Jeff Harshbargers vitnesbyrd er at han var praktiserende satanist, men at han mirakuløst overlevde flere selvmordforsøk, og ble funnet av Jesus. Han kom til frihet og ble en kristen.
Bilde: Unsplash
At vi som kristne har en fiende, Djevelen eller Satan, er noe alle som kjenner sin Bibel vet om. Men at dette faktum får plass i bevisstheten er noe helt annet. Sovende kristne har liten eller ingen oppmerksomhet rundt at vår strid ikke er imot kjøtt og blod, men imot "mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet", Ef 6:12.
Engler gjorde motstand
Imot en slik blindhet kan det hjelpe å få høre vitnesbyrdet til mennesker som Jeff Harshbarger. Han var nemlig en praktiserende satanist før han ble kristen.
Han skriver sitt eget vitnesbyrd i boken "Dancing with the Devil". Her skriver han om den dagen ting begynte å snu for han, i hans sataniske kirke. Bakgrunnen var at han opplevde motgang i sitt virke, og hans leder kunne fortelle ham at det som var problemet var at "engler gjorde motstand imot ham". Han skriver (omsatt):
"I de siste fire årene hadde jeg vært praktiserende satanist. Jeg hadde overgitt meg fullstendig til min herre, Lucifer. Han, eller i det minste hans demoner, hadde tatt bolig i meg. Jeg hadde opplevd deres nærvær og kraft. Denne høsten, mens jeg studerte til å bli barnepsykolog ved Ball State University, hadde jeg opplevd noe nytt. Jeg følte, åndelig talt, at det var som en ugjennomtrengelig mur framfor meg."
Altså følte Jeff at det var krefter i sving som hindret ham i hans gjerning som satanist.
Lys og mørke
Av og til hører vi om mennesker som kommer til den kristne tro utifra en dyp erkjennelse av at ondskapen finnes. En del mennesker har fått erfare på kroppen at mørkets makter er ytterst reelle og virksomme. En erfaring disse kan ha er at "når jeg nå vet at mørkets makter er reelle, så må det jo også være en motsetning? Men hva?"
Vi lærer i Bibelen at "Jesus er verdens lys". Men for et menneske som lever i mørket er det nødvendig at Jesus selv åpenbarer seg.
Det var dette Jeff Harshbarger opplevde, noe vi leser om i boken hans. Jesus måtte selv gripe inn på overnaturlig vis for at Jeff skulle få frihet fra Satans lenker.
En fryktelig tyrann
Slik vi lærer fra Bibelen at "Åndens frukter er kjærlighet, glede og fred" (Gal 5:22), slik kan vi også si at Djevelens ånds frukter er det motsatte. De som har Satan som herre i livet, får smertelig erfare at livet er preget av "hat, tristhet og angst".
Slik var det også med Jeff. Til tross for at hans eneste mål i livet var å dyrke Satan ved å dyrke seg selv, opplevde han livet som helt tvers gjennom uutholdelig. Han gjorde flere forsøk på selvmord.
I et av tilfellene leser vi det følgende:
"Var jeg redd? Nei, selv om jeg visste at jeg burde være det. Jeg strammet fingeren om avtrekkeren og pustet dypt. Plutselig oppstod en tanke i meg som var helt uventet. Den tok meg på sengen: Hvor kommer du til å tilbringe evigheten?
Var jeg i ferd med å bli gal? Hvorfor skulle en satanist bry seg med hvor han skulle tilbringe evigheten? Han vet jo: Helvete er eneste mulighet.
For første gang i livet ble hjertet mitt grepet av fryktens klamme hånd. Kanskje ønsket jeg ikke å gå til helvete likevel. Mine hender skalv, og jeg la pistolen på sengen. Jeg stirret på den en lang stund mens tankene kretset omkring de hendelser som hadde ført meg hit. Øyenlokkene ble tunge og jeg falt i en rastløs søvn inntil sollyset vekket meg gjennom de tunge gardinene".
Drevet til nytt selvmordsforsøk
I etterkant av denne opplevelsen ble Jeff igjen drevet til selvmord, og denne gangen klarte hans herre å få ham til å legge bort alle motforestillinger.
Jeff måtte handle raskt. Han ordnet seg en galge i garasjen, og han handlet resolutt. Han skriver i boken (omsatt):
"Etter å ha dobbelsjekket for å være sikker på at tauet ville holde, drog jeg løkken over hodet. Jeg kjente at trådene stakk som nåler imot halsen min, meg jeg brydde meg ikke. Jeg telte ikke en gang til tre; jeg kunne ikke tillate meg selv å feige ut denne gangen også. Jeg sparket bort stolen under meg".
Men ved et mirakel så løsnet tauet i sine fortøyninger og Jeff dumpet ned på garasjegulvet.
