Denne talen ble holdt av Ove Heradstveit i INRI-Kyrkja 26. februar 2023.

Temaet er sendebrevet til menigheten i Filadelfia.

 

 

Transkripsjon av talen

Jeg er utdannet psykolog og har jobbet ca. 15 år med psykologi. Men i mitt liv så kom psykologien til kort.

Det ble en stor livsforandring da Jesus kom og satte meg i frihet. Det var stort! Men det førte meg også i etterspillet på en ny vei. Psykologien er for min del et tilbakelagt kapittel, men jeg er nå på en vei som er litt i det ukjente. Men jeg er glad for at en del av den veien er at jeg får lov å forkynne, å dele Guds ord, og å dele eget vitnesbyrd.

Tittelen for det jeg har lyst til å snakke om i dag er: "Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør". Dette passer med dagens lesetekst. Vi hørte der: "Har Gud virkelig sagt?" Det var djevelens angrep. Det var et vellykket angrep. Men så var neste tekst at Jesus ikke falt i den fristelsen. Han kunne vise til Bibelen, han kunne vise til hva som sto skrevet. Han sto djevelen imot.

Jeg vil idag tale fra Åpenbaringsboken om en menighet som hadde et helt spesielt forhold til Guds ord.

 

Salig er den som hører og tar vare på denne profeti

Så hva er det med denne boken, Åpenbaringsboken? Jo, den er egentlig Jesu Kristi åpenbaring. Det er noe av det første som står i Johannes Åpenbaring. Det er Jesus som åpenbarer seg for apostelen Johannes.

Så står det at "salig er den som leser og som hører ordene i denne profetien og holder fast på det som er skrevet i den. For tiden er nær." Altså: salig er er den som leser denne åpenbaring. Det er tankevekkende. For er det slik vi tenker om Johannes Åpenbaring? Vi tenker gjerne ikke på salighet, eller på at dette er noe som gjør oss godt å lese. Vi vil gjerne ikke ha noe med dette å gjøre. Men jeg tror det er sant det som står der: At salig er den som leser og som hører ordene i denne profetien og holder fast på det som er skrevet i den.

Jeg vil bruke tid på noe i fra Johannes Åpenbaring til vår oppbyggelse. Det er i alle fall min bønn. 

"Han som elsker oss, og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin far, han tilhører æren og makten i all evighet. Amen. Se, han kommer i skyene."

Vi lever i den forventning om at Jesus en dag kommer igjen. Vi ser at mange av de tegnene som skulle komme forut for at Jesus nærmer seg, er der. Det viktigste er at Israel ble dannet. Det nærmer seg nå 80 år siden. Og så er det alle disse andre tegnene som følger på. I Norge er det et alvorlig tegn på at noe er i ferd med å skje, at en faller ifra Guds ord!

 

Åndens enhet

I Efeserbrevet står det at det er bare én Jesu kropp på jord. Det er altså ikke mange. Menigheten er det største under på jord, for det er Jesus på jord. Det er Jesu kropp. Derfor står det at vi skal "legge vinn på å bevare åndens enhet, i den fred som binder sammen. Et legeme, en ånd, like som dere fikk et håp da dere ble kalt. En Herre, en tro, en dåp, en Gud og alles far. Han som er over alle og gjennom alle og i alle".

Det er som du nevnte, Olav, at vi ber om enhet. Vi ber om å få være en samlet menighet.

Det skal ikke være sånn at en går med en kjepphest på et eller annet ord i en eller annen bok i Bibelen, og sier at vi har skjønt ting bedre enn alle andre: "Dette er den gode kjepphest". Eller noen andre sitter med en annen kjepphest. Det er ikke sånn Guds menighet skal være. Dette er Jesu kropp på jord. Men når det er sagt, så er en del av Jesu Kristi åpenbaring nettopp knyttet til at de ulike menighetene hadde ulike utfordringer.

De er den samme kropp, men de hadde ulike utfordringer, og derfor ble de adressert på ulike måter.

 

De syv lysestakene

Det står: "Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg syv lysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet." Det er Jesus som går omkring i menighetene og steller med dem. Om han ikke gjorde det, så var det ute med oss. Vi trenger hans omsorg.

De syv lysestakene er menighetene, står det. La oss igjen huske på at dette er Jesus sin åpenbaring, og den gjelder på en veldig spesiell måte. Ikke minst er dette gyldig nå som vi ser at det nærmer seg dagen for hans gjenkomst.

