I denne korte andakten ser vi på hva Jesus sier til Simon Peter om å fiske, og hvilket svar han ga Jesus. "På ditt ord vil jeg gjøre det..."
Bilde: Unsplash
Andakten handler om å være lydig imot Jesu ord, og å sette til side denne verdens visdom der hvor det er nødvendig. Det blir blant annet talt om nødvendigheten av å tale sant om at ikke alle som kaller seg kristne er på vei til himmelen!
Transkripsjon av talen
Da vil jeg begynne med å lese fra Johannes 21:6. "Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få fisk, sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått."
Det står i Lukas-evangeliet om samme teksten, bare på en litt annen måte. Der leser vi: "Da han sluttet å tale, sa han til Simon, legg ut på dypet og kast ut garnet til fangst. Simon svarte og sa til ham, Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet. De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garnet holdt på å revne."
Det som vi skal stoppe opp for i dag er de ordene som Simon Peter sa: "På ditt ord vil jeg gjøre det."
Peter satte egen visdom til side
Simon Peter var flink til å fiske, og han visste godt at det Jesus ba han om å gjøre, var uklokt etter menneskelig tankegang. Han var jo fisker. Han visste at det som Jesus ba ham om å gjøre var lite klokt og lite fornuftig. Men når Simon Peter likevel gjorde det, ydmyket han seg under Guds ord. Det var dette som skjedde her; at han ydmyket seg! Sin egen visdom la han bort. Han stolte på Jesu ord.
Han satte Guds ord framfor denne verdens visdom.
Vi kan lese i Bibelen: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde". Dette står det skrevet om i første Peters brev. Og her var det Peter selv som viste ydmykhet gjennom å være lydig mot det Jesus sa.
På samme måte er det for oss at vi trenger å være lydige mot Jesus. Vi trenger å ydmyke oss. Vi trenger å sette til side denne verdens visdom, når den setter seg opp imot Guds ord. Derfor er det viktig at vi er lydige mot det, at det er noe vi er villige til å gjøre.
Da trenger vi å høre på Den hellige ånd. Vi trenger å la Den hellige ånd tale til oss i hjertet og overbevise oss om synd. For det er ikke sånn at vi nødvendigvis ser disse tingene. Så vi trenger å holde oss nær til Gud. Vi trenger å holde oss til Jesus og høre på det han har å si. Og at det slipper inn i hjertet vårt - i vår samvittighet. Da kan vi oppdage det når vi stoler mer på denne verdens visdom enn på Guds ord.
Psykologi vs. Guds ord
Et godt eksempel på dette er i forhold til at vi ofte stoler på psykologien som sier én ting, og så sier kanskje Guds ord noe annet.
Da er det viktig at vi ikke stoler mer på psykologien enn på Guds ord. Når Jesus for eksempel sier: "Se til at dere ikke lar dere skremme!", da skal vi stole mer på dette enn på all slags psykologi, som for eksempel sier at ikke selv kan bestemme om vi blir redde eller ikke. Vi skal være lydige mot Jesus og si: "Ja, jeg vil være lydig, Jesus. Hjelp meg inn i hjertet mitt at jeg ikke blir skremt!"
Det står noe i Bibelen om dette med å være lydig mot Guds ord; nemlig at vi skal knuse tankebygninger som er av denne verden. Vi trenger å knuse tankebygninger i vår tid. Paulus sier det på denne måten: "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningverker i det vi river ned tankebygninger."
I vår tid er det mange tankebygninger som står opp imot Guds ord. Det er mye slikt på skolen, i barnehage, i arbeidslivet, og i media.
Å fiske mennesker
En tankebygning som vi skal stoppe opp for, handler om dette som vi leste i starten. Når Jesus snakker til Peter handler det om å fiske; og betydningen har å gjøre med vårt forhold til å fiske mennesker.
Derfor sier jeg at det vi taler om nå i dag, handler om hvordan vi kan få folk til å bli kristne. Derfor trenger vi å knuse tankebygninger. En slik tanke som vi trenger å knuse, er at enhver som kaller seg kristen er på vei til himmelen.
Bibelen er helt klar på at det ikke er sånn. Bibelen sier at det kun er de som kjenner Jesus, som Jesus selv skal kjenne på dommens dag. Jesus taler om dette i en lignelse: "Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: Herre, lukk opp for oss. Men han svarte og sa: Sannelig, sier jeg dere, jeg kjenner dere ikke."
Så alvorlig er det. Dette var mennesket som ventet på Jesus og visste at han skulle komme. Og de var glad når han kom. Men de mistet det. Det var noe de mistet, fordi de var ikke klar. De var ikke klar på den måten som de skulle være for å få lov til å bli med. Derfor ble de avvist av Jesus.
