Denne talen ble holdt av Ove Heradstveit under Bibelcamping 2023 på Evjetun, 12. juli. Temaet er at Gud velsigner og forbanner. Vi som er kristne er satt fri fra lovens forbannelse. Ikke for å fortsette å vandre etter kjødet, men for å vandre med Gud - i troens lydighet.
Bilde: Unsplash
Dette var den første kveldstalen som ble holdt av Ove Heradstveit på Evjetun.
Les mer:
Transkripsjon av talen
Da vil jeg begynne med å si litt om meg selv. For som det ble sagt her, jeg er nok et ukjent bekjentskap for mange.
Jeg er nemlig ikke forkynner i utgangspunktet eller i misjonen eller utdannet innen teologi eller noe som helst slikt. Min livsvandring gikk i en helt annen retning. Jeg er utdannet psykolog, i utgangspunktet.
Jeg skal si litt mer om meg selv. Mitt navn er Ove Heradstveit. Jeg bor på Sotra, men jeg vokste opp på Fitjar. Bildene som jeg viser her er fra livet mitt de siste månedene. Nå i år har jeg vitnet offentlig om noe som har skjedd i mitt liv og min families liv. Det er nemlig slik at psykologien - selv om den har mye godt i seg - kom til kort i vårt liv. Men en som ikke kom til kort, det er Jesus.
- Les mer: Mitt vitnesbyrd
Han grep med mektig hånd inn i livet vårt. Der hvor psykologien nådde et stykke på vei, men stoppet opp; der fortsatte han - eller der begynte Jesus. Han satt oss i frihet. Dette ønsker jeg å fortelle om. Men det skal jeg ikke bruke denne kvelden til. Det skal jeg spare til litt senere.
Våkn opp!
For cirka et halvt år siden sa jeg opp psykologi-jobben, eller forskerjobben, som jeg da hadde. Jeg ønsket heller å vitne om Bibelens sannhet, og om Guds undergjerninger; blant annet gjennom mitt eget vitnesbyrd. Og jeg opplever at Gud legger ferdiglagte gjerninger i min vei. Det er jeg takknemlig for.
For et halvt års tid siden skrev jeg et stykke i Dagen, som heter "Våkn opp". Det var basert på mine egne erfaringer, med at jeg selv opplevde at jeg hadde havnet inn i en åndelig søvn. Men jeg opplevde at da Gud grep inn i livet vårt, så ble det også en oppvåkning.
Jesus sa at rett før han skulle komme igjen så skulle det være søvn. Det skulle være forvirring. Det skulle være mange ting som kunne dra en bort ifra det sentrale. Og derfor sa han "Våk!", "Våk derfor". Det er så mange grunner til søvn i vår tid. Dette vil jeg ha fokus på nå, på dette første kveldsmøtet. Jeg vil ha fokus på hva det er å være åndelig våken. Hva er det å være våken, slik som Bibelen snakker om det?
Fedrelandssalmen
Alle disse kveldene skal jeg ta utgangspunkt i Fedrelandssalmen. Det er kanskje et litt underlig valg. Det er jo ikke 17. mai nå. Nei, men grunnen til dette valget er at jeg var på en leir på Val i Trøndelag for kort tid siden. Der var det mye god forkynnelse. Men det var én ting som traff meg. Det var én ting som gikk inn i hjertet. Det var den siste dagen.
Da var det en eldre dame som kom opp på scenen. Hun hadde ikke for vane å gå opp på scenen og vitne. Så derfor sa hun at det var første gang hun drev og snakket i mikrofon og sånt. Men det hun ville si var: "Kan vi synge Fedrelandssalmen?" Det var vitnesbyrdet hennes. Av en eller annen grunn så traff det bare så sterkt da denne sangen blir sunget. Det var noe i den som åpnet seg på en spesiell måte for meg.
Nå skal jeg bare lese det som står i det første verset. Og så blir dette utgangspunktet for talen nå i kveld:
"Gud, signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu
som kristne det kan seg søma!"
Gud velsigner - og forbanner
Det handler om velsignelse. Tema for i kveld er at vi har en Gud som velsigner. Men Gud er også en Gud som forbanner.