Så står det om noe annet som er viktig å legge merke til i denne tid. Det står om det store frafallet. Vi leser også om dette i 2. Tessalonikerbrev: "Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og virker med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går for tapt, fordi de ikke ville elske sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud over dem en vilfarelse, som gjør at de tror løgnen". Dette er en forferdelig sannhet, en profeti. Gud vet at dette kommer til å skje.

Men han har også sagt det til oss, slik at vi kan få hjelp til å ikke bli en del av dette frafallet. Derfor skal vi legge merke til hva det er som står. "Fordi de ikke ville elske sannheten", så de kunne bli frelst.

 

Hold fast på Guds ord

Der er vi tilbake til hva det handler om. Hva er overskriften på det vi snakker om i dag? Jo, det er Guds ord. "Har Gud virkelig sagt?", "Det står skrevet." Vi har snakket mye om vaksiner og korona de senere årene, men vi (kristenfolket) må vaksinere oss. Vi må virkelig vaksinere oss mot det store frafallet. Vi må vaksinere oss med Guds ord sannhet.

Det står om dette i 2. Tessalonikerbrev; at lovløshetens hemmelighet allerede er virksom. Det var den allerede på apostlenes tid. Er ikke den virksom idag også? Jo, virkelig. Det tales om lovløshet. Det handler om at en vil kaste ifra seg Guds sannhet. Og det skjer jo på måter som vi virkelig kan forundre oss over i våre dager. Det handler om det mest grunnleggende med hva vi er.

Det som er så tragisk her, er at det store frafallet ikke er blant folk som ikke tror. Det store frafallet er at folk som hører til menigheten, at folk som hører til Jesus, faller fra. Det er dette som er så forferdelig.

"En frafallen" snakker vi om. En hørte til Jesus, men falt ifra. Det er den tid vi er i nå, at vi må bare erkjenne det. Djevelen, Satan, er virksom med stor makt og under og falske tegn. Det har ikke nådd sin fulle oppfyllelse, men det har begynt å skje. Og vi trenger å ta imot kjærlighet til sannheten. Det er Guds ord. Og det er alt Guds ord.

Vi kan se menigheter som har kjærlighet til sine egne tolkningsnøkler. Men det er en kjærlighet til tradisjon. Vi skal ha kjærlighet til sannheten, og det er hele Guds ord.

 

Jeg vet om dine gjerninger

Så kan vi også tenke på dette med Bibelen og kristendom - at vi har menigheten, og så har vi de som ikke er frelste. Altså at vi har bare to kategorier. På en måte er det slik, for dette er jo snakk om liv og død. Det er enten lys eller mørke. 

Men la oss tale som Guds ord. La oss se på hva Jesus er opptatt av å få fram i sin åpenbaring. Han sier: "Jeg vet om dine gjerninger". Vi vet at vi blir frelst av nåde uten gjerninger. Men i dette brev står det til menigheten: "Jeg vet om dine gjerninger", og så kommer analysen.

Til Efesos sies: "Jeg vet om dine gjerninger". De har mange gode gjerninger. Du har en nydelig pekefinger ut imot disse vranglærerne. Det er ingenting å si på det. Gud er enig med deg. Han hater også vranglærernes gjerninger, står det. Men i Efesos har de forlatt sin første kjærlighet. Da blir det et hardt miljø med mange pekefingre, men hvor de mangler Åndens frukter. Og den første Åndens frukt er kjærlighet. Vi må bli værende i kjærligheten til Jesus!

Smyrna: det var en menighet som fikk en ganske god vurdering. Men de skulle oppleve forfølgelse. Derfor var budskapet til den: "Vær ikke redd for det du skal lide." Hold fast!

Pergamon: Det var en menighet som delvis fikk en god vurdering, men hvor det også stod at "noen hos deg holder seg til Bileams lære". Det kan det være interessant å lese om dette. Det står litt om det i 2. Peters brev, og i Judas brev. Det handler på mange måter om vranglærerne i den siste tid. Og der står at mange skal følge dem i deres utskeielser. Det er altså tale om utskeielser.

Tyatira: Der har de kvinnen Jesabel som får holde på. Også her er det delt. Mange vil følge Guds ord, men så har de sluppet til noen som får makt i menigheten som vil en annen vei. Om denne kvinnen, Jesabel, står det at hun lokker til hor og å spise avudsoffer. Det er en delt menighet.