Gud grep inn
Det ble en mørk dag, og én etter én returnerte hans venner fra den sataniske kirken til bostedet. Det var nemlig hos ham de holdt hus. Og som vanlig fortsatte kvelden med sataniske ritualer og festing, med alkohol og dop.
Men for Jeff var noe galt. Han orket ikke være med og ble liggende på rommet sitt. Men da er det at noe skjer. Vi leser (omsatt):
"Fra bunnen av sengen hørte jeg en stemme: 'Kom deg ut!' Jeg frøs til. Kanskje Satan hadde sendt en demon for å drepe meg, ettersom jeg selv ikke hadde lyktes. Jeg kikket rundt meg og ventet. Men da hørte jeg, fra like ved siden av ansiktet mitt, den kroppsløse stemmen lød på nytt: 'Kom deg ut!'
Gåsehud spredde seg på armene mine. Kommandoen kunne ikke ha vært tydeligere. Umiddelbart veltet jeg meg ut ifra sengen, drev det gamle tre-vinduet opp, og jeg steg ut i bakgården - inn i nærheten av den Gud som jeg hadde rømt fra så lenge. Jeg falt på mitt ansikt."
Her er det at Jeff får møte den levende Gud. Det er Jesus selv som kom ham i møte her i bakgården. Han kunne ikke se noen, men han visste at dette var sannheten! Vi leser (omsatt):
"I det øyeblikket, mens jeg lå med ansiktet i bakken, tok jeg den beslutningen som jeg skulle ha gjort for lenge siden. 'Jesus', ba jeg. 'Bare fiks livet mitt, vær så snill'."
Hvilken gud tjener du?
Dette møtet ble livsforvandlende. Alt ble nytt! Vi skal ikke her utmale begivenhetene som fulgte, men kort fortalt kom oppgjøret ganske så kjapt med den sataniske kirken som han var en del av. Lederen i denne grupperingen (Steve) tok affære en ettermiddag. Vi leser om dette (omsatt):
"'Hva er det som feiler deg?' [spurte han]. Det flammet fra øynene hans. Han visste allerede svaret.
'Hva mener du?' Jeg var nødt til å være forsiktig. Denne mannen hadde et eksplosivt sinne.
'Du er ikke lenger den samme.' Han kikket ned på meg fordi jeg satt på huk og brettet klær, og han satte armene sine i kryss.
'Du har ikke gjort noe sammen med oss hele uken. Ingen ritualer, ingen fester. Hvorfor?'
Jeg stod opp og så han like inn i øynene. 'Jeg har ikke hatt lyst...'
'Du har trukket deg tilbake.' Steve tok et skritt imot meg. Jeg kunne føle det neste spørsmålet før det kom: 'Hvilken gud tjener du?'
Det var det. Opplevelsen jeg hadde hatt var for reell til at jeg kunne lyve om den. Jeg ble stående og holde blikkontakt med ham.
'Ikke din...', sa jeg
Steve slo meg så hardt i ansiktet at jeg flagret bortover vaskeromsgulvet og landet på ryggen. Jeg forventet mer, men han bare stirret på meg, med et lynende blikk, og så stormet han opp trappen.
Var det alt han hadde? tenkte jeg. (...)
Noen dager etter, hadde Steve og de andre fra den sataniske kirken flyttet ut."
En utfrielse
I tiden som fulgte tok Jeff sitt liv en helt ny retning. Han søkte en kristen kirke å gå i, men dette skulle vise seg å være krevende. Imidlertid hadde Gud en plan for hans liv, og han sendte et ektepar (Jo og Harry Richardson) i hans vei.
Disse skulle vise seg å bli svært betydningsfulle for at han kunne komme til en fullt ut frigjørende tro på Jesus som sin herre og frelser. Han ble drevet mellom sannhet og løgn i møtet med disse. "Hva er normalt å fortelle?" tenkte han. "Bør jeg lyve om min bakgrunn med satanisme? Det ville være det enkleste".
Slike betenkeligheter rev og slet i ham mens de hadde en samtale om troen. Han måtte vedgå at han faktisk ikke kjente Gud. De ble enige om å be sammen. Jeff skriver om dette (omsatt):
"Vi tre stod sammen i stuen. Jo Richardson påkalte Jesu navn. Hun ba med øynene lukket, og demonene inni meg var nå så rasende at de begynte å ta over kroppen min. Jeg kunne føle dem reise seg i meg, og de snudde fysisk ansiktet mitt slik at jeg ble sittende og stirre imot henne. I samme stund åpnet hun øynene sine. Hun bøyde ansiktet opp, og da hun møtte blikket mitt kunne jeg «se» Guds kraft, og jeg følte den komplette angst ifra skapningene som levde inni meg.
'Kom ut av ham, i Jesu navn', befalte hun. Med en stødig og overbevist stemme sa hun at hun forventet at demonene skulle adlyde. Og det gjorde de. Det var ingen oppkast, ingen rulling på gulvet, ingen Hollywood-øyeblikk - demonene bare drog. Og det var det."
Et nytt liv
I tiden som fulgte skulle Jeff få erfare at "den som Sønnen får frigjort, den blir virkelig fri", Joh 8:36. Men det var en vandring med mange utfordringer. Blant de første utfordringer var det å begynne å ta til seg av Guds Ord, Bibelen. For en som har levd i et åndelig mørke et helt liv, kan det som står skrevet i Skriften kjennes fremmed.
Samtidig er det ingen vei utenom. Vi lærer jo i Bibelen at mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Vi lærer at den som elsker Jesus, tar vare på hans ord. Og at Guds ord er skapere enn noe tveegget sverd. Jeff var lydig imot Guds kall til å leve et nytt liv, hvor det å fylle seg med Ordet var helt fundamentalt.
I boken beskriver han også en helt spesiell hendelse som inntraff. Han ble med sine nye venner, Jo og Harry, på et møte av kristne forretningsfolk. Her ble det forkynt om dette med å "bli fylt av Ånden". Jeff ble bedt for på møtet, og han opplevde Åndens nærvær på en helt spesiell måte. En slik opplevelse kan gå under mange navn. Noen kristne kaller det å bli døpt i Ånden, andre å få en spesiell salvelse i Ånden. Andre igjen vil helst ikke forholde seg til at slike ting kan skje.
De urene åndene kom tilbake
Men tilbake til Jeffs historie. Det var også slik at en annen åndelig sannhet skulle gjøre seg gjeldende i hans liv: Nemlig at når urene ånder har forlatt et menneske, så vil de før eller senere vende tilbake for å prøve å trenge inn igjen i det "hjem" som de har forlatt (Matt 12:45ff).
For Jeff ble det en veldig vanskelig opplevelse å merke demonenes nærvær igjen. Han var uforberedt på dette, og det utfordret ham på noe som lå dypt nede i sjelen: nemlig et raseri imot Gud. Det var jo dette raseriet som i første omgang hadde bragt ham inn i satanismen, og nå som den åndelige krigen raste i hans liv, kjente han bitterhet imot Gud. "Burde ikke jeg vært spart for dette?" var spørsmålet som murret inne i ham.
Men erfaringen var at Gud er trofast. Den Ånd som Jeff hadde fått inni seg, gjorde motstand imot disse onde krefter. Ved Guds nåde lot Jeff være å "hengi seg" til de urene åndene, selv om han lot seg prege av det raseri de påførte ham. For Jeff ble denne kampen et ledd i en dypere frigjøring. Han skriver om dette (omsatt):
"Om det var Guds ønske å prøve hjertet mitt, så klarte han det. Elsket jeg ham for den Han er, eller bare for det Han kunne gjøre for meg? Hvis jeg led, ville jeg da la meg friste som Job ble fristet av sin kone til å forbanne Gud og dø? (se Jobs bok 2:9.) Eller ville jeg underordne meg Hans vilje og la meg forme i hans bilde? Åndens helliggjørende virkning hadde begynt. Igjen, ved Guds nåde, valgte jeg rett."
Med denne beslutning om å underordne seg Gud, og ikke å forbanne Herren i sitt hjerte, begynte den demoniske tilstedeværelsen, som hadde vært slik en pine for ham, å slippe taket.
Jesus har all makt
Jeff skriver videre (omsatt): "Hvis det er en ting jeg ønsker å få fram til troende, og ikke-troende for den saks skyld, så er det at Gud er større! Han er større enn Satan og hans demoner, og det er ingen kraft i himmel eller på jord som er mektigere enn Guds kraft. I sin allmakt overskygget Herren mørket som hvilte over meg. Han frarøvet Djevelen hans makt.
Uansett hva som skjer med deg, uansett hvor ille det måtte være, så skal du vite at Gud er større! Vi er dyrt kjøpt! Hva vil Gud tillate for å dra deg nærmere ham? Midt i kampen, lærte jeg å stole på ham, i tilstrekkelig grad til at jeg kunne si: "Selv om Herren slår meg, vil jeg stole på ham", Job 13:45. Det var en smertefull lekse av åndelig krigføring som måtte til før jeg erkjente at Gud har kontroll uansett! Realiteten er at Gud er nær, og at han er allmektig, og alt tjener til gode for den som elsker ham. Jeg lærte meg å se at alt som han tillot at skjedde med meg, tjente hans gode vilje."
Vitnesbyrdet til Jeff fortsetter i samme spor. Han prøver i sin bok å understreke med all tyngde at vårt blikk skal være festet på Jesus, og ikke på mørkets makter. For, ja, hans historie er i sannhet at mørkets makter er reelle. Men budskapet er likevel enkelt i at det er den rene troskapen imot Kristus som er veien til frihet. Kort sagt: "Hold dere nær til Gud, så vil han holde seg nær til dere!" - "Stå Djevelen imot, så skal han fly fra dere".