Det følgende vitnesbyrdet er å finne i boken "De skal drive ut onde ånder" av Derek Prince.
Bilde: Unsplash
Et kristent hjem
"Mine foreldre er gudfryktige, gjenfødte kristne. Som profeten Samuel var jeg innviet til å tjene Herren fra min unnfangelse. Mine foreldre lærte meg sannhetens vei fra jeg var liten. Da jeg var 4 år gammel, sto jeg og prekte til min familie eller andre som ville lytte til meg. I mine tidlige år var hjertet mitt følsomt for alt som hadde med Gud å gjøre, og jeg var alltid snar til å be og omvende meg når jeg hadde gjort noe galt mot Gud eller mennesker.
Mine dyrebare foreldre lærte meg å vandre på Guds veier så godt de kunne, men de gjorde en stor feil, fordi deres kirkelige tradisjon ikke lærte dem at okkult engasjement var mye verre enn deres tradisjonelle 'du skal ikke'."
- Les mer: Hva er trolldom og okkultisme?
Bestemors spøkelseshistorier
"Å lese tegneserier på søndag, gå på kino når som helst, eller å se gjennom fingrene med drikking eller røyking var utenkelig. Men de kunne ikke drømme om at å la meg få lytte til min bestemors spøkelseshistorier, ville føre meg inn på en smertefull vei som skulle vare i over 20 år.
Første gang jeg kom i kontakt med min bestemors historier var i 7-årsalderen. Fra da av var det ikke noe som interesserte meg mer enn å studere det okkulte. Radioprogrammer fra 40 og 50-tallet, som Inner Sanctum (Lønnkammeret), the Shadow (Skyggen), og The Whistler (Fløytespilleren) fengslet meg, og da TV-en kom, ble det til min store glede at det ble vist alle mulige slags skrekkfilmer og programmer. Da jeg kom i sjette klasse, var Edgar Allen Poe min favorittforfatter. En ungdsomsleder fra en baptistkirke hadde fortalt meg om Poes forfatterskap etter et Halloween-selskap i kirken."
Gjorde okkulte ritualer ubevisst
"Da jeg var 11 år ba jeg, i et av mine mange raserianfall, Gud om å gå ut av mitt liv og la meg være i fred. Jeg kjøpte ukentlig, og noen ganger dalig, små dyr for å torturere dem til døde (Dette var rene tvangshandlinger. Flere år senere fant jeg ut at dette var en integrert del av heksekunst). Så merkelig det enn høres, elsket jeg dyr og ønsket å bli veterinær.
Av og til kunne jeg gå bort til kristne ledere og fortelle dem at jeg hatet dem. Ingen form for oppdragelse, ord eller pisk, kunne legge bånd på meg. Opprør og et fullstendig hat mot Gud, kirken, kristne, skolen og all autoritet, spesielt min mor og far, styrte deler av min personlighet. Den andre delen av meg lengtet etter å være snill og kjærlig."
- Les mer: Saker om okkultisme på Såkornet.no
Ble født på ny
"I en alder av 25 år fikk jeg til slutt lære Jesus å kjenne som min Frelser. Selv om Gud grep inn og jeg ble født på ny, var forholdet til mine foreldre veldig dårlig. Jeg elsket dem på grunn av Jesus, men jeg kunne ikke oppføre meg ordentlig overfor dem i mer enn en time. Etter en kort tid sammen, kom sinne og hat til overflaten, og min elendighet spredte seg til alle rundt meg. Jeg prøvde å undertrykke mine innvendige spenninger, men de avslørte seg gjennom trang til alkohol og mat. Jeg var 171 cm høy og veide 99 kilo.
Var jeg virkelig frelst? Ja! Ja! Ja! Jeg kunne gråte i timevis over fortapte sjeler, lære bibelvers utenat, vitne og undervise i ordet. Det som var tragisk, var at ingen hadde fortalt meg at ESP, Ouija-brett, og bøker om overnaturlige fenomener var forbudt for meg som troende. Derfor underviste jeg om dette til min ungdomsgruppe i baptistkirken, og vekket dermed opp i dem den samme avgudsdyrkelse og trolldom som min bestemor hadde vakt opp i meg mange år tidligere."
