I sjelevinner-tjenesten: Helbredelse ved bønn og salving

    I sjelevinner-tjenesten: Helbredelse ved bønn og salving

    En god bok om helbredelse i kristen sammenheng er skrevet av forkynner Johannes Daasvand. Den har tittel "I sjelevinner-tjenesten. Helbredelse ved bønn og salving". Boken er fra 1954, men er høyaktuell idag.

    Bilde: Unsplash

    Det er en kort bok, egentlig kun et hefte, som har fire deler.

     

     

    1) Villfarelse om helbredelse

    I boken til Johannes Daasvand fokuseres det på at helbredelse den siste tid (som da var på 1950-tallet) var kommet på agendaen i form av dagspressen, kristelige blad, og generelt i samtaler mennesker i mellom. 

    Bokens forfatter mener at vi som kristne skal være glade for at temaet helbredelse blir aktualisert.

    Temaet er igjen på en særlig måte blitt aktualisert innenfor den kristne menighet i Norge, blant annet gjennom boken til Oddvar Søvik "Gud helbreder også idag", samt gjennom Olof Edsingers bok om behovet for at kristne i noen tilfeller kan trenge å bli løst fra demoniske krefter. 

     

    Nødvendigheten av å prøve åndene

    Han legger til: "De troende formanes i Skriften til å 'prøve åndene, om de er av Gud', og til å 'dømme om de forskjellige ting'. 1. Joh 4:1 og Fil 1:10. Det fins nemlig ingen sannhet i Skriften som ikke djevelen søker å etterlikne og forfuske. 

    Som fordum Egyptens trollmenn etterliknet Guds undere som skjedde ved Moses, har evangeliets svorne motstander også idag sine redskaper, som ved satanske krefter kan etterlikne Guds kraft. Skal vi kunne skjelne mellom det ekte og det falske, mellom det som er av Gud og det som er av Satan, mellom 'Guds dypheter og Satans dypheter', så må vi bli kjent med Skriftens sammenhengende lære om de forskjellige ting."

    Kort sagt er det et sterkt alvor som ligger under denne boken: en anerkjennelse av de forførende krefter som omgir, og stadig forsøker å trenge inn i, den kristne menighet. 

     

    Vi må vokte oss for svermeriske bevegelser

    Daasvann skriver: "Dersom vi skal kunne hjelpe det moderne menneske av idag i dets mange problemer, så må vi ikke 'la oss kaste og drive om av ethvert lærdsoms vær', Ef 4:14, men be om den Hellige Ånds lys over Ordet."

    Herunder advarer han imot svermeriet som preger mye av kristenhetens omfavnelse av temaet helbredelse. Han trekker blant annet fram egne erfaringer fra et helbredelsesmøte som han var til stede på i New York, USA, men hvor han måtte erkjenne at det hele var et sørgelig skuespill å være vitne til. Han skriver:

    "På relativt kort tid ble de alle sammen ekspedert på denne måten. Men vi som satt tett ved og så det hele, vi så ikke noen som ble helbredet, ikke en eneste. De krykkeløse ble hjulpet ned av kjærlige hender. Å være vitne til dette skuespillet var for meg som en sjelslidelse. Og det verste av alt var det som ble sagt til de sjuke til slutt. Hun sa det om lag slik: 'Dersom du nå ikke er frisk, så er det din egen skyld. Det er enten synd eller vantro hos deg, som hindrer helbredelsen din'.

    Så fikk de stakkars sjuke også dette å bære på i framtida, ved siden av sin sjukdom. Lik Jobs trøstere påsto hun at om deres gudsforhold bare var i orden, så ble de nok helbredet."

     

    Djevelen plagierer det ekte

    Daasvand understreker at helbredelsesunder også kan skje på slike steder, hvor det slett ikke er tale om Guds Ånd. Det står jo skrevet: "Og hans komme skjer, etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og undere, med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst", 2. Tess 2:9.

    Han avslutter denne delen med å påpeke at "når djevelen vil ødelegge eller gjøre en bibelsk sannhet uskadelig, så får han ofte en eller annen person eller retning til ensidig å overdrive den. Vil han han svekke den velsignede sannhet om Herrens gjenkomst, får han noen til, stikk imot Guds ord, å fastslå dagen og timen for hans komme (...) 

    Sannheten om vårt forhold til den Hellige ånd er for mange blitt forkvaklet ved at somme retninger har holdt fram visse deler av den på bekostning av den hele sannhet. Tungetalen er nevnt som et sikkert kjennemerke på åndsfylde, og denne gaven er kommet i første rekke, mens Skriften setter den nederst blant nådegavene (...)

