Misjonær: Onde ånder er også høyst reelle i vårt folk

    Misjonær: Onde ånder er også høyst reelle i vårt folk

    Å få oss til å tro at onde ånder ikke finnes er et av de beste sjakktrekkene Satan har gjort, sier misjonær Eivind Sætre.

    Bilde: Unsplash

    Dette kommer fram i en sak i den kristne avisen Dagen.

     

    Bilde: Facebook / Dagen.

     

    Eivind Sætre har tidligere vært misjonær i Indonesia og senere pastor i NLM-forsamlingen Salem i Bergen.

     

    - Dette er ekte krefter

    Han forteller blant annet (omsatt):

    - Alt av ondskap i verden, alt av sykdom, lidelse og død har et varemerke fra den onde. I han har de urene åndene sitt opphav. Derfor er målet deres å fremme hans sak; å fremme ondskap i verden.

    I saken kommer det fram hvordan det å være under innflytelse fra en ond ånd kunne arte seg på misjonsmarken. Det er tale om tydelige manifestasjoner på at åndskrefter fysisk herjer i kroppen på den som er rammet, og det kan gjerne forløses ved en tydelig utfrielse fra de onde åndene i Jesu navn. I Norge er demoners virksomhet like reell, men deres innflytelse ligger ofte mer i det skjulte - på den måten at de onde åndene ikke nødvendigvis "avslører seg" gjennom tydelige manifestasjoner.

    Eivind Sætre forteller til avisa Dagen at onde ånder i vår kultur typisk spiller på angst, stress og depresjon.

    Han gir også uttrykk for et hjertesukk om at det i Norge sees på som overtro, når vi taler om at demoner er høyst virksomme og nærværende også hos oss. Han sier til Dagen om dette (omsatt):

    - Det blir stort sett forstått som overtro. Det mener jeg er feil. Dette er ekte krefter. Å få oss til å tro at det ikke finnes onde ånder, er et av de beste sjakktrekkene Satan har gjort.

     

    Et åndelig tomrom blir ikke stående tomt

    I en sak fra flere år tilbake uttalte også Eivind Sætre seg om temaet onde ånder i avisen Dagen. Den gang var temaet knyttet oppimot psykiatri.

    I den saken kom det fram hvordan onde ånders manifestasjoner er vanlige i Indonesia, noe som blant annet kan ha sammenheng med en mer åpenlys avgudsdyrkelse og okkult praksis der. Blant annet vises det til "fedredyrkelsen", altså at man ber til sjelene av sine avdøde slektninger. Dette er en okkult praksis som åpner for kontakt med onde ånder.

    Eivind Sætre uttalte i denne saken en forventning om at vi i Norge vil få erfare at mennesker i økende grad åpner opp for onde ånders innflytelse, i takt med at kristen tro og praksis mister sitt fotfeste. Han sier om dette: 

    - Jo mer kris­ten­dom­men for­svin­ner ut av sam­fun­net desto mer vil vi få de samme ut­ford­rin­ge­ne her. 

     

    Det tomme huset

    Avslutningsvis kan vi her nevne et bibelsk forbilde som underbygger bekymringen som Eivind Sætre satte ord på for mange år tilbake. 

    Dette forbildet finner vi i Jesu tale om hva som skjer når en ond ånd farer ut av et menneske, men hvor "huset" får stå tomt (Matt 12:43-45). Det står skrevet:

    "Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset ledig, feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første. Slik skal det også gå denne onde slekten".

    I Norge har kristendommen med sine tankebygninger fått dominere grunnen. Når disse bygninger og murer rives ned, så åpnes det opp for urene åndskrefter også her hos oss. Det er en åndelig realitet som vi kristne trenger å ta inn over oss!