aldri så sterkt og aldri så nær. 

    Slik er det også med Kristus som skal være vårt åndelige lys. Mange mennesker unnskylder sin vantro med at de aldri har sett noe til Gud, derfor kan de heller ikke tro på Ham eller regne med hans eksistens.

    Her viser Ordet i dag hvor farlig det er å stole på våre begrensede sanser, vår logikk iberegnet, når vi skal avgjøre dette skjebnesvangre og alvorlige spørsmål om Guds eksistens. Likeså lite som en blind kan uttale seg om lyset og dets natur, likeså lite kan en uomvendt se Kristus eller uttale seg om Hans vesen. Om du ikke ser Gud, må du ikke trekke den skjebnesvangre slutning at altså er Han heller ikke til.

    Det er to betingelser for at du kan se en person: Først må du befinne deg på det sted hvor vedkommende er nærværende. Dernest må du ha øyne som kan se ham. Har du noensinne befunnet deg på det sted hvor Gud er nærværende? Går du i kirke eller forsamlinger? Hører du eller leser du Guds ord? Da har du nemlig sjanse til å se Ham - NB! dersom ditt øye er friskt.

    Men hva er det da i veien med mitt øye? spør du.

    En ung fotballspiller som var blitt en kristen, forsøkte å vitne for sine kamerater på fotballplassen. De gjorde jo - som vanlig er - narr av ham, og en sa noe som alle syntes var helt avgjørende:

    "Ingen av oss har sett denne Gud som du taler så mye om."

    Gutten ble imidlertid ikke svar skyldig. "Er det noe rart, da", sa han, "så mye skitt som dere har i øynene". 

    "Salig er de rene av hjertet", sier Jesus, "for de skal se Gud".

    Gud er Gud om alle land lå øde. Gud er Gud om alle mann var døde.

    En annen venn av meg sa det litt annerledes. "Jeg trodde det var intelligensen min som gjorde at jeg ikke kunne på Gud, jeg", sa han, "inntil jeg oppdaget at det var synda mi".

    Men hvorledes skal da jeg få mitt øye renset så jeg kan se sannheten i Guds ord og kristendommen?

    Gå inn i lyset med hele ditt liv. Prøv å gå til en kristen som du har tillit til. Ta fram, som for Guds ansikt, alt det du har gjemt unna og skammer deg ved, så skal du kanskje begynne å ane noe om hvorfor du ikke har sett Gud før. Du har nemlig ikke sett deg selv. Du har laget et idealbilde av deg selv som du til slutt har begynt å tro på. Og med det idealbildet er i grunnen alt såre vel.

    Da jeg for første gang skriftet mine synder i en kristen venns nærvær - sa alt akkurat som det var, da gikk det for første gang i mitt liv opp for meg at jeg visst ikke var så utmerket som jeg alltid hadde gitt utseende av og derfor til slutt var begynt å tro på selv. Da ble jeg for første gang en avkledd synder.

    Da fikk jeg også bruk for en som har tatt på seg syndene mine. Jeg fikk lov å legge både min fortid og fremtid på Kristus, og så måtte jeg passe på hver dag å slippe hans lys inn i livet mitt - så ingen krok ble liggende i mørke.

    Hvilket lys er det jeg da må slippe inn? Hans ords lys. "Den som har mine ord og holder dem (dvs. innretter seg etter dem), han er den som elsker meg, og ham skal jeg åpenbare meg for", sier Jesus. Når jeg begynner å følge Hans ord, tro Ham at Han har frelst meg fra syndene mine og vil gi meg kraft til å seire - og så hver dag bringer mine nederlag fram i lyset ved å bekjenne dem, ja, da blir mine øyne stadig klarere. Det som til å begynne med ikke var så farlig, det blir nå en synd for meg som jeg må oppgi for ikke å miste mitt himmelske syn. 

    Lev i lyset hver dag. La ingen synd eller ulydighet bli stående uten å bli bekjent. Da vil du se Gud klarere for hver tid og slippe å leve et teoretisk kristenliv med en teoretisk frelser. Vel vil du måtte inn i trosprøvens mørke steder, men da skal du bare stanse, hvile og vente til Gud igjen fører deg ut i lyset. Så skal det bli sant også for deg: at den rettferdiges vei er som et stort lys. Det blir klarere og klarere inntil høylys dag."