For over 100 år siden hadde den norske åndshøvdingen Andreas Lavik en drøm, som vitnet om at det ville komme et stort frafall fra sann kristen tro her i Norge - innenfor det kristelige arbeidet. 

Bilde: Unsplash

Drømmen er hentet fra biografien om Andreas Lavik (s.143-145). Den var skrevet i 1919 av hans sønn, Johannes Lavik. Drømmen til Andreas Lavik ble også gjengitt i bladet Utsyn den 9.8.1981. Den ble referert til av forkynner Dag Risdal i boken "Åndskampen i himmelrommet" (2001).

Her kommer det fram at Lavik selv mente at drømmen var en åpenbaring av det kristelige arbeidets framtid i Norge. Husk at det er godt over 100 år siden den ble gitt.

Slik var drømmen

Dag Risdal skriver det følgende: "Han drømte at han var på et mørkt sted. Rundt omkring stod store fabrikker og verksteder. Men alt var forfallent og vanskjøttet. Maskinene stod. Der ble ikke arbeidet. Det var ikke et menneske.

Til slutt møtte han dog en gammel kone, som gikk og bar på en vannbøtte. Han stanset og spurte henne hva dette var for et sted.

Vet du ikke det da, sa hun. Det er jo her de har arbeidet for Guds rike. Det er Indremisjonens gamle arbeidslokaler og verksteder. Men nå er det lenge siden det har vært folk her. Han spurte henne da hvor folket var. Hun pekte ut over en vid, solfylt slette.

Straks forlot han henne og gikk ut på sletten. Der bølget store folkeskarer fram og tilbake. Men midt på sletten var det oppreist en stor tribune, hvorfra det ble talt til folket. Talene var religiøse, skjønne i ord og form og alt gjorde et festlig inntrykk. Lavik gikk da opp på tribunen og spurte om lov til å holde en tale. Man gav ham villig plass på talerstolen. 

Da han stod ansikt til ansikt med de store folkeskarer, begynte han å forkynne evangeliet om Jesus Kristus. Han talte om Kristi død og soning for verdens synd. Men det var som om ingen forstod ham. Til å begynne med hørte folk nysgjerrig og forundret på ham. Men de ble snart lei av det og begynte å le og snakke og spasere fram og tilbake som før. 

Da forstod Lavik at ordet om korset var ganske ukjent her. Han sluttet å tale. Men i det samme han snudde seg og skulle gå ned, fikk han øye på en mektig blomsteroppsats som stod på tribunen. Den var full av de herligste blomster - et helt blomsterflor. Han så alle de andre bar blomster i knapphullet og nærmet seg oppsatsen for å ta en rose. 

I samme øyeblikk som han rakte hånden ut, hevet en mektig orm seg. Den hadde ligget ringet inne blant blomstene. Han så dens glinsende øyne, ble fylt med stor redsel og våknet. 

På grunn av denne drøm næret Lavik bestandig en stor frykt for at Indremisjonsfolket skulle komme bort fra ordet om korset - Kristi stedfortredende lidelse og død - og ut på allmennreligiøsitetens blomsterslette."

• Les mer: Ordet om korset (tale)