Som mennesker har vi valget om å bruke tungen til å velsigne eller forbanne. "Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete (...) Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?", Jak 3:6+10-11.
Jesus forteller oss at vi skal svare forbannelse med å velsigne. "Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan være barn av deres Far i himmelen", Matt 5:43ff.
Vi skal ikke frykte den urettferdiges forbannelser over oss, men heller avsløre dem som løgn. "Lik spurv og svale som flakser og flyr, er en grunnløs forbannelse, den rammer ikke", Ordspr 26:2. "Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet (...) Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med", Ef 6:12.
Derimot skal vi lytte til hva Gud sier om veien til velsignelse og veien til forbannelse. "Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!", 5. Mos 30:19.
I Guds rike handler det om å overvinne det onde med det gode. "La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!" Rom 12:21.
Vår oppgave er å la sannheten råde. Gud lar ikke den gå fri som snur opp-ned på hva som rett og galt. "Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!" Jes 5:20-21.
Selv når en kristen må dø for Jesu skyld har vi et forbilde i å be for våre fiender. "Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn", Apg 7:59-60.
Vi skal holde fast på sannheten, og så er det Gud - og ikke vi - som skal dømme. "Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud", Rom 12:19. "Det er Gud som skal dømme de rettferdige og de onde. Han har fastsatt en tid for alle ting og for alt som blir gjort", Fork 3:16-17.