Velsignelse og forbannelse er to ord som vi kjenner fra Bibelen, og som er sannheter. Det følgende stod i en avis sak for en tid tilbake: "Norge topper FN-lista for 15. gang på rad". Og hvis vi regner på det, finner vi fort ut at den norske befolkningen utgjør under en tusendel av verdens befolkning. Vi er virkelig priviligerte - vi som er blant den tusendel i verden som har det aller beste landet å bo i. Det er noe å tenke på. Men hvem er det Gud velsigner? Og er disse tingene tilfeldig?
Norge har vært et land som på en særlig måte har vært preget av den kristne tro. Bibelens ord er blitt forkynt i kirkene i lengre tid. Vekkelsen etter Hans Nilsen Hauge gikk jo ut over hele landet og gjorde oss til et bedehusland, langt på vei. Så har vi levd i denne arven. Grunnloven kom og slo fast at dette skal være et kristent land. Ikke bare som en vag ide, men inn i lovverket; inn i måten vi styrer landet på.
Når vi tenker på hvor velsignet Norge er blitt, så er det interessant hva Bibelen sier om disse tingene.
I 5. Mosebok 6 så leser vi noe om hva Bibelen sier om velsignelse. Der står det: "Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever og holde alle hans bud og forskrifter. Legg vinn på å leve etter dem, da skal det gå deg vel. Dere skal bli tallrike slik som Herren, dine Fedres Gud, har lovet deg i et land som flyter av melk og honning."
Og Norge er vel nettopp et land som flyter av melk og honning, kan man godt si. Jeg tror at vi som er kristne, og som lever i den nye pakt, har noe å gå på i forhold til å trenge inn i Bibelens sannheter - slik som vi hørte i bibeltimen i dag. Vi skal ikke finne på noe nytt, men vi skal trenge dypere inn i det vi har i Bibelen. Det gamle testamentet er gitt oss til lærdom. "Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmodet og den trøsten som skriftene gir," står det.
5. Mosebok 28 - Velsignelsen og forbannelsen
Vi skal se hva det gamle testamentet sier om velsignelse. For vi skal lære av det. Det er til lærdom for oss. I 5. Mosebok 28:1-9 står det:
"Dersom du nå hører på Herrens, din Guds, røst, så du akter vel på å holde alle hans byd, som jeg gir deg i dag. Da skal Herren din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden, og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg. Så sant du hører på Herren, din Guds, røst."
Og her kommer en lang liste.
"Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken. Velsignet være ditt livs frukt, og frukten av din jord, og frukten av ditt fe, det som fødes av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe. Velsignet være din kurv, og ditt deigtrau. Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang. Herren skal la dine fiender, som reiser seg mot deg, ligge under for deg. På en vei skal de dra ut mot deg, og på syv veier skal de flykte for deg. Herren skal befale velsignelsen å være hos deg i dine lagerhus, og følge deg i alt det du tar deg fore. Han skal velsigne deg det landet Herren din Gud gir deg. Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har lovt deg med ed, så fremt du tar vare på Herren din Guds byd, og vandrer på hans veier."
Dette er til lærdom. Det er ikke skrevet for at vi skulle sette kryss over det gamle testamentet og si at dette var unyttig kunnskap.
Når Israelsfolket aktet på Guds bud og bøyde seg for hans vilje, så lovet Gud å velsigne landet. Vi vet jo at det at disse ting var et forbilde i den gamle pakten. De sonte synd, men de gjorde det på ufullkomment vis, for det var et forbilde på det som skulle komme. De gjorde det i tabernaklet og i tempelet. Men det fullkomne offeret, det er jo det Jesus gjorde på korset, hvor han én gang for alle betalte vår skyld. Så alt dette er forbilder. Det fullkomne er i den nye pakt.
Men vi har noe å lære. Da skal vi også lære hva som ble sagt videre i denne teksten her. I 5. Mosebok 28 står det videre:
"Men dersom du ikke hører på Herren din Guds røst, og ikke akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir deg i dag, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg."
Merk derfor at i vers 15-68 står det om dette her. Den listen er lang. Det er en sannhet at Gud viser seg som en Gud som velsigner, men også en Gud som forbanner.