Sardes: Det minner om vår egen folkekirke, når vi hører det som står her. "Du har navn av å leve, men er død". Det er en kirke hvor en har hatt livet før, fordi en hadde Guds ord. Men jo mer en setter Guds ord til side som Guds ord, jo mer inntreffer døden. Det er en realitet som vi ser at stadig presser seg på. De har navn av å leve, men er døde.

Filadelfia. Om denne menighet står det: "Du har holdt fast på mitt ord". Det er den "diplom" som blir levert ut til menigheten i Filadelfia, som oppsummerende for denne flokk.

 

Laodikea. Den giftige blandingen

Laodikea. Vi kan av og til tenke "har vi nok kraft her hos oss?" Det er jo andre som kan skilte med mer spektakulære helbredelser eller mer spektakulære ting. Men det er ikke sikkert at en skal strekke seg etter det spektakulære. Vi skal ikke strekke oss etter en situasjon hvor det blir vårt vitnesbyrd at "jeg er rik, jeg mangler ingenting". Her kommer det inn en egenstolthet.

Laodikea-menigheten var lunkne. Men det var ikke en følelsesmessig lunkenhet. Det var en lunkenhet som bestod av blanding. Det var blandet noe som ikke skulle blandes. Det var ikke en kroppslig lunkenhet heller. Det var en åndelig lunkenhet. En lærer sannheter som er drevet fram av Den hellige ånd. Men samtidig har en lære som er drevet fram av helt andre åndsmakter. Så er det blandingen av dette her. Derfor er Laodikea-menigheten den som får den absolutt verste dommen i Åpenbaringsboken.

Dette skjer også i vår tid. Det er menigheter som vi kan på sett og vis kan se opp til, men som likevel har tatt inn lære som ikke er av det gode. Da får vi denne blandingen. Så her skal vi virkelig stå fast på Bibelens ord.

 

Filadelfia. Kjærligheten til Guds ord

Men så er vi kommet til det som blir dagens ord:

"Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige og Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner, så ingen kan stenge, og stenger, så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn".

Her er det mange elementer. Men det sentrale er at den har holdt fast på Guds ord. Og du har liten kraft. Det kan være noen menigheter som har liten kraft, men hvis den ikke har holdt fast på Guds ord så er ikke dette noen hedersbetegnelse. Så her er det både-og.

Det er fint å se hvordan Gud holder døra åpen for denne menigheten. Det henger sammen med om de vil la døren for ordet være åpen. 

 

Et åpnet dør

Filadelfia-menigheten får mange gode løfter. "Han som åpner så ingen kan stenge og stenger så ingen kan åpne."

Vi husker dere hva som skjedde i ørkenvandringen i Egypt. Med store undergjerninger hadde Moses ført dem ut i ørkenen, men så sto de bom fast fremfor havet. Men Gud åpnet en vei gjennom havet. Tenk: Det er den samme Gud som taler til oss. Det er akkurat den samme Gud som gir oss disse løftene. Hold fast. Hold fast på ordet!

Da er det ingen som kan stenge denne døra.

 

Du har lite kraft

Tenk bare på det her i denne lille menighet, som ikke nødvendigvis kommer på toppen av noe ranking av å være en kraftfull menighet, med store ting å skryte av. Det står jo at: "du har liten kraft". Men da må vi se på hva det betyr egentlig. For dette kan misforstås. Derfor begynte jeg å si at det er noen som skryter på seg at de har liten kraft. Men det er lite å skryte av om en ikke i tillegg har holdt fast på Guds ord.

Dette må forstås rett. Derfor viser jeg dette bildet her. Jesus er den gode hyrde. Han har stor kraft. Og det jeg har opplevd i livet, og som jeg begynte med å vitne om, viser Guds kraft. Jeg opplevde det psykologien har å by på gjennom mange år. Vi gikk et steg frem, kanskje enda et, og så to tilbake. Slik holdt vi på i år etter år.

Men så kom Guds ord. Jesus kom og løste lenkene. Da snakker vi om Guds kraft. Men det er ikke vi som har denne kraften. Det er Jesus som har kraften. Men han gir den til oss i forlengelsen av vår tro. Det står jo om at vi ber om krafts, og kjærlighets, og sindighets Ånd! Vi skal altså ikke misforstå dette her og prøve å strekke oss etter en hyklerisk kraftløshet. Med det oppnår vi absolutt ingenting. 

