I denne andakten går jeg gjennom formaninger i Efeserbrevet hvor det tales om å ikke gi Djevelen rom.

Video: YouTube 

Her kan du høre andakten.

Hovedpoenger

Teksten tar utgangspunkt i Paulus’ formaning i Efeserbrevet 4:25–32, hvor kristne kalles til å legge av synd og leve i lyset. Hovedbudskapet er at en troende kan gi djevelen rom dersom han eller hun ikke vil vende om fra synd. Selv om Jesus på korset brøt djevelens, syndens og dødens makt, advarer Paulus tydelig: det er mulig for kristne å slippe mørket inn dersom de ikke lever i lydighet mot Guds ord. Derfor må formaningen tas på alvor.

Løgn og sinne åpner dører

Paulus nevner spesielt løgn og sinne som inngangsporter for djevelen. Djevelen er løgnens far, og hat og raseri hører til hans natur. Når kristne lar slike ting få bo i hjertet, åpnes det «landingsplasser» for fienden. Løsningen er å komme til lyset, la synden avsløres, og vende om i stedet for å bli i mørket. Bibelen sier at den som hater sin bror, vandrer i mørket — derfor er tilgivelse avgjørende. Jesus hjelper den troende å tilgi selv når det er menneskelig umulig.

Små synder er ikke små

Løgn er farlig nettopp fordi den kan bli trodd. En liten surdeig syrer hele deigen; derfor må selv små løgner, små tyverier eller «litt» råttent språk tas på alvor. Bibelen sier: «La ikke et eneste råttent ord komme over leppene.» Råttent snakk kan være banning, urent snakk, respektløs omtale av det hellige — eller lettsindig prat om synd. Den Hellige Ånd må få overbevise om hva som er galt, og kristne skal også hjelpe hverandre med formaninger.

Mørkets tid – og behovet for bibelsk standard

I endetiden vil mennesker være selvopptatte, stolte og uten respekt for det hellige. Derfor kan ikke kristne bruke «andre kristne» som målestokk for hva som er rett. Menneskers normer varierer, men Guds ord står fast. Det er nødvendig å være mer lydig mot Gud enn mennesker.

Å gjøre Den Hellige Ånd sorg

Paulus advarer også mot å gjøre Ånden sorg. Det skjer når kristne nekter å vende om etter at de kjenner sannheten. Hebreerbrevet advarer om alvorlige konsekvenser for den som vedblir i villet synd uten omvendelse — ikke fordi et troende menneske aldri kan falle, men fordi en vedvarende, uoppgjort livsstil viser forakt for Guds nåde. Forskjellen ligger mellom det å falle og reise seg igjen — og det å bli værende i synd som livsretning.

Kallet til å leve ved Ånden

Til slutt understreker teksten at kristne er kalt til å legge av all ondskap og heller gi rom for det nye mennesket, livet skapt av Ånden. Det gamle mennesket «korsfestes» daglig, selv om det stadig prøver å stå opp igjen. Derfor må en troende raskt vende om når noe galt kommer til syne. Det nye mennesket — livet i Jesus — bærer frukt i godhet, medfølelse og tilgivelse. Slik får Ånden rom, og djevelen mister tilgang.

- Transkribert ved TurboScribe; oppsummert ved ChatGPT