Artisten Bob Dylan er blant de mest populære gjennom alle tider.

Bilde: Thousand Highways

Det er sjelden at han stiller opp til intervju, men i videoen over ser du et klipp fra det første intervjuet han gjorde offentlig på 20 år. Det var med det amerikanske dokumentarprogrammet "60 minutes".

Vedgår å ha gjort en bindende avtale

Der blir Bob Dylan spurt om hvorfor han fremdeles holder på med å spille. På dette tidspunktet var han 63 år. Han svarer at han har gjort en avtale med "øverstkommanderende" i det han sier er "denne verden og den skjulte verden". Underforstått må dette peke på Djevelen. Vi vet jo at i følge Bibelen er det Djevelen som kalles denne verdens fyrste (Joh 16:11).

Noen hevder at det er Gud han taler om, men denne "avtalen" som Bob Dylan nevner bærer ikke kjennetegn av å ha noe med Bibelens Gud å gjøre. Jesus har kalt oss til frihet, ikke til å være slaver. Derimot leser vi i Bibelen om at Jesus fristes av Djevelen til å få makt her i verden imot å bøye seg for ham (Les Matt 4:1-11).

En slik avtale som Bob Dylan beskriver bærer kjennetegnene av nettopp en slik avtale som Jesus ble tilbydt, men som han avviste.

Et mektig eksempel fra rockens historie

Det er offentlig kjent fra rockens historie at det har vært praksis at enkelte artister inngår pakt med Djevelen i bytte for suksess. Robert Johnson er den som er mest kjent for dette. 

Et uttrykk som bærer stor symbolverdi i denne sammenheng er "Crossroads" (omsatt: Veikryss). Avisen Guardian skriver om dette (omsatt): "Men ingen av disse mytene [om å selge sjelen til Djevelen] har vist seg like varige som den til Robert Johnson. Blues-spiller Son House, en samtidig av Johnson, insisterte på at han var en anstendig munnspillspiller, men en forferdelig gitarist inntil han forsvant i noen uker. Legenden sier at Johnson tok gitaren sin til veikrysset [engelsk: Crossroads] mellom Highways 49 og 61 i Clarksdale, Mississippi, hvor djevelen stemte inn instrumentet sitt i bytte for sjelen hans. Han kom tilbake med en formidabel teknikk og en helt ny beherskelse av blues."

Uansett hvor sann eller usann fortellingen om Robert Johnson er, så står uttrykket "Crossroads" der som et sentralt symbol for pakten med Djevelen. På denne bakgrunn er det bemerkelsesverdig å lese Bob Dylans sang som heter nettopp "Crossroads". Der taler han om å ha bøyd kne for "the lord" (herren). Hvem denne herren er, er det springende punktet.

Venn av Djevelen

Vi ser også at Bob Dylan i sine tekster vitner om tilhørighet til nettopp Djevelen. Her er et lite tekstutdrag fra sangen "Friend of the Devil" som Bob Dylan synger. Det er ikke han som er forfatter av teksten, slik at det er sagt. 

"Jeg skal ut og farte, men det tar sin tid
Den som er venn av Djevelen, er en venn av meg
Hvis jeg kommer hjem før morgengry
Får jeg kanskje noe søvn i natt.

Jeg møter på Djevelen, kjære, og han låner meg 20 dollar
Tilbragte natten i Utah, i en hule oppe i bakkene (...)"

Det at Bob Dylan tar en slik sang i sin munn gir oss en ny puslespillbrikke i å forstå hvilken herre Bob Dylan taler om over. For den som har Jesus som herre i livet blir det nemlig umulig å ta i sin munn at "Den som er venn av Djevelen, er en venn av meg". Og som Bob Dylan selv synger: Du kan ikkje tjene to herrer.

Andre tekstreferanser til den onde

Bob Dylan har også andre referanser i sine sangtekster til den onde. Det er ofte diffust hva budskapet i sangene er i forhold til disse mørkets makter. Blant annet kan følgende nevnes: 

• Sangen "New pony". Her synger han: "Jeg hadde en ponny. Hennes navn var Lucifer".
• Sangen "Talkin' Devil". Her synger han likefram om hva det innebærer å gi sjelen sin til Djevelen. 
• Sangen "Man of peace" er en slags hyllest til Djevelen. "Noen ganger kommer Satan som en fredens mann" er en gjentakende setning i sangen

Alt som er nevnt i denne artikkelen gir oss som kristne gode grunner for skepsis i forhold til å omfavne Bob Dylans musikk.