Denne talen ble holdt i INRI-Kyrkja 24.9.2023. Den handler om hendelsen da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde.

Bilde: Unsplash

Her kan du høre talen:

Talen tok utgangspunkt i det som var søndagens prekentekst:

"Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
    Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
    Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»", Joh 11:17-44.

Oppsummering

NB: Talen er blitt transkribert gjennom TurboScribe, og den transkriberte teksten er blitt bearbeidet / renskrevet med ChatGPT. Det er derfor en forkortet og forenklet gjengivelse. 

Dette er en fantastisk tekst. Jeg synes den nesten er en preken i seg selv. Jeg kunne egentlig ha satt meg ned her, for teksten taler sterkt alene. Men jeg skal si litt om hva den har gitt meg.

Det første er at dette er en sann fortelling. Jeg tror oppriktig det. Det er ingen lignelse eller eventyr, men en historisk hendelse. Bibelen vitner om at dette skjedde, og i 2. Timoteus 3,16 står det at hele Skriften er innåndet av Gud.

Det betyr at vi som tror på Bibelen, tror at hele Bibelen er sann. Jeg tror det. Allerede i begynnelsen står det at Gud skapte av ingenting. Han sa: «Bli lys», og det ble lys. Selv verdens visdom og naturvitenskap har ikke noe endelig svar på hvordan livet begynte. De har teorier, men ikke svar på hvordan noe kunne oppstå fra ingenting.

Bibelen vitner om at det var Gud som skapte. Han skapte av ingenting, og han blåste sin ånd inn i mennesket. Da ble det liv. Men mennesket syndet, og med synden kom døden.

Dagens tekst viser at Jesus har makt over døden. Han roper Lasarus ut av graven. Og da minner det meg om at vår tro står og faller på dette: Gud skaper liv der det ikke er noe.

Jesus viser at han er Messias, Guds Sønn. Han kom ikke for sent, selv om Marta og Maria trodde det. Han står over tid og omstendigheter. Gud gjør under i full offentlighet, så ingen kan unnskylde seg for å ikke tro.

Vi ser det gjennom hele Bibelen: i Egypt, ved Rødehavet, i ørkenen. Gud vitner om seg selv i historien. Og i Det gamle testamentet blir Messias forutsagt med en presisjon som ikke kan forklares bort. Likevel ville mange ikke tro, selv da de så Jesus gjøre dette under.

Fariseerne så hva som skjedde, men i stedet for å tro, begynte de å legge planer om å drepe ham. Likevel brukte Gud til og med deres motstand til å oppfylle sin plan. Kaifas, øverstepresten, sa profetisk uten å vite det: «Det er bedre at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.»

Slik viste Gud at han hadde kontroll hele veien. Han lot sin Sønn dø i vårt sted. Og Jesus sa selv: «Ingen tar mitt liv. Jeg gir det frivillig. Jeg har makt til å gi det, og makt til å ta det tilbake.»

Alt dette gjorde han for syndere som oss. For fariseerne kunne ikke frelse seg selv, og det kan heller ikke vi. Men Gud gir frelsen som en gave. «La de små barn komme til meg og hindre dem ikke.» For den som tar imot Guds rike som et barn, får del i det.

Dette er det store budskapet i Lasarus-fortellingen: Jesus har makt over døden. Han gir livet gratis, av nåde. En dag skal han komme igjen, ikke som den lidende tjener, men som kongenes konge. Da skal hvert kne bøye seg og hver tunge bekjenne at han er Herre.

Derfor er dette ordet en invitasjon: Ta imot gaven! Den gis gratis. Men den må tas imot.