Vi skal ha Den hellige ånd som er krafts ånd. Men det er ikke i oss kraften ligger. Det er ikke at vi skal bli store, men vi har en stor Gud. La oss igjen minne om ordene: "Du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn." 

 

Motstanderne

La oss gå videre i teksten. Det står: "Jeg skal la noen komme fra Satans synagoge av dem som lyver og sier de er jøder og ikke er det. De skal komme og kaste seg ned fra dine føtter og de skal forstå at jeg har elsket deg."

Hva kan det bety? Vi skal legge merke til at menigheten altså ikke får være i fred. Det er ikke sånn at en bare kan drive menighet, og så får vi være i fred.

Stig Magne Heitmann sier noe om dette. Han jobber i Åpne dører, og vet veldig mye om det som skjer når Guds ord skal vinne nytt terreng ute på misjonsmarken. Det er ikke nødvendigvis slik at menigheten får fred. Det er en motstander der ute! Satan betyr jo motstander. Heitmann sier: "Vi tror vel ikke at djevelen sitter stille og ser på at hans territorium og makt blir tatt fra ham. Den kristne og den kirke som innviser seg til å utbre Guds rike og vinne tilbake til Gud det som djevelen har røvet, må regne med de onde åndskreftenes vrede. Offensiv evangelisering vil møte motstand. Frimodig bekjennelse av Guds ords sannhet der det blir angrepet, like så".

Så vi har en fiende som ikke syns dette er en god idé at vi holder fast på Guds ord.

Det er interessante å lese her om disse som sier de er jøder, men ikke er det. Da blir jeg minnet om Romerbrevet kapittel to, hvor det står hva en sann jøde er: Det er "den som er omskåret i hjertet". Det blir en betegnelse på det å være en sann troende.

 

Overvinn det onde med det gode

Her leser vi altså at det skulle komme folk fra Satans synagoge inn i en menighet hvor en har tatt vare på Guds ord. Da kan det forstås som at at det kommer inn folk som tror de er rettroende, for å sette denne Filadelfia-menigheten på plass. "Jøder som ikke jøder", står det jo. Men det fantastiske løftet til menigheten i Filadelfia, er at Satans synagoge og dens aksjon for å bringe "rettroenheten" inn i menigheten, den mislykkes.

For det skjer noe der: "De skal forstå at jeg har elsket deg". Det står at "de skal kaste seg for deres føtter." "De skal forstå at jeg har elsket deg".

Det jeg blir minnet om her, er at vi skal møte forfølgelse med rak rygg. Vi skal møte meningsmotstandere. De komme inn i kraft av å mene at de er rettroende, men likevel kommer de for å rive ned noe av den tilliten vi har til hele Guds ord. Men da skal vi følge ordene her. "La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode".

La oss også se hva som står skrevet: "Salige er dere når de spotter og forfølger dere." Det hører med til å holde fast på sannheten. Som vi leste i utdraget fra Stig Magne Heitmann: Vi har med vår fiende å gjøre!  Han vil ikke la territoriet så lett slippe ut av hendene.

 

Jeg vil bevare deg

Vi går videre på enda noe som står i teksten: "Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone."

Da begynner alvoret å innhente oss her. Det står om en tid av prøvelser som skal komme over hele jorden. Men det er rike løfter til dette med å holde fast på Guds ord.

Ordet her som er brukt her, "tereso", betyr "bevare deg gjennom". Jeg undersøkte dette og fant at det kan ha noe ulike betydninger. "Ta vare på", "bevare", "holde deg utenfor". I noen omsettelser står det å "fri deg ut av".

På en måte kunne en tenke at en en blir helt fritatt. Men det er ikke slikt ordet best oversettes. Jeg skal ikke bevege meg for mye inn i denne diskusjonen om å bli fritatt. Alle vi som tror på Bibelen, tror at vi en dag kommer til det punktet at Jesus henter oss. Det står også at "når vi ser alle disse ting", så skal vi styrke oss med tanken om at vi snart skal bli hentet.

Samtidig må vi se at Bibelen er tydelig på å understreke at den prøvde tro er verdifull for Gud.

Jeg kommer her til å tenke på lignelsen om såkornet. Der er jo der skrevet om at en kan begynne med å bære frukt, men så blir det slik at en mister frukten. Det er der såkornet har fått spire i grunn jord. Det skyter opp i glede, men når prøvelsens stund kommer, da dør frukten. Så vi skal ikke bli forundret over prøvelser. 