Bileams forsøk på å forbanne
Jeg har lyst til å trekke frem en annen ting som vi kan lære av. I det gamle testamentet så står det om en person som heter Bileam. Det var en spåmann. Og han var innleid av en fiende av Israel for å forbanne Israel. Men saken var at han fikk ikke lov av Gud å forbanne Israel. Så hver gang han prøvde så, endte han opp med å si en velsignelse. Og det han sier om det er: "Hvordan kan jeg forbanne den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg være harm på den som Herren ikke er harm på?"
Han fikk ikke lov å forbanne, fordi folket var under Guds velsignelse. Det var ikke mulig. Men det interessante er at han likevel lyktes. Han fant en måte å forbanne israelsfolket på. For når vi leser videre ser vi at israelsfolket begynte å drive utukt med moabittiske kvinner som innbydde folket til offerfest for sine guder.
Folket deltok i måltidene og kastet seg ned for deres guder. Og i Åpenbaringsboken, i Johannes Åpenbaring, så leser vi om at Bileam hadde en finger med i dette spillet. Det står at det var Bileam som "lærte Balak hvordan israelittene skulle lukkes til synd, så de spiste avgudsoffer og drev hor". Så han mislyktes med å si fram en forbannelse. Men han fikk israelsfolket til å gå inn i synden, i urenheten til det moabittiske folket. Og på den måten så ble Gud brennende harm på sitt folk, står det. De kom under forbannelse.
Bileam var altså maktesløs i å ødelegge for Guds folk så lenge de holdt seg til ordet. Men når han fikk de bort fra Guds ord, så påførte de seg selv Guds vrede.
Bileams lære - uforsiktighet med synd
Dette minner oss om at vi har en sjelefiende som vil dra oss bort fra Guds ord. Det er i Guds ord vi har seieren. Og det står noe også i Åpenbaringsboken som vi skal være oppmerksomme på. Det står om Bileams lære. Det handler om at den type kristendom som ikke tar synden alvorlig. Det er den lære som sier at: "Ja, men vi er jo frelst. Vi lever jo under nåden. Gud tilgir nok også dette her." Og så kaster en seg ut i folkets urenhet.
En gir seg av med avgudene og lever et utsvevende liv. En ber gjerne "led meg ikke ut i fristelse", men så oppsøker en fristelsene og faller i synd. Åndelig talt kan vi si at en driver utukt med moabittiske kvinner.
Vi kan lære av disse tingene at synden har konsekvenser. Jeg tror at vi som har en luthersk kristendom, har en fantastisk verdi i dette: at lovgjerninger frelser ingen. Det står faktisk i Bibelen at "den som holder seg til lovgjerninger er under forbannelse". Det er en grøft. Du som holder deg til lovgjerninger, du kommer ikke til himmelen gjennom lovgjerninger.
Men du kommer heller ikke til himmelen gjennom lovløshet. Det står i Bibelen at den siste tid før Jesus skal komme igjen, så skal lovløsheten være stor. Og ikke misforstå meg når jeg sier det jeg sier nå. Loviskhet skal vi vokte oss for. Men i den siste tid så står det om lovløshetens hemmelighet. Den er vi spesielt advart imot, og derfor må vi løfte dette frem.
Som lydige barn
Vi blir ikke frelst av våre gjerninger. Vi blir frelst av nåde ved tro. Men tro viser seg i gjerninger som springer ut av troens lydighet. Og det står mange ting i Bibelen om dette med lydighet. For vi vet at det heller ikke vår lydighet som frelser oss. For det var Jesu lydighet som frelste oss.
Men likevel skal vi akte på Guds ord, sånn at vi får det inn alt sammen. For det er til gagn for oss. Paulus han spurte: "Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra. Vet dere ikke at når dere byr dere frem for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til."
Og i første Peters brev så leser vi det sånn: "Som lydige barn skal dere ikke innrette dere etter de lystene som dere tidligere i deres uvitenhet levde i." Og dette er de lystene som er i vårt gamle menneske. De er sannelig til stede i et kristenmenneskes liv.