    Slik er det også med sannheten om guddommelig helbredelse. På den ene siden er denne velsignede og livsberikende sannhet ikke holdt fram i forkynnelsen og derfor heller ikke blitt praktisert i den utstrekning som den burde, og blitt til stort tap for den sjuke mellom oss. På den annen side er den blitt reklamert med på usømmelig og ubibelsk måte".

    I de resterende delene av boken går han derfor videre til å legge ut hva som er en bibelsk måte å forholde seg til temaet helbredelse.

     

     

    2) Bibelens tale om helbredelsesunderet

    I denne delen går boken gjennom Bibelens vitnesbyrd om helbredelser, samt den betydning helbredelse hadde i de første århundrene etter den kristne kirkens begynnelse, og fram til idag.

     

    Helbredelser på Jesu tid

    Han skriver: "Leser vi det nye testamentet, ser vi straks at helbredelse av sjuke var ganske alminnelig under Frelserens virksomhet." Her viser han til blant annet Matteus-evangeliet.

    Han understreker at helbredelsene hadde en funksjon i å vise at Jesus er Messias: "Nå påviser Matteus at Jesus i de minste detaljer svarer til det Messias-bilde som profetene hadde tegnet, også når det gjelder spørsmålet om hans guddomsmakt til å helbrede sjuke folk. (...) Disse helbredelser var ikke tilfeldige, men stadige. De var ikke unntagelser, men regel. Han avviste aldri noen, men helbredet alle. (...) Og han er ennå den samme, sier en forfatter".

    Han viser blant annet til det følgende: "Det heter fra den store folkevekkelsen i Galilea: 'Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet', Matt 9:35."

    "Vi ser av det som nå er nevnt som bruddstykker fra evangeliene, at helbredelse av sjuke var helt alminnelig på Jesu tid. Det hørte organisk med i evangelie-forkynnelsen. De eneste som ikke fikk hjelp for sine legemlige lidelser, var de som ikke trodde. 'Han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for dere vantros skyld', leser vi, Matt 13:58.

    Det er alvorlige og sjølvransakende ord også til oss i dag."

     

    Helbredelser i aposteltiden

    Johannes Daasvand skisserer betydningen av helbredelser i aposteltiden. Han skriver: "Vender vi oss så til aposteltiden, finner vi at Herren Jesus ga den samme helbredende kraft til sine apostler, som han sjøl hadde. Allerede før pinsen leser vi følgende om de tolv som Herren sendte ut: 'Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg, og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke og helbredet dem', Mark 6:12-13."

    Heretter demonstrerer han en rekke undere som skjedde ved apostlene. Han legger til: "Det var ikke bare ved apostlene at disse helbredelses-undre skjedde. Nådegavene ble benyttet, se 1. Kor 12:9, og de eldste skulle komme sammen og be for de sjuke, uansett om de hadde denne spesielle nådegave eller ikke (...), Jak 5:14-15".

     

    Helbredelser etter aposteltiden

    Han skriver videre: "Vi har sikre vitnesbyrd fra denne tiden, som klart syner oss at helbredelse ved bønn i Jesu navn ble praktisert i den troende menighet også etter apostel-tiden. Jeg siterer følgende etter pastor Peder Olsen i hans bok: Helbredelse ved bønn, Lutherstiftelsens forlag: 'I de første århundrer i kirkens historie ble helbredelse ved bønn praktisert meget. Selv en så kritisk historieforsker som Harnack fremholder at de 2 første hundreår og kanskje også det 3dje, ble helbredelser ved troens bønn utøvd med stor framgang av menigheten og dens tjenere'.

    Så siterer forfatteren uttalelser av Justin Martyr, Origenes, Tertullian m.fl., som alle slår fast at helbredelse ved bønn var alminnelig kjent og praktisert i de første århundrer etter Kristus."

    Han skriver også: "Det kan påvises at denne velsignede sannhet har vært praktisert ned gjennom kirkens historie like til idag."

     

     

    3) Bibelens lære om helbredelse i den kristne menighet

    I bokens tredje del forsøker forfatteren å sammenfatte Bibelens lære om helbredelse, så langt som han "har lys og erfaring" over disse ting. Han skriver: "Luther sier noe slikt som dette: Skal vi finne ut Skriftens lære om en sannhet, så må vi ta med alt som sies om den." Dette er det Johannes Daasvand forsøker å oppnå gjennom dette heftet. 

    Her skisser forfatteren fire underpunkter, som strukturerer kapittelet:

     

    a) Gud kan helbrede plutselig og fullstendig, idag som før

    Forfatteren av heftet vitner om at han selv hører til blant de som har opplevd sannheten om at Gud kan helbrede plutselig og fullstendig, idag som på Jesu tid. Han viser også til flere vitnesbyrd fra sin egen samtid.

