I denne andakten går jeg gjennom formaninger i Efeserbrevet hvor det tales om å ikke gi Djevelen rom.
Video: YouTube
Transkripsjon av talen
Vi leser fra Efeserbrevet 4, 25-32: "Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre, for vi er hverandres lemmer. Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. Gi ikke djevelen rom. Den som har stjålet skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det. La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds hellige ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet og hissighet med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus."
Denne teksten handler om å ikke gi djevelen rom. I Efeserbrevet leser vi en sterk formaning om at den som er kristen og som ved troen hører Jesus til, ikke lenger må leve som hedningene. Det er noe som Paulus formaner inntrengende. Men når kristne ikke er villige til å følge formaningen til legge av synden, så gir en djevelen rom.
Dette er en viktig grunn til å ta formaningen på alvor. Det kan virke som om mange kristne i dag ikke egentlig tror at det er mulig for en kristen å gi djevelen rom i livet sitt. En lærer jo gjerne at gjennom det Jesus gjorde på korset, så ble djevelen overvunnet. Og det er jo helt riktig. For på korset ble djevelens makt brutt, i tillegg til syndens makt og dødens makt. Vi blir helt frie når vi tror på Jesus. Men ordene her viser også at det likevel er mulig å gi djevelen rom.
Hvordan kan vi gi djevelen rom?
Hvordan kan vi gi djevelen rom? Det første som blir sagt om dette, er at løgn og sinne gjør at man kan gi djevelen rom. Og da husker vi på, det som står i Johannes 8:44, om at djevelen er løgnens far. Når man gir løgnen rom, så er vi inne i noe som er et av kjennetegnene på djevelen. Det står i Johannes 10:10 at djevelen bare er kommet for å myrde og stjele og ødelegge. Sinne, raseri og hat er altså en viktig del av djevelens natur.
Vi trenger å legge av løgn og sinne. For om dette får lov til å leve i livet vårt, i hjertet vårt, da lar vi en dør stå åpen for sjelefienden. Og når han har landingsplasser inn i oss, da må vi stenge igjen.
Det står i Bibelen at "Gud er lys. Det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten." Som kristne kan vi ikke vandre i mørket. Om vi skal leve som kristne, kan vi ikke gjøre oss til venner av mørkets gjerninger. Vi kan nok falle i synd, men vi skal ikke bli i synden. Vi må komme til lyset slik at synden som bor i oss stadig blir avslørt.
Legg av løgnen
Løgn er spesielt viktig fordi at når løgnen får lov å leve, så kan vi begynne å tro løgnen. Derfor trenger vi også å høre Guds ord inn i hjertet, slik at løgn kan bli avslørt. Derfor er det viktig med god forkynnelse i vår tid.
Vi leser om frafall i den siste tiden. De skal mangle kjærlighet til sannheten. Og derfor sender Gud en villfarelse over dem slik at de tror løgnen. Vi trenger å be om sannhet. Vi må be om sannhets ånd, og vi trenger å tale som Guds ord. Når det gjelder løgnen, så er det viktig å understreke at vi ikke kan godta selv små løgner.
Som kristen er små løgner farlige å gi rom i hjertet sitt, eller i tankene sine. Det står om at en liten surdeig syrer hele deigen. Vi må legge løgnen av, så vi ikke gir djevelen rom.
Vi må ikke vandre i mørket for da ser vi ikke hvor vi går. Vi må komme til lyset.
Sinne og hat
Og når det gjelder sinne, så står det: Blir dere sinte, så synd ikke. Det minner vi oss om at sinne og hat og aggresjon og lyst til å ødelegge og skade og gjøre vondt mot andre, eller seg selv - dette er ting som vi må legge av, og la Jesu blod rense oss.
I 1. Johannes brev 2:11 står det det: "Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne." Så alvorlig blir det beskrevet når sinne får rom; at den som hater sin bror, han er ikke i lyset. Han har veket bort ifra Jesus. Da må han vende om.
Det er noe av det samme Jesus snakker om, i en lignelse om en person som ikke ville tilgi. Det var en som ikke ville tilgi en som skylder han penger, selv om han selv har blitt ettergitt en mye større gjeld. Men da blir han kastet i fengsel. Og Jesus sier at "slik skal også min himmelske far gjøre mot dere om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror." Vi må ta på alvor at vi har fått en stor tilgivelse, og vi trenger også tilgi de som har gjort vondt imot oss.