Men vi skal ikke la det dømme oss. For vi er frie. Vi er frie fra lovens forbannelse. I vårt forhold til Gud, er ikke dette noe som skal dømme oss. Der er vi fullkomment frie. Der skal vi ta vare på friheten at Jesu blod sonte all synd. Men det står også om dette at vårt kall er å leve et nytt liv, hvor vi ved Ånden tar livet av kjødets gjerninger. Og i praksis så er dette en daglig omvendelse fra synd. Og omvendelsen, tenker jeg, den må vi snakke mer om.
Frykten for å tale om omvendelse
Jeg tror vi er livredde for å snakke om omvendelse i vår tid, for at noen skal oppfatte at det er loviskheten som kommer. Men vi må tale som Bibelen taler. Tal som Guds ord, så vil folk høre loven og de vil høre evangeliet, i tråd med det Guds Ånd vil ha fram.
I Peters første tale til folket, dette er i Apostlenes gjerninger, der sa han ut til folket: "La dere frelse for denne vrange slekt." Og i sin andre tale så sa han: "Etter å ha oppreist sin tjener, Jesus, sendte Gud han først til dere for å velsigne dere, i det enhver av dere vender om fra sine onde gjerninger." Og Jesus han sa selv til sine disipler. "Slik står det skrevet. Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dagen. Og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag."
Så hører altså tilgivelse for synden naturlig sammen med omvendelse fra synden. Bibelen er tydelig på disse tingene fra første til siste blad. Det trenger vi også å løfte opp for hverandre. "For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve."
Jeg har lyst til å si litt om at frelsen den skjedde på korset. Det er det Jesus gjorde som er grunnlaget. Og ingen kan legge noen annen grunnvoll. Men på denne grunnvoll så må vi også se at troen er en vandring med Gud. Det er ikke en vandring borte fra Guds vilje, hvor du kan holde intellektuelt fast på noen teologiske ideer, med Jesus som en intellektuell frelse. Nei, han er en frelser som vil ha fellesskap. For han er også vår Herre.
Vandre med Gud
Troen er en vandring med Gud. I den gamle pakt så sto det også om disse tingene. Det var jo dette vi leste i forhold til Velsignelsen: "Så fremt du tar vare på Herren din, Guds Gud, og vandrer på hans veier."
Og vi leser det også i den nye pakt. I Galaterbrevet: "Oss som ikke vandrer etter kjødet" står det.
"For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud. Da han sendte sin egen sønn i synd i kjøds lignelse. For syndens skylde fordømte synden i kjødet. For at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss. Vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden."
Så dette med vandring, det er en viktig del av det kristne livet. Jeg synes vi har så lett i vår tid for å snakke om dette med frelse. Og så er jo det det viktigste. Det er fundamentet. Men vi må ikke stoppe der, vi må også trekke frem hva vi trenger for å holde oss på veien. Jesus er veien. Men hva er det som skal til for at vi holder oss på veien?
Den bortkomne sønn
Også den bortkomne sønnen, visste hva veien var. Han bodde jo i sin fars hus. Men han valgte å veksle ut arven, for å ødsle vekk all denne rikdom i denne verden. Blant horer, står det jo om i Bibelen. Han endte opp med å spise grisemat. Det er ikke der velsignelsen er. Vi kan prøve å veksle ut arven og søke vår skatt i denne verden, slik som den bortkomne sønnen, borte ifra Gud. Men der er ikke velsignelsen. Det fikk han erfare.
Borte ifra Gud og hans vilje, høster vi syndens forbannelse. Er du kommet på avveie?
Mitt vitnesbyrd, som jeg også vil komme inn på, er at jeg opplever at jeg langt på vei var på avveier. Jeg opplever at jeg langt på vei var en bortkommen sønn. Det var ikke at jeg ikke visste hva som var sant. Det var heller ikke det at jeg ikke visste disse teologiske formlene, at loven dømmer oss og nåden frikjenner oss. Men i min vandring - hvor var jeg i min vandring? Jeg var ikke i Guds vilje med mitt liv. Jeg høster forbannelse av det. Men Gud er nådig.
For Gud ga meg ikke opp. Han fortsatte å kalle på meg. Han fortsetter å kalle på alle som er på avveier ifra ham.
