Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen vil frigjøre oss fra alle normer for kjærlighet, kjønnsidentitet og seksualitet. Men der seksuell selvrealisering er et overordnet ideal, blir det lite rom for omsorg, troskap, ansvar og forpliktelser.
Bilde: Wikimedia Commons
Dette skriver Jon Kvalbein i en svært lesverdig artikkel i den kristne avisen Dagen.
Selvopptatt og dekadent
Artikkelen handler om boken "Homo. For deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo. Eller for deg som bare lurer på hvordan disse homogreiene funker" (2017). Den er skrevet av Anette Trettebergstuen og Bård Nylund. Trettebergstuen er idag regjeringens kultur- og likestillingsminister. I boken har de også invitert bidragsytere som støtter dem. Flere av disse har hatt lederverv i Fri.
Hensikten med artikkelen til Kvalbein er å gi "innsikt i livet på innsiden av Pride-bevegelsen, slik dette blir skildret av dens ledende aktivister". Han skriver at bak slagordet «Størst av alt er kjærligheten», skjuler det seg en selvopptatt og dekadent jakt etter seksuell nytelse.
Normløshetens konsekvenser
Avslutningsvis i artikkelen deler Jon Kvalbein noen kommentarer og betraktninger rundt de sitatene han har lagt fram.
"Begrepet kjærlighet blir i denne boka brukt synonymt med seksuell tilfredsstillelse. Enhver form for frivillig seksuell utfoldelse som gir den utløsning man søker, er betraktet som positiv.
Dette samsvarer godt med Foreningen Fris politiske plattform. Pride-paradene og regnbueflagget er uttrykk for den felles kamp mot tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet. Vi har nå en kultur- og likestillingsminister som går i fronten for denne bevegelsen.
Normløsheten og en grenseløs seksuell utfoldelse er for henne et ideal, og Fri og Pride er viktige redskaper for å forme framtidens «frie» mennesker. Ingen steder er boka opptatt av troskap, ansvar, forpliktelser og konsekvenser. Her er ingen refleksjoner over hvordan barna blir påvirket av foreldre som ikke kjenner grenser når det gjelder familieliv og seksuell utfoldelse.
Hva blir de samfunnsmessige konsekvensene dersom denne ideologien og dette menneskesynet blir rådende? Er ikke nettopp normløsheten en viktig årsak til økningen av psykiske problemer og mangel på mening blant unge i dag?"
"Konverteringsterapi"
Jon Kvalbein skriver også:
"Anette Trettebergstuen jobber aktivt for en lov mot såkalt konverteringsterapi. Målet er blant annet å hindre at mennesker – inkludert barn og unge med kjønnsdysfori – blir påvirket til å fastholde sitt biologiske kjønn. Det trues med lange fengselsstraffer, også for foreldre. Men selv vil hun påføre den oppvoksende slekt sin egen og Fris ideologi.
Barn i norske barnehager og skoler blir i dag utsatt for en rosa påvirkning som blant annet skal frigjøre dem fra den tanke at deres kjønn nødvendigvis er i samsvar med det kjønnet de «ble tildelt» fra fødselen. Er ikke dette nettopp en form for konverteringsterapi?
Foreldre må få anledning til å si ja eller nei til en slik påvirkning av barna sine. Menneskerettighetene gir foreldrene rett og frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning!"