Frykten for å skape dårlig stemning
Denne verdens visdom vil tale til oss om at når vi er i kirken, eller når vi er i en menighet, så kan vi ikke si: "Ja, noen her inne er faktisk ikke på vei til himmelen." For da tenker en ut ifra verdens visdom at dette skaper dårlig stemning. Men det er viktig at vi ikke lar denne verdens visdom forstyrre forkynnelsen i menigheten.
For da gjennomsyres forkynnelse av at en tar bort det som er nødvendig for at den skal ha kraft, og at det er salt i det som man sier. Hvis en lar seg styre av en slik frykt, vil forkynnelsen etter hvert kunne bli akkurat slik som de falske profetene, som bare ville tale fra Guds ord, men de ville ikke tale som Guds ord. Det står om dette i Jeremia: "De leger mitt folks skade på lettfeldig vis i det de sier: Fred! Fred!, og det er ingen fred."
Det er dette som skjer når vi unnlater å tale Guds ord på en slik måte at de som er på den brede vei som fører til fortapelsen, at de skjønner at de er der. Vi er nødt til å snakke sant, for da kan vi advare dem, og så kan de vende om og komme inn på den smale veien som fører til livet. Så vi må bøye oss for Guds ord og for Jesus i også dette her.
Jesu radikale forkynnelse
Jesus vet om disse ting. Han vet at ikke alle som kaller seg kristne faktisk er det. Han sier om det veldig tydelig.
Han sa til alle: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. For hva ganger er det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv, eller tar skade på seg selv? For den som skammer seg ved meg og mine ord, han skal også menneskesønnen skamme seg ved, når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet."
Dette er veldig alvorlige ord om hva det vil si å være kristen. I vår tid, så er det akkurat som at en kan bli litt overrasket over å høre at det er sånn. Vi kan få inntrykk av at hvis folk bare kaller seg kristne, så er de kristne.
Hvis de kaller seg kristne og går i en eller annen menighet, så er de på vei til himmelen, kan vi tro. Men det er ikke sånn Bibelen snakker.
Det er ikke sånn Jesus snakker, og derfor må vi være lydige mot Jesus.
Kast garnet på Jesu ord!
Spesielt når en skal forkynne, og dermed fiske mennesker, så må vi kaste garnet der Jesus sier. Det handler om at vi må tale sånn som Jesus taler. "Den som taler, se til at han taler som Guds ord", står der. Så det som er viktig er at vi ikke kan la oss styre av menneskelige hensyn når vi skal fiske mennesket. For i så fall så ender vi opp med å gi falsk trøst.
Så kan vi ha et møte hvor det er mennesker som synes at "ja, dette var et koselig møte, nå har vi sunget noen fine sanger". Men så har de kanskje ikke fått høre det budskapet de trengte for å se at de fremdeles lever i synden - og at de trenger å vende om.
Men i Bibelen så står det så tydelig, og det er det vi har lest om nå, at det er et evig skille mellom frelse og fortapelse. Og dette skillet går midt inn i menigheten. Det er ikke sånn at alle som kommer inn i menigheten er på vei til himmelen.
Døren til himmelen står åpen
Men det som er så fantastisk, er at Jesus ønsker å ha alle med til himmelen. Da må vi tale på en slik måte at folk kan vende om i sannhet. Vi trenger å kaste garnet der Jesus sier vi skal kaste det. Da skal vi få mye fisk.
Det jeg vil oppfordre alle til å gjøre, er å ikke være redd for at folk blir støtt av det som står i Bibelen. "Hvordan mener du at Gud kan dømme til fortapelse?" Det kan folk komme til å lure på.
Ja, det står i Bibelen at det er to utganger på livet, frelse og fortapelse. Men det som er så fint, det er at Jesus har dødd for våre synder, slik at Gud ikke lenger er sint på oss. Derfor er det slik at alle som tror på Jesus og tar imot denne nåden, de blir frelst.
Men da lyder kallet til å ikke fortsette i synden på den brede veien som fører til fortapelse. For hvis en gjør det, så har en jo gått bort fra Jesus. Da blir troen til ingen nytte. Da blir det dette som i Bibelen kalles død tro.
Jesu blod frelser oss
Det er ikke gjerninger som frelser oss. Det er kun Jesus blod og soningen hans på korset som frelser oss. Men gjerningene våre viser at det er liv i troen. Gjerningene våre viser at vi vil holde oss til Jesus og bøye oss for det han sier.
Og det som vi skal tenke på i dag er at vi må tale rett om disse ting, slik at de som trenger å våkne opp ifra åndelig søvn, ikke blir hindret av det, på grunn av at den som taler Guds ord er altfor preget av menneskelig visdom - av behovet for å ikke skremme eller skape dårlig stemning.
Kan vi klare å snakke om disse ting med kjærlighet og sannhet? Vi må gi trøst til de som trenger det; til de som er på den rette veien. Og vi må påse at de som er på den brede veien, kan våkne opp og se at "oi, jeg må våkne opp mens det er tid!"
Jesus han tar imot oss, når vi kommer til ham i sannhet med vår synd, og vender om ifra syndens vei.