Hjertelaget hans at han elsker oss. Og vi leser i Bibelen at det står: "Du er høyt aktet, dyrebar og elsket". Det er Guds største ønske at vi skal være med ham og hos ham. Og gleden i himmelen er stor for hver synder som vender om.
De ti brudepikene
En annen historie som jeg også opplever meg rammet av, er dette med de ti brudepikene. Ikke alle som kaller seg kristne er rede til at Jesus kommer. Og det helt forferdelige er jo, hvis vi tenker på den historien der: Det er ti brudepiker som alle ventet på brudgommen. Men fem av dem ble stående utenfor. Det var fordi de ikke hadde olje på lampene.
Vi må sørge for å holde oss til Guds ord; å stadig få dette påfyllet; å vandre med Gud. Det frelser oss ikke å holde oss til lovgjerninger. Det er nåden som frelser oss, men lovløsheten drar oss bort fra Gud.
Så hva er da løsningen? Det er å bli i Jesus. Dette er ikke noe vi skal klare selv. Jesus kaller oss for greinene i vintreet. Vi skal bare bli i Jesus. Vi skal bli i ordet. Han skal la oss fylle av ham. Han skal skape alt i oss som er etter hans vilje, akkurat som greinene blir skapt av det som kommer opp trestammen. "Bli i meg, så blir jeg i dere. Uten meg kan dere ingenting gjøre."
Kom tilbake til Fars hus!
Er du våken? Har du olje på lampen? Er du en bortkommen sønn? Vi skal bare løfte frem at det er i Guds nærhet at velsignelsen er. Om du er bortkommen, så kom tilbake og bli ønsket velkommen i din fars hus. Det var det som skjedde med han som endelig besinnet seg og kom tilbake. Han ble tatt imot som en prins. Han ble tatt imot på beste vis. Vi blir tatt imot når vi kommer.
Og når Gud velsigner, så blir det sånn som jeg leste i denne salmen. En frodig hage som blomstrer, stod det noe om der. Det er der Guds ord for råde grunner; der fortrenger lyset mørket; der får Guds ord prege hjertene. Der lever de kristne sammen i kjærlighet. Det er Gud som skaper disse fruktene. Det er Gud som har velsignet landet vårt.
Noen tok det gode valget om å la Bibelen være fundamentet for vårt land, og vi har høstet velsignelse av det. Men det er også et alvor, ikke bare for den enkeltes liv, men også for vårt land.
Jesus har sonet synden!
Jeg tror det var noe av dette som jeg traff meg så veldig med fedrelandssalmen, da jeg var der oppe på den leiren. Det traff meg! Ja, vi har det så godt! "Når du så har spist og blitt mett, vokt deg da så du ikke glemmer Herren som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset." Dette er ord som stiller den enkelte på prøve.
Gjennom evangeliet så er vi satt fri fra slavehuset. Vi er satt fri fra å skulle trelle under loven, og vi er blitt Guds venner. Fordi alt det gale vi har gjort, alt det gale du har gjort, det har Jesus tatt på korset og betalt. Det er ingenting igjen du trenger å gjøre for å bli Guds venn. Absolutt ingenting. Det er betalt fullkomment.
"Men når du så har spist og er blitt mett..." Da kan man jo tenke på det som Guds ord. "Vokt deg da så du ikke glemmer Herren." Vi må søke tilbake i ordet, slik at vi kan bli i Gud, bli i Jesus. Så blir han i oss og vi blir i ham.
Jesus kommer snart igjen!
Og helt til slutt, så er det også et alvor i dette. "For menneskesønnen kommer i den time der det ikke tenker." Hvis du i dag hører at du trenger å vende om ifra noe - en liten ting eller noe stort, mye eller lite - så vent ikke til i morgen! Vend om i dag. Gi deg til Gud. Bare innrøm din skyld, står det i Bibelen.
For Gud vil gjerne tilgi. "Om din synd er rød som purpur, skal den bli som den hviteste ull".
Vent ikke! Og Jesus sier: "Våk!"
Det er det jeg hadde lyst til å fokusere på i denne første talen. Og skulle det være blant de som er i samme situasjon som jeg selv var i, så lyder ordet til deg: "Våkn opp!"