- Les mer: Hvordan blir jeg en kristen?
En lydig mann advarte meg
"Men priset være Herren! En dag da jeg fortalte en medtroende om ESP, ba han meg om å slutte med det, fordi Skriften advarte mot det. Å, hvor jeg takker Gud for den mannen! Hans enkle advarsel hjalp meg til å begynne på veien mot utfrielse.
Fordi jeg ønsket å adlyde Herren, kuttet jeg all kontakt med den sataniske verden. Det var en god begynnelse, men det jeg virkelig trengte var å forsake Satan helt og fullt og bli utfridd fra de onde åndene som hadde tatt bolig i meg på grunn av min interesse for det okkulte."
Plaget av onde ånder
"Hvordan visste jeg at jeg hadde onde ånder? Den dagen jeg sluttet å flørte med Satan og begynte å adlyde Guds ord, ble min indre frykt og mine problemer verre. Sinnet og hatet vokste. Både natt og dag begynte jeg å få hallusinasjoner som fremstilte den Jesus jeg elsker på den mest nedverdigende måte. Selv om jeg var lykkelig gift, kunne jeg ikke kontrollere mitt problem med masturbasjon. Min største plage var at jeg hadde en homoseksuell tendens. Jeg ga aldri etter for den, men måtte stadig kjempe mot den. Jeg hadde forferdelige tanker om å være sammen med menn og ønsket å kle meg som en kvinne. Når jeg var alene kunne denne ånden manifestere seg og jeg fikk feminine trekk.
Jeg hatet og avskydde dette av hele mitt hjerte. Jeg ba, bekjente og prøvde å korsfeste kjødet, men uten å være klar over at mine problemer hadde gått forbi det jordiske, forbi det sjelelige og inn i det demoniske (se Jak 3:15). Jeg hadde to kilder i meg: Den ene velsignet mennesker, elsket Gud, og lengtet etter å tjene ham. Den andre tilsmusset meg med urene tanker og begjær, spottet Jesus og forbannet de hellige. Jeg ville gjerne ha betrodd alt dette til en som kunne ha hjulpet meg. Men ingen jeg kjente hadde makt til å ta seg av mine problemer, ikke engang lytte til dem. Derfor måtte jeg holde det for meg selv så godt jeg kunne."
Utfrielse
"I desember 1969 fikk min kone og jeg høre om utfrielsestjenesten. Da det ble nevnt at kristne kunne ha demoner, protesterte jeg ikke. Min ånd hoppet av glede, fordi jeg visste at jeg hadde funnet svaret på mine problemer. En broder i Kristus betjente meg og befalte åndene om å forlate meg. Jeg følte bokstavelig at de beveget seg opp fra magen og ut gjennom munnen med sukk og stønn.
Siden den dagen har jeg aldri vært plaget med masturbasjon, og alt hat og sinne har forsvunnet. Nå kan jeg være sammen med min mor i timevis, uten at det blir noe bråk. Jeg kan faktisk gi henne en kjærlig og medfølende klem."
Her avslutter vi vitnesbyrdet. Det står også i boken at vedkommende opplevde demoniske plager også i etterkant. Men da forstod han at "okkulte synder måtte bekjennes og forsakes med navn". Det gjorde han, og han erfarte at den påbegynte utfrielsen nå fortsatte, mens han var for seg selv på en kjøretur. Flere onde ånder kom ut, og han kunne kjenne den usigelige friheten i etterkant. Vitnesbyrdet avslutter slik:
"Siden den gang har mitt åndelige liv utviklet seg raskt. Min tid og mine krefter kan nå rettes mot en fruktbar tjeneste i stedet for stadig å måtte undertrykke begjær og tanker som truet hele min eksistens. I tillegg har Herren ført meg fra 99 kilo til lykkelige 70. Priset være Herren! På grunn av Jesus er jeg renset og satt i frihet."