Håpet er at Jesus henter oss, men vi må også understreke at inntil den dag, må vi holde fast! La oss holde fast på løftene. "Du har bevart mitt ord", "jeg skal bevare deg", står det.

 

En levende og allmektig Gud

Jeg har her tatt med et bilde for å minne om hvem vi har med å gjøre. Det er ikke statsministeren i Norge som sier at jeg skal bevare deg. Det er ikke politivesenet. Det er ikke mennesker med begrenset makt. Det er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Det er denne Gud som hentet israelsfolket fra Egypt, som gjorde under, og som holdt dem i live i ørkenen.

Jeg skal være helt ærlig. Det er noe som er blitt lagt meg på hjerte i dag, og her kommer jeg til det egentlige poenget. Hvorfor valgte jeg å tale om dette temaet framfor noe helt annet. Vel, jeg vil si at det ikke var jeg som valgte temaet, men det som valgte meg. Det ble en lydighet. Det ble lagt på meg.

Men hvorfor snakker jeg om det? Jo, det som er lagt på meg å si er at vi må lære å kjenne Gud på en slik måte at det ikke skremmer oss, noe av det som står i Åpenbaringsboken!

Det er ganske radikalt å tenke sånn. Men tenk på ørkenvandringen. Var det ikke Gud som holdt folket i live der? Og gjorde han det ikke hver dag? Jo, han gjorde det hver dag med tålmodighet. Han gikk der som en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten. Det er den samme Gud vi tror på! Men med en gang vi begynner å bla i denne Åpenbaringsboken, tenker vi: "Å, det var skummelt!"

Det er vantroen som kommer. Men salig er den som leser i denne boken og holder fast på disse tingene, for vi har en levende Gud. Og derfor, se hva det er som står skrevet til menigheten i Filadelfia: "Du har bevart mitt ord. Jeg skal bevare deg gjennom denne tid av prøvelser som skal komme på jord". Og så får det være Guds råd hvor lenge vi skal være i denne prøvelsen.

 

Vær ikke redd!

Igjen ønsker jeg å peke tilbake på mitt personlige vitnesbyrd.

I min tid før Jesus kom og grep inn i vårt liv, var jeg en rimelig engstelig person, på mange måter. Jeg hadde tidvis helt forferdelige mareritt. Det var mareritt som kanskje var inspirert av nettopp noe av det fæle vi har snakket om i dag; dette med å bli forfulgt.

Det er ikke måte på hvor redd en kan bli i hjertet sitt, når en får slike mareritt. Men denne frykten, det er jo nettopp vår fiendes våpen imot oss. Men Jesus sier: «Se til at dere ikke lar dere skremme". Han sier: "Frykt ikke! Hvorfor har dere så lite tro?" Og så må vi også huske på, hva er det som skjer når Jesus sier: "Frykt ikke!" For Jesus han skaper det han taler om.

Hvor kom jorden i fra? Jo, Gud talte, og det sto. Gud talte, og det skjedde.

Vi må gjennom de prøvelser som Gud har i vår vei. Men Gud er mektig til å bevare menigheten gjennom alle disse prøvelsene, til og med å oppfylle de ordene som sier: "Frykt ikke!" For det er en tid av prøvelser som skal komme over hele verden, og det er et alvor i dette som jeg taler om nå i dag.

"Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting, bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerte og deres tanker i Kristus Jesus."

"Kast på Herren det som tynger deg. Han vil sørge for deg. Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle."

"Se til at dere ikke lar dere skremme".

"Jeg kommer snart."

 

Jesus er den gode hyrde

Dere skjønner at dette er et krevende tema å snakke om. Men Guds ord er sant, og derfor skal vi også avslutte med: "Har Gud virkelig sagt?" Har Gud virkelig sagt: Se til at dere ikke lar dere skremme? Ja, Gud har sagt det. Jesus har sagt det. Han har understreket det. Og da kan vi kjenne på at: "ok, det var litt vanskelig", men da skal vi vite at Jesus går med oss.

Jesus er den gode hyrde, og han vil ikke slippe oss. Han vil ikke forlate oss. Han vil være med oss i alt som skjer.

Nå skal vi vite at prøvelsens time ikke er kommet i sin fulle form enda, men dette er en vaksinasjon. La deg vaksinere før prøvelsens time kommer nærmere. Husk disse ordene: "Frykt ikke!"

Ta vare på Guds ord, og han skal bevare deg.