I Bibelen leser vi mye om de hedenske skikkene som preget Israels naboland. Etter hvert som Norge beveger seg lenger og lenger vekk ifra Bibelen som vår autoritet, er det naturlig at vi stadig mer kommer til å ligne på de gamle hedenske landene.

Bilde: Skjermdump BT (kilde)

I disse dager begynner Festspillene i Bergen, og vi har latt et bilde fra denne begivenheten få pryde denne saken. Det er ment som en illustrasjon, som en anskuelse av "det nye" som vokser fram i vårt folk, i tomrommet etter kristendommen.

Jeg tror vi må begynne å erkjenne at Norge er blitt et hedensk land. Som land ærer vi ikke lenger den levende Gud, gjennom å verne Bibelen som Guds sanne ord. Som land stiller vi oss snarere opp som motstandere av Guds ord - og løfter fram tankegods og strømninger som går imot Bibelens autoritet.

• Les mer: Normoppløsning fra øverste hold

 

En slekt som ikke kjenner Gud

Vi har tidligere skrevet om at det i Norge vokser opp en slekt som ikke kjenner Gud. Da blir også veien til avgudene kort. Det er som det var med israelsfolket, at når fristelsen ble for stor "begynte de å drive utukt med moabittiske kvinner, som innbød folket til offerfest for sine guder. Folket deltok i måltidene og kastet seg ned for deres guder", 4. Mos 25:1-2.

Også i Norge er avgudene på frammarsj. Kanskje fremst av de alle står Mammon (Matt 6:24), men like bak står de mange avguder som vi finner i å dyrke mennesket selv. Om disse ting leser vi: "De har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper", Rom 1:25-26.

Jo mer vi forkaster Skaperen til fordel for det skapte, jo mer vil vi se hvilken åndsmakt vi gir oss hen til. Romerbrevet er tydelig på hva som er konsekvensen: "Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg", Rom 1: 28. 

 

Guds ords sannhet

Bibelens sannheter står uendret. Vi er skapt i Guds bilde, til mann og kvinne: "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem", 1. Mos 1:27.

Bibelen ord står også fast om at vi ikke skal drive hor. Det hører med til de ti bud at vi ikke skal bryte ekteskapet. Jesus innskjerpet dette budet, da han sa det på følgende måte: "Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete", Matt 5:27ff.

Denne radikale lære innebærer at vi som kristne skal leve hellig for Gud i alle ting, også på det seksuelle området. At Bibelen forbyr seksuell omgang mellom mann og mann, og mellom kvinne og kvinne, ser vi blant annet av Romerbrevet 1:26-27.

 

En revolusjon i selvforståelsen av mennesket

I vår tid ser vi en revolusjon i samfunnet som i praksis er en oppfyllelse av advarslene fra Romerbrevets første kapittel. Vi ser en bevegelse bort i fra Bibelens sannheter om hvem mennesket er. I dette tomrommet har det oppstått en flora av nye tanker om kjønn, kjønnsidentitet, seksualitet, og subjektive opplevelser som definerende for hvem vi er som mennesker.

• Les mer: Samlivsrevolusjonen (ekstern lenke)

Denne revolusjon kalles gjerne for en oppmykning av samfunnet, hvor toleranse for forskjellighet er en bærende verdi. 

• Les mer: Skeiv teori (ekstern lenke)
• Les mer: morfarbarn.no (ekstern lenke)

 

Vi forkaster Guds ord

Baksiden av medaljen er at Guds ord ikke lenger er noen autoritet for hvordan vi forstår oss selv.

Det som skjer i Norge er på mange måter en illustrasjon av Salme 2:2-3: "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!"

Disse "bånd" som en forsøker å løsrive seg fra er Bibelens sanne ord. Det sørgelige er at når vi forkaster Guds ord, så forkaster vi også Guds velsignelse. Det folk som forkaster Guds ord vil selv bli forkastet av Gud.

 

Menigheten utfordres

I en slik situasjon utfordres den kristne menighet.

• Vil vi la oss rive med i dragsuget? Eller vil vi holde fast på Guds ords autoritet, selv om det vil bety både spott, forfølgelse, og motstand?

Jeg er selv takknemlig for at det fremdeles er mennesker i samfunnet som holder fast på Guds ords autoritet, og som ikke ønsker å la det Bibelen kaller "lovløshet" få helt frie tøyler.

La oss stå fast der Guds ord står fast! Det er er veien til velsignelse i alle livets forhold.