Lovløsheten i samfunnet synes å ta ingen ende. Nå er boken "Jeg angrer ikke på noe" presentert som en kommende bestselger i Norge.

Bilde: Skjermdump Vigmostad og Bjørke

Dette er en ungdomsbok, skrevet av Ida Therese Klungland. Den blir blant annet presentert av bokhandelen Ark som "Ukens hotteste ungdomsbok".

[PS: På bildet øverst i denne saken poserer forfatteren i en genser med innskriften "Zero". Det er en henspilling til sangen Zero av bandet Smashing Pumpkins.]

Boken presenteres på følgende måte på baksiden: 

"Jeg er Jakub og denne boken handler om meg. Tre ting du trenger å vite om meg før du leser videre: 1) Jeg tror ikke på helvete, og det er j***lig flaks, for jeg hadde garantert endt opp der. 2) Jeg har helt på ekte ikke følelser for Simon, jeg mener det. 3) Det ryktet om meg er sykt overdrevet".

 

Sex, dop, himmel og helvete

Boken oppsummeres slik på forlagets egen side:

- "Sex, dop, himmel og helvete. Med Jeg angrer ikke på noe tar Ida Therese Klungland et sjumilssteg fra barnebok til ungdomsroman med en knyttneve av en bok, skrevet i et rått og usminket språk.

- Jakub er 15 år og homofil – og polsk katolikk. Han har lært at det meste han gjør er en synd, og han sliter med å tro på en gud som ikke vil ha ham som han er. Da er det lettere å fokusere på venner, festing og gutter, hva kan gå galt med det liksom. Alt, viser det seg."

Kort sagt synes boken å handle om en ung, kjønnsforvirret person som fornekter Bibelens sannheter, og hvor seksuelle følelser utgjør en sentral del av plottet. Men ikke bare det: Det er også mye blasfemisk innhold her.

 

Blasfemi

Her er noen eksempler på innhold som kan oppfattes som gudsbespottende: 

1. Jesus og seksuelle fantasier

- "Søndag kveld får jeg den første snappen. Bildet er mørkt. Jeg ser bare omrisset hans, krøllete stoff, dyna hans, kanskje.
- "Våken?" spør han. Jeg er våken. Jeg tenkte på ham i kirken idag. Han ser ut som Jesus med bedre hår, men det kan jeg ikke si. Han sier han har tenkt på meg, lurer på hvor gammel jeg er, jeg lyver nesten, men kommer på at han kjenner broren til Bettina.
- "Jailbait", skriver han. Men han slutter ikke å sende snapper."

Det står så om hovedpersonen som masturberer - altså til tankene om denne gutten som ligner Jesus. Det er altså tale om homofile seksuelle fantasier, rettet imot en person som eksplisitt sies å "se ut som Jesus".

2. Å kvele Gud i hans egen glorie

Litt senere står det:

- "Jeg begynner å tegne i min egen bok små figurer nede i hjørnet. Stjerner, planeter, en gammel mann med en rund glorie. Blar videre, tegner flere tegninger. Når man flipper raskt gjennom sidene i det nederste hjørnet i skriveboka ser det ut som Gud blir 'chocka' [altså kvelt] av sin egen glorie".

Kort sagt: Enda en gang møter vi noe gudsbespottende i hovedpersonens sinn. Her er han drevet til å lage ein slags liten tegneserie om å ødelegge Gud - å kvele Gud i hans egen glorie.

3. Vulgært språk om bibelske sannheter

Et tredje sted leser vi: "Vi eier bordet, vi eier kantina, vi eier skolen, vi eier hele j***a verden. The four horsebitches of the apocalypse".

Kort sagt: Det er mye bannord i boken, og mye eksplisitt sex-språk. Men det blandet også inn i språk og tankegods fra Bibelen. I dette nevnte eksempelet henvises det egentlig til de fire rytterne i Åpenbaringsboken: Altså "the four horsemen", men i boken vris dette til "the four horsebitches" (eller de fire heste-horene). 

De følgende eksemplene er alle hentet fra tidlig i boken, og jeg regner med at boken for øvrig er full av det samme - en type gudsbespottelse som ligger og ulmer.

 

Spiritisme

Vi møter også regelrett spiritisme i boken - bruk av Oujia-brettet, som jo er et velkjent måte for å søke kontakt med den falne åndeverdenen på. Vi leser fra boken:

- "Å fake at jeg har lyst til å prøve Ouija-brett er null stress... Emmy tror hun er en heks. ... 

- Det meste er bullcrap, men seansegreiene hennes har vært mye bedre etter at hun bestemt seg for at weed [marijuana] også er en urte...

- Vi sitter på gulvet på rommet hennes med en firkant av papp mellom oss. Sånn brett med forskjellige bokstaver, JA og NEI på hver side. Et glass snudd opp ned, fire pekefingre på bunnen. Min, Emmys, Bettinas, og Julias.

- "Er det noen her?" spør Emmy. Ingenting skjer. Pekefingeren min toucher så vidt glasset. Ligger bare og venter mellom en svart og en rød negl. Men plutselig er det noe som beveger seg. "What?" hvisker Betina. Det ser ikke ut som noen styrer. Jeg stirrer på Emmy. "Det er ikke meg, lover!" sier hun. 

- Glasset beveger seg sakte. Liksom svever over brettet. Stopper ikke opp før det har landet på JA. Betina hyler.

- "Gi deg!" sier Emmy. Men hun virker spent. Stemmen hennes er lav og alvorlig. "Hvem er du?"

- Glasset glir videre, sakte og helt av seg selv. Fingeren min er blindpassasjer, og øynene er limt til brettet. Glasset stopper. "O," leser Emmy. Det er helt stille i rommet, bortsett fra den myke skrapelyden fra glasset. 

- Jeg fryser selv om jeg sitter tett inntil de andre. "J,... C", leser Emmy. "Dette er jo bare bullshit".

- Jeg er og Julia ser på hverandre. "Czy to ty?" hvisker jeg.

- Det er ikke meg, sier hun. Hun ser nesten redd ut. Store, brune øyne i et spøkelsesbleikt fjes. "Hva er det?" spør Betina nervøst. Jeg sier ingenting. Glasset fortsetter. Hjertet mitt dunker fortere enn jeg liker. 

- "I...," Jeg skyver glasset fra meg. Reiser meg. "Ikke f...", sier jeg. "Slutt å kødde, Julia". Julia rister på hodet. "Jeg lover, det er ikke meg". "Hva er greia?" spør Emmy. 

- "'Ojciec' er 'far' på polsk", sier Julie stille".

Kort sagt er det tale om en spiritistisk seanse, hvor hovedpersonen og vedkommendes venner ender opp med å komme i kontakt med en ånd som gir seg ut for å være faren til en av jentene som var til stede. I Bibelen kalles dette for dødningemaning, eller spiritisme. Det fordømmes på det sterkeste (5. Mosebok 18). Men i denne ungdomsboken utgjør bare en helt naturlig del av det landskapet som skildres for de unge i denne boken: Et landskap hvor en virkelig får møte den lovløshet som mange unge i vårt land har havnet inn i.

Denne boken er dermed først og fremst en grell påminning om hvilken situasjon mange barn og unge i et avkristnet Norge lever i idag.