Vi må gi det til Jesus. Han vil hjelpe oss til å få det til, når vi er lydige imot hans ord som sier at vi må tilgi av hjertet. Men det kan være veldig vanskelig; ja, det kan være umulig i egen kraft. Men når vi kommer til Jesus med dette at vi ønsker å tilgi, så kan han tilgi for oss i hjertet vårt.
Tyverier og urent snakk
Det er viktig å ikke gi djevelen rom. Vi leser også her om at den som har stjålet, ikke lenger skal stjele. Selv små tyverier er alvorlige for kristne, og vi må vende om.
Og det står: "la ikke et eneste råttent ord komme over leppene". Også dette er noe som kristne i vår tid ser lett på. En tenker at hvis det bare er litt råtne ord, så går det sikkert bra. Men Bibelen er tydelig: "la ikke et eneste råttent ord komme over leppene". Vi trenger å rense munnen vår, rense tungen vår, og holde oss borte i fra å la råtne ord komme ut.
Det kan være banning, og det kan være urent snakk. Det kan være å snakke om synden på en lettsindig måte. Det kan være å snakke om det hellige på en måte som ikke viser respekt.
Og det kan også være mye annet. Her må vi be om at Guds Ånd er oss nær til å overbevise om synd, slik at vi kan vende om. Og så må vi hjelpe hverandre, formane hverandre når vi faller i disse syndene.
Se hva Bibelen sier om det kristne livet!
Men det er krevende tider vi lever i, også på dette området. Det står i 2. Timoteusbrev 3:1-5: "Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider, for da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud."
Det en veldig krevende situasjon å være i, som gjør at vi er nødt til å se på hva Bibelen sier om hva det vil si å være en kristen. Vi kan ikke se for mye på hva folk som kaller seg kristne gjør, for det er ikke sikkert at dette er rett ifølge Bibelen.
Gjør ikke Den hellige ånd sorg!
Her må vi lyde Gud mer enn mennesker. Det står skrevet: «gjør ikke Guds hellige ånd sorg, for ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag». Når en ikke vender om fra synd etter at en er blitt kristen, da gjør en Den hellige ånd sorg.
Det er noe som en ikke kan fortsette med i det uendelige. Det står i Hebreerbrevet 10, «For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. Har noen brutt Moseloven, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd som har trådt Guds sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens ånd?»
Dette kan høres ut som voldsomt sterke ord, og det er det, men da må vi også forstå de rett. Vi må se at ordlyden som er her, må kunne oversettes med at en vedblir i å synde med vilje. For selv den som er blitt kristen, kan falle i synd, og da kan man jo til en viss grad si at en synder med vilje akkurat der og da. Men når en vender om og vedgår at en har gjort galt, så tror jeg ikke at det er dette som er ment her i teksten med å synde med vilje.
Men en kan vedbli i å synde med vilje, altså å bli i en uomvendt tilstand, selv om en bekjenner kristentroen. Og da kan det være dette som er ment med å spotte Den hellige ånd.
Lev ved Ånden
Til slutt: Det står en formaning her i brevet som også er viktig. «Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» Vi skal altså legge av all ondskap, og da er det så viktig at vi ser alvorlig på det, at som kristen skal vi legge av all ondskap. Vi skal ikke la ondskapen leve i livet vårt, men rense ut all surdeig. Må Gud hjelpe oss i det!
Da betyr det ikke at vi blir kvitt synden, men det betyr at vi skal korsfeste det gamle mennesket, og det må vi gjøre hver dag. Så spretter gjerne det gamle mennesket ned fra korset, og vi begynner å gjøre ting som ikke var rett, men da må vi raskt og umiddelbart korsfeste det gamle mennesket.
Vi må snarere gi det nye mennesket rom, for det er det nye mennesket i oss, Ånden som vi fikk ved å komme til tro, som kan gjøre disse gode tingene. Lev ved det nye mennesket. Bli i Jesus. Legg vinn på å vise godhet og medfølelse og tilgivelse.
