Talen tok utgangspunkt i Matteus 12 - hvor Jesus helbreder en mann som var besatt av en ond ånd. Fariseerne kan ikke benekte underet, men de anklager Jesus for at det er ved de onde ånders fyrste at han drev ut de onde åndene. 

Bilde: Unsplash

Denne talen ble holdt 5. mars 2024 av Ove Heradstveit under et møte i Hilleren bedehus, Bergen. Møtet var i regi av Misjon Sarepta.

Her kan du høre talen:

 

Hovedpoeng

Talen tar utgangspunkt i Matteus 12, spesielt fortellingen om at Jesus driver ut en demon av en blind og stum mann. Fariseerne anklager ham da for å gjøre dette «ved Beelsebul, de onde ånders fyrste». Dette leder inn i et bredt budskap om fariseisme, åndelig virkelighet og åndelig blindhet.

 

1. Jesu gjerning som bevis på at Guds rike er kommet

Jesus sier:

«Er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er Guds rike kommet til dere.»

Taleren understreker:

• Å drive ut onde ånder hadde aldri skjedd i Det gamle testamentet.

• Selv store profeter som Moses og Elias gjorde under, men drev ikke ut onde ånder.

• Derfor er Jesu gjerning et unikt og avgjørende tegn på at han er Messias.

 

2. Fariseernes reaksjon – kjernen i fariseismen

Fariseerne:

• ser miraklene,

• vet at noe overnaturlig skjer,

• kan ikke benekte det,

• men snur det på hodet og hevder at Jesus samarbeider med mørkets makter.

Jesus avslører hvor absurd dette er:

• «Hvordan kan Satan drive ut Satan?»

• Et rike i strid med seg selv kan ikke stå.

Taleren kobler dette til vår tid:

• Fariseisme finnes fortsatt.

• Det handler om åndelig hardhet, selvrettferdighet og blindhet, selv når sannheten står rett foran oss.

 

3. Den åndelige virkeligheten – slik Bibelen beskriver den

Talen minner om:

• I Bibelens første kapitler møter vi allerede den onde (slangen).

• Etter syndefallet bærer mennesket slangens gift – synden.

• Verden er ingen nøytral plass.

• Onde åndskrefter er reelle og nevnes igjen og igjen i evangeliene.

Jesus avslørte den åndelige virkeligheten på en måte som ingen profet før ham hadde gjort:

• Onde ånder roper imot ham i synagogene.

• De gjenkjenner ham som Guds Hellige.

• De må vike når han taler.

 

4. Talerens personlige vitnesbyrd

Taleren deler fra eget liv:

• Han levde i en periode der Bibelen var en lukket bok.

• Psykologien ble hans «primære kilde» for å forstå mennesket, mens Bibelens beskrivelse av synd og åndelig virkelighet ble ignorert.

• Problemer i familien vokste, og selv med faglig kompetanse opplevde han å stå maktesløs.

• Han beskriver hvordan Gud grep inn og åpnet både liv og Skrift for ham igjen.

Han presiserer:

• Dette er ikke et angrep på psykologien, som har mye godt i seg.

• Men psykologien kan aldri forklare syndens realitet eller åndelige krefter.

• En kristen som har lukket Bibelen, lever farlig – spesielt i en tjeneste der man hjelper mennesker.

 

5. Efesos-menigheten og faren for å miste den første kjærligheten

Taleren bruker Åpenbaringen 2 som speil:

• Efesos hadde rett lære, hatet vranglære, avslørte falske profeter.

• Men de hadde forlatt sin første kjærlighet.

Taleren advarer:

• Det er mulig å være korrekt i teologien, men åndelig død eller sovende.

• Da blir man som fariseerne: korrekt – men uten liv, uten omvendelse, uten ydmykhet.

 

6. Riktig syn på synd – nåde og omvendelse

Talen vektlegger to sannheter som må holdes sammen:

A. For Gud – i Kristus – skal jeg leve som om jeg aldri har syndet

• Jesus har betalt alt.

• Den som tror, står fullkomment ren for Gud.

B. I møte med synd – i praksis – skal jeg leve som om det ikke finnes tilgivelse

• Jesus sier: «Gå bort og synd ikke mer.»

• Vi skal ikke leve lettsindig, men ta syndens alvor på dypeste alvor.

Dette er ikke frelse av gjerninger, men frukt av den nye ånd Gud gir:

• Det nye hjertet vil det gode.

• Frukten viser hvilket tre vi er.

 

7. Tre og frukt – avsløring av hjertets tilstand

Matteus 12 taler om treet og dets frukt:

• Et godt tre bærer god frukt.

• Et vondt tre bærer vond frukt.

Fariseerne hadde:

• riktig lære,

• mye kunnskap,

• religiøs ytre fasade,

men avslørtes som et ondt tre, fordi de forkastet selveste Messias.

 

8. Tegn, Jonas og ansvaret ved å møte sannheten

Jesus sier:

• En ond og utro slekt krever tegn.

• Men de har fått nok tegn – de bare forkaster dem.

Jonas ble et tegn for Ninive.
Jesus, som er langt større enn Jonas, sto midt iblant dem.

Taleren utfordrer:

• Hvordan reagerer vi på Jesu tegn?

• Har vi åpne øyne, eller snur vi dem bort slik fariseerne gjorde?

 

9. Avslutning – Kallet til å våkne

Talen ender med en appell:

• Jesus slokker ikke en rykende veke.

• Han avviser ingen som kommer i sannhet.

• Men han kaller alle til omvendelse, sannhet, møte med synden og et liv nært ham.

«Snakk sant med ham.
Han viser ingen synder bort.
Men han sier: ‘Gå bort, og synd ikke mer.’»

- Transkribert ved TurboScribe; oppsummert ved ChatGPT