Jesus er seierherren! På korset seiret han over døden, Djevelen, og syndens makt. Av nåde er vi frelst ved tro, men vi må vokte oss så ingen får røve seiersprisen.

Video: YouTube / Såkornet.no

Denne talen ble holdt i INRI-Kyrkja i Øygarden, 10. april 2023.

 

Hovedpoenger

Talen tar utgangspunkt i spørsmålet Jesus stilte disiplene på Emmaus-veien: «Måtte ikke Messias lide dette?» Svaret er ja — Kristus måtte lide, fordi menneskets grunnproblem er fiendskapet med Gud. Bibelen beskriver mennesket uten frelse som «Guds fiender», «mørke», «fortapt», «døde i overtredelser», og «av naturen vredens barn». Dette er vanskelig å ta inn over seg i hverdagen, men taleren understreker at dette er Guds ords beskrivelse av alle mennesker i sin naturlige tilstand etter syndefallet. Guds lov avslører at ingen klarer å leve slik Gud krever, og derfor står alle skyldige.

 

Kristus tok straffen i vårt sted

Jesaja 53 beskriver både menneskets situasjon og Guds løsning: Alle gikk vill, men Gud lot all skyld ramme Jesus. På samme måte som dødsengelen gikk forbi husene med lammets blod under den første påsken, blir mennesker i dag frelst fra Guds vrede ved Jesu blod. På korset bar Jesus den vreden vi fortjente. Derfor kunne han, midt i sin lidelse, triumfere over onde makter og ta bort «gjeldsbrevet» som sto oss imot. Kristi død ble dermed seierens øyeblikk.

Johannes Åpenbaring forklarer at anklageren — djevelen — er styrtet. Han anklaget oss med rette, for vi hadde gått vill. Men de troende seirer ved Lammets blod og ved vitnesbyrdet om hva Jesus har gjort.

 

Vitnesbyrd og personlig omvendelse

Taleren deler også sin egen historie: som psykolog så han livet sitt gjennom fagets briller, men fant ikke veien ut av de problemene han og familien stod i. Da Jesus grep inn, opplevde han en frigjørende, overnaturlig forvandling. Psykologien hadde fortalt ham at problemene måtte kompenseres for, ikke løses. Men Jesus brøt lenker som ingen mennesker kunne bryte.

Denne friheten førte imidlertid også til et oppgjør med synd og en åndelig oppvåkning. Selv om han tidligere kunne høre påskebudskapet og tenke «det var godt», levde han ikke som Bibelen beskriver. Nå ble han vekket opp: Troen krever både tilgivelse og omvendelse.

 

Evangeliet: omvendelse og tilgivelse

Jesus åpnet disiplenes forstand til å forstå skriftene: Kristus måtte lide, stå opp, og i hans navn skulle både omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes. Taleren understreker at mange kristne — som han selv tidligere — gjerne hører tilgivelse, men ikke omvendelse. Bibelen sier at mennesket var dødt i synden før omvendelsen, ledet av lystene i sin syndige natur.

Han advarer mot åndelig søvn, slik lignelsen om de ti brudepikene viser. Mange hører til i menigheten uten å være våkne for Gud. Men Gud, rik på miskunn, gjør mennesker levende med Kristus og reiser dem opp til et nytt liv. Frelsen er helt og holdent av nåde, men denne nåden skaper også et nytt liv der kristne vandrer i «ferdiglagte gjerninger» som Gud selv har satt foran dem.

 

Frihet i Kristus – ikke lovtrelldom

«Til frihet har Kristus frigjort oss.» Taleren legger vekt på at friheten er en frihet i forholdet til Gud — en fri samvittighet, hvilende i Jesu fullbrakte verk. Mange strever med spørsmål som: «Er jeg omvendt nok? Er jeg god nok?» Men sann frihet handler om at Jesus har oppfylt loven i vårt sted.

Samtidig er friheten ikke en frihet til å leve i synd. Den gamle naturen er korsfestet, og kristne kalles til å «ta livet av det ved Ånden». Mennesket kan ikke oppfylle loven gjennom egen anstrengelse, men Gud kaller til et nytt liv båret av Hans Ånd.

 

Oppstandelsens håp og kallet til å våkne

Jesus er stått opp — derfor har de troende et levende håp og en arv som aldri forgår. Selv midt i prøvelser kan kristne glede seg, for Jesus renser for all synd. Men de som misforstår friheten som frihet til å leve på den brede vei, må høre Bibelens alvor: «Våkn opp, du som sover.» Omvendelse og tilgivelse henger uløselig sammen.

 

Kraft fra det høye og lydighet mot sannheten

Disiplene måtte vente på «kraft fra det høye». Troens liv leves ikke i egen kraft, men i Den Hellige Ånds kraft. Paulus refser galaterne fordi de hadde begynt i Ånden, men forsøkte å fortsette i lovgjerninger. Tro kommer av å høre evangeliet — og Ånden gis på samme måte.

Dette nye livet handler om å drives av Guds Ånd. Ånden gjør oss til Guds barn, vitner om vår frelse, og gir en ny lyst i hjertet. Derfor må en kristen ikke «gi det gamle mennesket frihet», som om synden skulle få operere uten motstand.

 

Våkenhet: fienden vil røve seiersprisen

Taleren understreker også Bibelens alvor: «La ingen røve seiersprisen fra dere.» Djevelen går omkring som en brølende løve, på jakt etter den han kan sluke. Han kommer som en «lysets engel» — noe som gjør åndelig bedrag spesielt farlig i endetiden. Derfor sier Jesus: «Se til at ingen fører dere vill.»

Paulus uttrykte frykt for at menigheter skulle bli forført bort fra den rene hengivenheten til Kristus. Det finnes en «annen Jesus», et «annet evangelium» og en «annen ånd» — derfor må kristne være våkne og kritiske. Tiden før Jesu gjenkomst er en tid med mange forførelser, og derfor må troende holde fast på sannheten.

 

Den sanne Jesus

Taleren avslutter med å understreke viktigheten av å kjenne den sanne Jesus slik Skriften viser ham — ikke moderne, glatte, «friske» varianter. Jesus sier om seg selv: «Jeg er livets brød», «verdens lys», «døren», «den gode hyrde», «oppstandelsen og livet», «veien, sannheten og livet» og «det sanne vintreet».

Kjærlighet til Jesus innebærer å holde fast på hans ord og bud. Selv om talen er alvorlig, peker han på at den kristne har grunn til jubel: Veien leder hjem til himmelen.

 

Avslutning: Be om kjærlighet til sannheten

Taleren avslutter med en bønn om at menigheten må elske sannheten og vokte evangeliet. Forførelser er mange i vår tid, og Jesus kommer snart. Derfor lyder kallet: Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen. De troende kan glede seg i håpet, men må samtidig være våkne og stå fast i sannheten.

- Transkribert ved TurboScribe; oppsummert ved ChatGPT