På 1800-tallet skjedde noe som forfatter Poul Hoffmann kaller "stormen". Det er tale om det uvær som bragte mørkets makter nærmere det moderne mennesket. Spiritismen stod som en sentral døråpner. En lang rekke okkulte fenomener ble "oppdaget" og framelsket.

Bilde: Unsplash

Dette er noe av det som kommer fram i det tredje og fjerde kapittelet av boken "Åndenes kamp", av Poul Hoffmann.

Spiritismens inntog i Vesten

Boken fokuserer på en viktig hendelse i moderne historie: Nemlig da okkultismen for alvor skjøt fart i det offentlige rom i Vesten. Det skjedde gjennom at spiritisme ble løftet fram i allmennhetens bevissthet.

Vi siterer fra boken (s. 28): "Starten på spiritismen settes ofte til året 1848. Da begynte to jenter i 10-årsalderen å 'snakke' med noen merkelige bankelyder som de hørte hjemme. Jentene var døtre av en metodist som het Fox og de bodde i landsbyen Hydesville i staten New York i USA. De oppdaget at bankevesenet kunne svare på spørsmål ved hjelp av en kode: tre dunk betød 'ja', ett dunk 'nei', og to dunk 'jeg vet ikke'. På denne måten fant de ut at vesenet var den hvileløse ånden til en mann som var blitt myrdet og gravd ned i kjelleren i huset. Da man gravde opp kjellergulvet, fant man liket."

Her passer det å nevne at Bibelen er tydelig på at spiritisme og forsøk på å få kontakt med ånder, er praksiser som reelt sett bryter seg inn i den åndelige verden. Poenget er bare at dette er en styggedom for Gud! Enhver praksis av denne sorten er forbudt (se 5. Mos 18). 

En periode hvor mørkets makter kom til syne

At dette tilsynelatende "nye" slett ikke er nytt, men snarere urgammel hedendom, blir poengtert i Hoffmann sin bok. Han skriver (s. 28): "Men dette var ikke egentlig begynnelsen. Omgang med åndeverdenen i spiritistisk regi - og da alltid med den onde åndeverdenen - har foregått helt fra urtiden. Det som skjedde i Hydesville var bare et lite vindpust fra en storm fra Mørkets rike, en storm som på denne tiden, omkring midten av 1800-tallet, dro fram over verden."

Her trekker Poul Hoffmann fram flere andre sider ved denne tiden, som vitner om åndenes kamp. Demoniske lærdommer fikk fotfeste i den moderne verden, gjennom Charles Darwin sine teorier om menneskets opprinnelse: En lære som stod i rak motsetning til Bibelens enkle vitnesbyrd - at mennesket er skapt i Guds bilde. 

På 1800-tallet kom mørkets makter til syne i Vesten på en måte, som langt på vei bragte oss nærmere Bibelens virkelighetsbilde. Et eksempel på dette blir gjengitt i bokens femte kapittel. Hoffmann forteller her om en kristen kvinne som kjempet en kamp på liv og død imot demoniske krefter, og hvor det hele endte med en herlig seier. Lyset er sterkere enn mørket. Jesus har overvunnet djevelen. 

• Les mer: Her kan du lese om denne kampen

De okkulte fenomenene

Poul Hoffmann skriver (s. 28 og 29): "I tiden som fulgte, brøt uværet løs. Det besto i en halvreligiøs og halvvitenskapelig åndemaning som ikke minst forgiftet de toneangivende kulturelle miljøene. (...) Medier er mennesker som har spesielle anlegg for å la seg besette av ånder når de kommer i en transetilstand. Disse mediene snakket med stemmen til døde og liret av seg tonnevis av såkalt høyere visdom fra de usynlige verdener."

Bibelen taler om en tid da avgrunnens brønn skal åpnes (Åpenbaringen 9:1-12). Sannsynligvis gir det mening å si at det som har skjedd i Vesten fra 1800-tallet og framover har vært en begynnende oppfyllelse av denne profetien. 

Fenomenene som ble "oppdaget" i miljøene som grep til spiritismen inkluderte blant annet levitasjoner (tilsynelatende opphevelse av tyngekraften for personer eller gjenstander), teleportasjoner (at gjenstander forsvinner fra et sted, og på uforklarlig vis dukker opp et helt annet sted), og automatskrift (hvor skrift oppstår automatisk, typisk via et medium som f.eks "lar" hånden bli styrt av en usynlig kraft). Det var også tale om tankeoverføringer (tankelesning), astralreiser (nærmest enfellesbetegnelse på det som også kan kalles 'fantasireiser' eller 'ut-av-kroppen-opplevelser'), clairvoyance (klarsyn: evnen til å 'se' fjerne objekter eller begivenheter, enten det er i fortid, nåtid, eller framtid), og materialiseringer (at åndenes fysiske eller parafysiske skikkelse kommer til syne, f.eks. gjennom et fenomen som innenfor okkultismes verden kalles teleplasma). 

Om alt dette oppsummerer Hoffmann: "Det er ingenting som mangler i den store heksegryta som automatisk koker over med all slags okkultisme og magi" (s. 31).

Bibelen forbyr okkulte praksiser

I forlengelsen av kapittel 3 i boken "Åndenes kamp" skriver Poul Hoffmann om forsøkene på å forsvare de spiritistiske erfaringene fra et kristent ståsted, eller på å bruke disse erfaringer til å "omtolke" de mange forskjellige bibelfortellingene. Men dette er et dødfødt prosjekt. Bibelens ord står fast om all trolldom og magi (som nevnt over, jf. 5. Mos 18): dette kalles "en styggedom" eller "vederstyggelighet".

Det blir også i bok-kapittelet drøftet hvor vidt en gjennom åndemaning faktisk kommer i kontakt med avdødes ånder, eller om det hele er et narrespill fra demoniske krefter som utgir seg for å være de dødes ånder.

Disse refleksjonene går vi ikke nærmere inn på her, annet enn å gjengi et tydelig råd. Ingen kristne må gi seg i kast med spiritisme eller andre okkulte praksiser - uansett hvor fristende det måtte synes, eller hvor edle motiver en måtte ha for å søke skjult kunnskap. Hoffmann skriver: "Å forsøke å gjøre Guds gjerninger med djevelens hjelp er en sikker vei til undergangen" (s. 32). Dette utdypes i kapittel 4, hvor forfatteren skriver: "All spiritistisk og okkult praksis er en motbydelighet for Gud, det er hor i forhold til ham, det er å pådra seg blodskyld" (s. 43).