     

    b) Gud helbreder gradvis

    Her skriver han: "Jeg har talt med flere som har helbredelsesgaven. De sier at i mange tilfeller skjer helbredelsen på den måten at sjukdommen 'får en knekk' fra den stund at den sjuke blir behandlet etter Jak. 5. Den sjuke bedres gradvis til han eller hun er helt frisk. Sjøl har jeg vært vitne til det flere ganger."

    Her viser han også til eksempler fra Bibelen, og nevner spesielt Mark 8:22.

     

    c) Gud helbreder ved hjelp av lege og medisin

    Under dette punktet viser forfatteren til at Lukas selv var lege. Paulus nevnte også en slags "medisin" for sin medarbeider Timoteus, ettersom han sa det følgende: "Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mage og for dine jevnlige sykdommer", 1. Tim 5:23.

    Her viser også Johannes Daasvand til den kristne legen Einar Lundby, som skrev det følgende: "Da jeg som ganske ung kristen begynte å møte opplevelser av Guds allmakt, komet jeg i den forferdeligste anfektelse angående min legegjerning. Jeg så jo at Gud kunne helbrede hva som helst, og jeg fikk derfor til slutt den oppfatning at det var ren vantro å fortsette å gi pasientene kur og medisiner. - -

    Etter lang bønnekamp om lys, fikk jeg klart for meg at jeg måtte reise til Oslo for å søke råd. Allerede første aften kom jeg i selskap med en ung engelsk pastor. Etter at jeg hadde lagt fram for ham mine tvil - om jeg skulle fortsette min praksis i stedet for å stole på Guds allmakt - var han stille et øyeblikk. Så sa han: 'Det var bare én gang Jesus gikk over Genesaretsjøen. De andre gangene brukte han båt'. Dermed var jeg løst fra mitt enten-eller."

    Videre leser vi: "Gud helbreder både ved overnaturlige inngrep og ved naturlige legemidler".

     

    d) Gud nekter helbredelse, av grunner som vi ikke forstår

    Det siste underpunktet understreker at vi ikke har noen garanti ifra Bibelen om at den som er syk alltid vil få bønnesvar i form av helbredelse. Her nevnes Timoteus med hans "jevnlige sykdommer", Paulus med sin "torn i kjødet" nevnes, og en person ved navn Trofimus blir også nevnt (2. Tim 4:20).

    Daasvand skriver det følgende om hvorfor det også kan skje at mennesker ikke blir helbredet, selv når de søker helbredelse i den kristne menighet, som angitt ved de bibelske eksempler. Han skriver: "Vi forstår det ikke. Stundom aner vi litt, men vi må overlate det til Herrens visdom å bestemme for oss her, som ellers i livet. Å påstå at det er på grunn av synd eller vantro, det har jeg ingen rett til. De fineste kristne som jeg har møtt i mitt lange liv, de har jeg ofte møtt på smertens leie."

    Det nevnes her at en del av de menneskene som har hatt nådegave til selv å helbrede andre, i en del tilfeller selv har vært hardt prøvet av sykdom. "Tør noen påstå at disse var sjuke p. g. a. synd eller vantro?"

     

     

    4) Sjelesorg ved sykesengen

    Dette kapittelet utgjør en viktig del av boken, så her siterer vi starten av kapittelet: 

    "Dersom disse linjer blir lest av noen som er sjuk, vil jeg få gi deg noen ord av presten H. C. Andersen, som jeg helt underskriver: Han sier: Står intet bevisst mellom deg og Gud og du likevel er sjuk og lidende, så bli bare stille for Herren. Han har sagt: "Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye," Salme 32:8. Derfor, gir Gud deg visshet under bønn at han vil helbrede deg, så husk at han er mektig til å reise deg opp og så vil Guds Ånd opplyse deg om hva du har å gjøre. Dersom han leder deg til å stole på ham for overnaturlig utfrielse, så tro ham. Gjør han deg fortrolig med å benytte et menneskelig instrument eller middel, så ta det som fra ham. Skulle han lede deg til å bli behandlet i følge Jak 5:14-15, så lyd Gud.

    Det er Herren sjøl som bestemmer helbredelsesmåten. For oss er det å tro og lyde. "Hva han sier dere, det skal dere gjøre", Joh 2:5.

    Skulle du etter å ha søkt befrielse fra sykdommen ikke erfare noen utfrielse, så husk, min lidende venn, at det er intet tegn på liten tro eller urett forhold til Gud, men at Gud har bestemt noe annet for deg, og da vil han "understøtte deg på sykesengen", Salme 41:4.".

    Videre har kapittelet følgende underoverskrifter:

     

     

    Du kan lese hele boken gratis på Nasjonalbibliotekets nettsider: