"Kom, jeg skal vise deg hvordan den store skjøgen får sin dom, hun som troner ved de veldige vann (...) hennes horeliv har vært som berusende vin for dem som bor på jorden. (...) Der fikk jeg se en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr. (...) Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av hedensk styggedom og all slags urenhet fra hennes utukt. På hennes panne stod skrevet et navn med skjult mening: «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden.»", Åp 17:1-5
Bilde: Unsplash
Det er et voldsomt perspektiv i lag med en dramatisk språkbruk som møter oss her i starten av Åpenbaringsbokens 17. kapittel. Men hva mener Bibelen egentlig med denne skjøgen som bærer navnet Babylon?
Den store kamp
Vel. Det handler dypest sett om den store kampen mellom Gud og hans fiende - på det tidspunkt hvor denne kampen topper seg. Djevelen kalles i Bibelen for "denne verdens fyrste". I den siste tid før Jesus kommer igjen skal denne grusomme fyrste få stor makt. Hans rike skal være et forførelsens rike hvor hedensk religion får et stort nedslagsfelt.
For oss kan det høres voldsomt ut at det som går ut av gullbegeret kalles "hedensk styggedom". Det er jo ikke særlig diplomatisk språkbruk. Grunnen til ordvalget er at det er Gud selv som taler, gjennom den profeti som Jesus gav til apostelen Johannes.
Og i Guds øyne er all gudsdyrkelse som ikke ærer den eneste levende Gud, Herren, å se på som avgudsdyrkelse. For Gud er en nidkjær gud! Det første bud sier om dette: "Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud", 2. Mos 20:3-6.
Det er avgudsdyrkelse og all slags annen urenhet som kjennetegner det forførende riket i endetiden. Vi leser jo at endetidens mennesker lar seg beruse av den "hedenske styggedom og all slags urenhet" som går ut av skjøgens gullbeger. Det er med andre ord et voldsomt frafall ifra sann og ren kristen tro.
En uren innflytelse
Det må påpekes at denne skjøgen (eller sagt med andre ord: horen) ikke er et menneske, men snarere kan betraktes som en åndsmakt. En åndsmakt kan defineres som noe som her i verden utøver en makt eller innflytelse over mennesker, men som dypest sett har sin bakgrunn i onde ånders virksomhet.
Tankebygninger som tramper ned Guds Ords sannhet vil være et eksempel på dette (2. Kor 10:4-5). Disse tankebygningene bæres fram av mennesker - men fordi det er onde ånder som har virket disse tankene, så er det hele dypest sett Guds fiendes våpen - som han bruker i striden mot Gud for å "stjele, drepe og ødelegge" mennesker som er skapt og elsket av Gud (Joh 10:10).
Vi kan kjenne på en voldsom protest imot både budskapet og språkbruken i Åpenbaringsboken. Menneskelig talt er dette naturlig. Men i Bibelen møter vi jo nettopp den Gud som har sagt at hans tanker er høyere enn våre tanker. Ja, så fjernt ifra vår måte å tenke på er Bibelens profetier om endetiden, at de fleste (mange kristne inkludert) slett ikke vil høre snakk om hva Guds ord har å si oss på denne fronten.
Vi må undre oss over ordene i teksten over, men samtidig huske at dette er en åpenbaring som Jesus selv har overlevert til apostelen Johannes.
"Babylonismen"
I boken "Daniel. Profet og troskjempe. Hovedtanker i Daniels bok" skriver Dag Risdal:
"Vi må regne med at en demonisk innflytelse - en antikristelig åndsmakt - vil forsøke å erobre oss alle, særlig når det nærmer seg endetiden. Som kristne kan vi komme under innflytelse av andre åndsmakter gjennom det vi leser, hører forkynt, eller det vi samtaler om, eller uttenker av eget fornufts- eller tankeliv (Jes 55:8-9).
Den åndsinnflytelsen som kommer fra Satan vil ta Bibelens autoritet bort fra oss. Den gjør at Bibelen ikke lenger blir troverdig. Bibelens autoritet blir undergravet. Skriften blir ikke lenger forpliktende for oss - verken i tro, lære, eller liv. Det blir som et "hus uten grunnmur".
Det er ingen tvil om at falske lærere og profeter står under innflytelse fra avgrunnens åndsmakter (1. Kong 22:22). De lurer inn vranglære som fører til fortapelse og sannhetens vei blir spottet (2. Pet 2:1-2).
Denne demoniske og ensrettende innflytelse - som fører oss bort fra Bibelens sannhet - møter vi særlig i den åndsmakt vi kan betegne som "babylonismen". Den hører vi mye om i Daniels bok. Denne åndsmakt skal øke sin innflytelse på jorden til et høydepunkt i endetiden - like før Jesus kommer igjen."
Skjøgekirken
Det er viktig å vite at Åpenbaringsboken er Jesu Kristi åpenbaring - hvor han taler til de hellige. Det er hans budskap til menighetene og til alle som kaller seg kristne. Derfor må vi understreke at budskapet om Skjøgen Babylon på en særlig måte retter ser imot den kristne menighet. Kallet lyder: "Kom ut av henne!" Dette bydende rop er til de kristne, og er dypest sett et rop om å avsløre og ta avstand ifra en kristen kirke som har gitt rom for avgudsdyrkelse, og hvor Den Hellige Ånd over tid har måtte vike plassen for Antikristens ånd. Det er den kristne kirke som er blitt rammet av lovløshetens hemmelighet.
Om denne skjøgen må det også sies at hun representerer det motsatte av "bruden". Det er talende at Åpenbaringsboken setter opp to fortellinger i samme bolk: Først leser vi i kapittel 17 til 18 om dommen over Skjøgen. Men i neste kapittel (kap 19) leser vi om Lammets bryllup, altså om bruden, som er menigheten.
Hele det gamle testamentet er fullt av symbolspråk hvor Gud sammenligner sitt folk med en prektig brud. Esekiels bok, kapittel 16, er et sterkt vitnesbyrd i denne sammenheng. Her leser vi hvordan Gud har utvalgt Israel til sin elskede: "Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at din tid var kommet, tiden for å elske. Så bredte jeg fliken av kappen min over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap, inngikk pakt med deg, og du ble min, sier Herren Gud. Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje. Så kledde jeg deg i fargerike klær, tok på deg sandaler av fint skinn, bandt lin om hodet ditt og svøpte deg i silke. Jeg pyntet deg med smykker, ga deg armbånd rundt hånden og kjede om halsen. Jeg ga deg nesering og øreringer og en vakker krone på hodet", Esek 16:8-12.
Men nettopp Guds utvalgte folk falt i Herrens øyne i hor, gjennom å vende seg i fra Herren for å dyrke avgudene: "Men du stolte på din skjønnhet, du drev hor på ditt rykte. Du bød deg fram som hore til enhver som kom forbi, og han fikk deg. Du tok noen av klærne dine for å gjøre offerhaugene fargerike. Der drev du hor, slik det aldri må skje. Du tok smykkene av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannlige gudebilder, som du drev hor med", Esek 16:15-17.
Det er i forlengelsen av en slik symbolikk at vi kan fortolke Skjøgen Babylon som den frafalne kristne kirke. Denne skjøgekirke er omtalt i blant annet 2. Tessalonikerbrev kapittel 2, hvor vi leser om det store frafallet.
Hvorfor kan dere ikke tyde tidens tegn?
Mange kristne distanserer seg fra profetien om endetidens forførende rike, men Jesus selv sier i Åpenbaringsbokens innledning: "Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær", Åp 1:3.
Vi gjør derfor rett i å holde fast på innholdet i denne boken og å anvende det på vår egen tid - for alle tegn peker i retning av at tiden for Jesu gjenkomst er nær. Det er dermed også nært forestående at endetidsriket Babylon skal få sin dom. Men hvordan kan et rike som ikke eksisterer snart få sin dom? Svaret kan være at riket eksisterer i beste velgående, men at vi har oversett det.
Eller sagt med andre ord: "Jordens og himmelens utseende vet dere å tyde. Hvorfor kan dere da ikke tyde denne tiden?", Luk 12:56.
En åndsmakt
Vi kan altså hevde at "den store skjøgen" som har navnet "Babylon den store" skrevet på sin panne (Åp 17:5), representerer den frafalne kristne kirke. Det er tankevekkende at det er utifra hennes gullbeger at det skjenkes "berusende vin for dem som bor på jorden" (Åp 17:2). Og vi leser at Babylon er "mor til skjøgene og all styggedom på jorden".
Dette er et veldig perspektiv, som også understreker at den åndelige innflytelsen fra den frafalne Guds menighet skal få et enormt nedslagsfelt i tiden før Jesu gjenkomst. Det er også verdt å merke seg at i dagens samfunn finner vi at "hedensk styggedom og all slags urenhet" skjenkes mennesker gjennom det gullbeger som vi kaller vårt kulturliv. Her finner vi et sammensurium av okkulte innflytelser og avgudsdyrkelse. Vi finner en strøm av tenkelige og utenkelige former for perversjon som pumpes inn i våre hjem gjennom de mange skjermer.
Jeg tror at Skjøgen Babylon, den frafalne kristne kirke, må ses i sammenheng med disse innflytelser fra et kulturliv som ligger i det mørke. Her passer det å trekke fram noen utdrag i fra Valdres-profetien - da denne over flere tiår har vist seg å vært prøvet og funnet å være sann:
"Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket. Et frafall fra sann og levende kristendom blant de kristne. Kristne kommer ikke til å være åpne for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. I stedet kommer det et surrogat.
Det gjelder å bli vellykket. Det gjelder fremgang. Det gjelder materielle goder, ting som Gud aldri har lovet oss på denne måten. Kirker, bedehus, og frikirkelokaler ble mer og mer tomme. I stedet for den forkynnelse som vi har vært vant til gjennom generasjoner - som å ta opp sitt kors og følge Jesus - var det underholdning, kunst og kultur som overtok kirker, bedehus og lokaler der hvor det skulle være vekkelse, nød og botsmøte. Dette kommer til å skje i sterk grad like før Jesus kommer igjen og ulykker bryter løs over oss, og folk kommer til å sove i sin ånd."
Kan noe av dette ha blitt oppfylt i våre menigheter?
Her må vi prøve oss selv på om bekjennende kristne har latt kulturens urene innflytelse få renne inn i egne tanker og sinn, som berusende vin fra skjøgens gullbeger. Vi må ikke lukke øynene for den åndelige betydningen av vår tids kulturstrømninger med film, tv, dataspill, bøker, og musikk med pornografi eller tilgrensende seksuelle uttrykk, råttenskap, vold og mord, trolldomskunster, magi, og så videre.
Jesus har talt om den siste tids forførelse: "Se til at ingen fører dere vill". Lydighet mot Jesu formaning innebærer også å ha et kritisk forhold til den kulturen vi lever i - og å framheve at kristenfolket er et annerledesfolk, i positiv forstand.
Frafallstid
Vi kan imidlertid ane en åndelig søvn blant de kristne. Men her må vi frimodig framheve Bibelens tale om å "sette alt inn på at troen viser seg i rett liv". Les en gjennomgang av 1. Peterbrev her - hvor nettopp det rette liv er et overordnet tema. "For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig", 1. Pet 1:16.
I gammeltestamentlig tid var israelsfolket gjennom flere frafallstider - og disse kan vi bruke som forbilde for og lærdom inn i vår tid! Dette var tider da folket gjorde opprør imot Guds bud, og spesielt skjedde dette gjennom ekteskap med det innfødte, hedenske folket - noe som førte til at de tok etter dette folkets avgudsdyrkelse.
"Forstå og se hvor ondt og bittert det er at du har forlatt Herren din Gud og ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud. Fra gammelt av har du brutt åket og slitt lenkene dine i stykker. Du sa: «Jeg vil ikke tjene.» På hver høy haug og under hvert frodig tre la du deg ned og drev hor", Jer 2:19-20.
De sanne-, de falske-, og Baals profeter
Under frafallstiden var det langt i mellom de som talte på vegne av Gud. Det var nesten ingen sanne Herrens profeter. Derimot var det en stor mengde av falske profeter, altså mennesker som utgav seg for å representere Gud: "Jeg har ikke sendt profetene, og likevel løper de; jeg har ikke talt til dem, og likevel opptrer de som profeter. Men hadde de vært med i mitt råd, kunne de ha forkynt mine ord for mitt folk og fått det til å vende om fra sin onde ferd og sine onde gjerninger", Jer 23:21-22.
Men i tillegg til dette var det Baalsprofeter, som ikke utgav seg for å være noe annet enn de var - nemlig profeter for avguden Baal. Slik Gud selv har kalt sine profeter til tjeneste har Guds fiende også utvalgt sine profeter.
Det er interessant å merke seg at Guds sanne profeter talte imot Baalsprofetene og at de samtidig utfordret hele folket til å velge side: "Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er HERREN Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!» Men folket svarte ham ikke et ord. Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Ba’als profeter er det fire hundre og femti", 1. Kong 18:21-22.
De falske profetene, derimot, talte på en slik måte at folkene trygt kunne fortsette å tjene Baal og Gud om hverandre. De forkynte fred og ingen fare: "Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: «Fred, fred!» – og så er det ingen fred", Jer 8:11.
Bilde: Unsplash
Hva med vår tid?
Vi må spørre oss om hva som er den åndelige situasjonen idag.
Her kan det være på sin plass å advare imot tidsånden! "Profetene" for tidsånden i vårt moderne vestlige samfunn kan lignes med Baals-profetene i det gamle Israel: De gir åpent til kjenne at de står Bibelens Gud imot. De spotter åpenlyst Guds navn, og vegrer seg ikke for å hylle Guds fiende med eksplisitte ord.
Fordi bærerne av denne åndsmakt samtidig er bærere av store deler av moderne kulturliv, kan det argumenteres for at "gullbegeret i skjøgens hånd" i hvert fall i noen grad oppfylles som gjennom det vi ser i moderne kulturliv. Dette er et kulturliv som er "fylt av hedensk styggedom og all slags urenhet".
Det er også verdt å merke seg at når kristne utfordres til å ta avstand i fra den flom av hedensk styggedom og urenhet som kommer gjennom blant annet popmusikk av vår tid, så kan det synes som at vi ser noe av det samme åndsklima som på Elias tid. Da han utfordret folket til å velge side, leser vi: "Men folket svarte ham ikke et ord".
Men her må vi holde fast på den enkle sannhet som ikke kan forandres, nemlig at kristenfolket er et hellig folk. Vi er kalt til å leve hellig, midt i en vanhellig kultur - ja, i en kultur som synes å stadig mer åpne opp for et antikristelig mørke. Det er tankevekkende med ordene fra Åpenbaringsboken, hvor det følgende kallet lyder til Guds folk: "Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!", Åp 18:4.
Whore of Babylon
I den følgende delen av denne artikkelen, skal vi ta en kikk på noen av kjennetegnene ved vårt moderne kulturlivet som på en særlig måte aktualiserer Bibelens tale om skjøgen Babylon. Underlig nok ser vi tidvis at denne babylonske åndsmakt løftes fram og hylles, fra ikke-kristne artister og et sekulært kulturliv.
Bilde: PileRats. Klikk her for større bilde.
Dette følgende er et utdrag av en sangtekst av artisten Zheani Sparkes (bildet over).
"And the woman was arrayed in purple and scarlet colourAnd decked with gold and precious stones and pearlsHaving a golden cup in her handFull of abominations and filthiness of her fornicationAnd upon her forehead was a name writtenMystery, Babylon The GreatThe Mother Of Harlots And Abominations Of The Earth
I'd rather be hated and debated than hold the truth backYou're jaded, invoking Satan won't help you to get your groove backI'm naked, dancing frustratedThe brighter flame has you faded"
Er denne artisten alene om å vise at endetidens Babylon er en åndelig realitet? Nei. Langt ifra. Det skal vi se nærmere på.
Lady Gaga
Lady Gaga har lagd en sang som heter Babylon, hvor bildet / videoen under gir oss et hint om at den åndsmakt vi i Bibelen kjenner som "Babylon det store" er en realitet idag.
Katy Perry
Under Superbowl-showet i 2015 fikk artisten Katy Perry oppmerksomhet - på grunn av den okkulte symbolikken som virket som en (delvis) materialisering av teksten fra Åpenbaringsboken "...der fikk jeg se en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr". Se video her.
Bilde: Skjermdump fra Superbowl 2015
W.A.S.P.
Dette bandet, WASP, har en egen plate som heter "Babylon". Vi har dokumentert i en annen sak hva dette bandet står for.
Bilde: W.A.S.P.
Våk!
I Bibelen leser vi en formaning om hvordan en skal forholde seg til den babylonske åndsmakten, skjøgen Babylon. Vi leser: "Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager", Åp 18:4.
Det er tankevekkende ord, i en tid hvor vi ser adenne verdens urenhet kommer snikende inn i de kristnes liv gjennom tallrike kanaler. Her trenger vi et kristenfolk som våker, og et kristenfolk som vokter sine murer.
