Menneskets har en ånd. Om enn det åndelige er usynlig for våre øyne, er det ikke mindre reelt. Tvert imot kan vi si at ånden er konstituerende for hvem mennesket er.

Bilde: Unsplash

Dette er noe av det som kommer fram i kapittel 2 av boken «Åndenes kamp», av Paul Hoffmann. Kapittelet har tittelen "Ånder og ånd". Her gjengis noen av poengene som kommer fram i kapittelet.

 

Bibelen anser åndsvirkeligheten som en selvfølge

Han forklarer: «Til alle tider har det vært lysende klart i Bibelen: ‘For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet’ (Ef 6:12).

Slik skrev Paulus til de kristne i Efesus. De hadde spesielle forutsetninger for å forstå hva han talte om, for et av datidens mektigste hedenske templer lå i byen de bodde i. Mørkets rike er i det usynlige. At det er en realitet og at det er i aktivitet, er en selvfølge i Bibelen» (s. 21).

Dette er et sentralt poeng i kapittelet: nemlig at ånder finnes, at mennesket selv har en ånd, men at ånder og ånd er usynlig for mennesket selv. 

 

Et bibelsk eksempel: - Åpne guttens øyne!

Et annet bærende poeng i dette kapittelet er at selv om det åndelige er usynlig, så er det slett ikke er mindre virkelig enn den fysiske verden. Det er snarere slik at det åndelige er konstituerende for den virkelighet som vi kan se.

Det følgende eksempelet fra Bibelen kan hjelpe oss til å forstå konturen av denne sannheten.

I 2. Kongebok 6 leser vi det følgende: «Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. 'Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?' sa gutten til Elisja. Han svarte: 'Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.' Så ba Elisja og sa: 'Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!' Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja" (vers 15 til 17).

Altså: det som var usynlig for guttens øyne, var ingen uviktig detalj, men var selve sannheten om hvilken situasjon de var i. Dette kunne profeten se med troens øyne. Det betyr ikke at det som skjedde i den fysiske verden var uvirkelig. - Nei, de var virkelig omringet! Men det skjulte, det åndelige, virket inn på det som utfoldet seg i det åpenbare: - De var trygge, for Gud vernet dem!

Slik er det også at vi erkjenner den bibelske sannhet om at mennesket er fullt ut åndsvesener, samtidig som vi er fullt ut kroppslige vesener - som utfolder oss og lever i en fysisk verden - men hvor Guds åndelige lover er høyst virksomme. 

 

Satan og hans hær

Bibelen vitner om at det eksisterer en fallen åndeverden. Det finnes ånder og åndsmakter som står Gud imot, og som med hele sitt vesen streber etter å ødelegge for mennesket, og rive dem med seg i fallet fra Gud og hans kjærlighet. Paul Hoffmann skriver i dette kapittelet nærmere om hvem vår motstander, Satan, egentlig er.

Blant annet står det skrevet: «Han ble hersker over hærskarer av onde ånder, også kalt demoner, som er en større gruppe enn de falne englene» (s. 21). «I kraft av menneskets frafall fra Gud er han ‘denne verdens fyrste’ (Joh 12:31; 14:30; 16:11) og ‘denne verdens gud’ (2. Kor 4:4), og han kjemper til det siste for å beholde og utvide sin makt» (s. 21 og 22).

Forfatteren utdyper: «Det er klart at det finnes en hierarkisk oppbygning i Mørkets rike. Men Bibelen gir, sikkert med hensikt, ikke noe grunnlag for å spekulere nærmere om dette» (s. 22). Her nevnes blant annet Kolosserbrevets omtale av «troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter» (Kol 1:16). Altså er det strukturer og maktsystemer som ikke er helt ulike de vi kjenner fra den fysiske verden.

Og slik verdens nasjoner forvalter et lands lover med makt og myndighet, slik må vi anta at det også eksisterer åndelige lover som forvaltes med makt og myndighet i den skjulte verden. Her kommer Bibelen oss til hjelp å skildre disse ting. Guds ord taler likefram om de lover som den levende Gud selv har fastsatt.

Hele Bibelen er et vitnesbyrd om dette. 

 

Mennesket er et åndsvesen

Paul Hoffmann skriver her om den røde tråden i verdenshistorien: Om det vi ikke ser med våre fysiske øyne, men bare med troens øyne. Det er tale om kampen mellom Gud og Satan, mellom lysets og mørkets åndehærer.

Han skriver: «Åndskampen, den virkelige åndskampen, er åndenes kamp, og mennesket kan ikke flykte fra den ved å fornekte sin egenskap som ansvarlig åndsvesen. Ånden er ikke et ‘produkt av stoffet’ eller noe i den dur. Den er innåndet i stoffet av Skaperen (1. Mos 2:7) og konstituerende for hele mennesket» (s. 23).

I den tidlige kristne menighet truet gnostisismen troens folk gjennom sin forførende "visdomslære". Denne lære overdrev mennesket som åndelig vesen ved å nedvurdere vår sanne menneskelighet. En slik avvei advares det imot i Hoffmanns bok.

Han skriver om dette: «Det faktum at mennesket er et åndsvesen, og som sådan ikke avhengig av stoffet, er på ingen måte noen nedvurdering av menneskets like faktiske egenskap som legemsvesen. Det har ingen ting med gnostisismens hedenske fabler om at mennesket er som en lysånd i kroppens fengsel. Tvert imot. Først når en skjønner hva Bibelen forstår med Ånden, kan en fullt ut forstå hva legemet er» (s. 26).

 

Evig liv eller evig død

Bibelens vitnesbyrd er tydelig på at mennesket har en evig sjel, og at det finnes bare to utveier på dette livet: Frelse og fortapelse. Enten berges vi for evigheten og får komme til Guds paradis, eller så fortapes vi for evigheten og må lide samme straff som Djevelen og hans engler (2. Tess 1:9; Matt 25:41). Det er tale om en fryktelig realitet: en evig pine under Guds vrede.

Men i den åndskamp som mennesket står i, forsøker fienden og hans hær å bortforklare og skjule denne sannhet for menneskene - slik at de ikke lar seg advare. Hoffmann skriver: "Selve fornemmelsen av dødens endelighet er en vrangforestilling om ånden som en egenskap ved stoffet" (s. 27).

«Først ved en sann bibelsk forståelse av mennesket som åndsvesen, blir det mulig å leve som evighetsvesen i oppstandelsens lys og uten angst – som et kjærlighetsvesen i Guds bilde. Den som tror at ånden er en egenskap ved stoffet, havner i de onde åndenes vold» (s. 27).