Denne talen ble holdt av Ove Heradstveit under Bibelcamping 2023 på Evjetun, 15. juli. Temaet er at sannheten setter fri, men løgnen binder. Jesus er sannheten, mens vår sjelefiende, Djevelen, er løgnens far. I Bibelen lærer vi sannheten å kjenne. Denne sannhet må vi holde fast på. Jesus sa at den elsker ham, holder fast på hans ord.
Bilde: Unsplash
Du kan høre talen her. Dette var den tredje og siste kveldstalen av Ove Heradstveit på Evjetun.
Les mer:
Transkripsjon av talen
I de to andre kveldstalene tok jeg utgangspunkt i Fedrelandssalmen. Første dag var det vers 1. Det handlet om at Gud velsigner og forbanner: "Gud signe vår dyre Fedreland". Dag 2, talte jeg om at vi som er kristne er lysets barn i en verden som ligger i mørket: "Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde". I kveld er vi kommet til vers 3, og da handler det om at Guds ord går frem. Det lar seg ikke stoppe. Det gjør det som det skal. Vi leser fra dette verset nå:
"Og Noreg det ligg vel langt i nord,
Og vinteren varer lenge;
Men ljoset og livet i ditt ord
Det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
Ditt ord heve då sitt gjenge."
Guds ord er fantastisk. Det er et skapende ord. Og det er den største verdien vi har.
Sannheten setter fri
I Jesaja står det om hvordan Guds ord gjør den gjerning som Gud har satt ordet til å gjøre. Dette er et ganske kjent ord. Men jeg har lyst til å lese hele konteksten for å vise den sammenheng det står i.
"Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmannen fra sine tanker, og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse. For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til."
Jesus sa til disiplene sine, "og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere." Når vi kjenner sannheten, da blir vi satt i frihet.
Et av temaene som blir overskriften for denne talen, er at sannheten, Guds ord, setter oss fri. Men også dette har en bakside. Slik jeg snakket om velsignelse og forbannelse, lys og mørke, må vi snakke om både sannhet og løgn. Og dersom sannheten setter fri, så har løgnen det med seg at den ikke bare er feil, men at den binder oss.
Guds ord er sannhet
Det gode budskapet som vi skal holde fast på er at vi har lært å kjenne sannheten: Jesus er sannheten. Han er det evige ordet som kom til verden. I Bibelen lærer vi Guds råd til frelse. Bibelen er Guds ord. Bibelen er sannheten.
Og i dag skal jeg fortelle en del om mitt vitnesbyrd. Og det første og kanskje mest sentrale i vitnesbyrdet, er noe som skjedde for et og et halvt års tid tilbake, nemlig at vi fikk fornyet tillit til, fornyet tro på Guds ord: At det som står i Bibelen er sant. Det er virkelig sant. Alt som står i Bibelen er sant. Det er ikke bare favorittversene. Og Gud har gitt det til oss for at vi skal bruke det, at vi skal vandre i det, at vi skal fylle oss med det, at vi skal utfordre den tiden vi lever i med tankebygningene som reiser seg imot kunnskapen om Gud. Men da må vi kjenne vår Bibel.
Djevelen er løgnens far
Vi fikk også en fornyet erkjennelse av at vi har en fiende. Han er på ekte. Han har en hær. Og han er virksom. Han er sterk. Men Jesus er sterkere. Denne fienden, djevelen, vil dra oss vekk ifra Guds ord. For han er ikke bare Guds fiende. Han er også vår fiende. Djevelen hater Gud. Og vi er Guds barn. Så han går også etter oss. Hans trang er da å ødelegge for oss: Å ødelegge oss.
"Djevelen var en drapsmann fra begynnelsen", står det i Bibelen. "Og han står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Og en annen plass står det om djevelen at han er tyven. Han kommer for å ta, for å stjele. Tenk for en rikdom vi har fått i Guds ord. Tenk hva vi har i Bibelen: Guds råd til frelse. Guds råd til det gode livet. Det er så mye i Bibelen. Men tyven er kommet for å stjele, rive ned.
Tyven er bare kommet for å drepe, stjele og ødelegge, leser vi. Men Jesus sa at "om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord. Og min far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører er ikke mitt, men faderens. Han som har sendt meg."
Vi er blitt gitt sannheten i Bibelen. Jesus er tydelig på det. Det går an å holde fast på hans ord. Men det går også an å forkaste hans ord. "Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord". Vi trenger å minne hverandre om det.
Guds ord er en forsvarsmur mot mørkets makter
Der er her kampen står, om å holde fast på Guds ord sannhet. Midt i en tid hvor Bibelens sannhet blir revet ned på så mange ulike måter; eller forsøkt revet ned, for det går ikke an å rive den ned. Guds ord står fast som en klippe som ikke lar seg rive ned. Og når vi blir i hans ord, så blir vi i Jesus. Han blir i oss.
Guds ord er en forsvarsmur imot mørkets makter.
Jeg nevnte det også i sist tale, Herrens ord er rene ord. Som "han har lutret i smelteovnen, syv ganger renset". Når vi bygger vårt liv på Bibelens sannhet, så bygger vi på klippegrunn. Vi blir værende i lyset, og vi bygger mur imot denne vår fiende. Det gjelder i den enkeltes liv, og som jeg snakket om, det gjelder også i et samfunn. Det gjelder også i et land.
Så det gjelder å holde seg til Guds ord. Det er noe av det jeg har lyst til å stoppe opp for i dag.
Gjenreisningen av murene
Jeg nevnte også tidligere at det gamle testamentet er verdifullt. Hele skriften er innåndet av Gud. Det er en kilde til lærdom for oss. Jeg vil fortelle litt fra Nehemja.
Der står der i første kapittel og fra vers 1-4. Nehemja sier: "Mens jeg var i borgen Susa: Da kom Hanani, en av brødrene mine, og noen menn fra Juda. Jeg spurte dem ut om de judeerne som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem. De svarte: «De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp.» Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud."
Det er som om jeg kan ane den sorgen Nehemja hadde for denne hellige byen. Der var tempelet hvor en skulle tilbe Gud. Men murene var revet ned. Det som skulle holde fiendene borte, lå nede og fiendene kunne trampe ned den hellige plassen som de ville. Nehemja så det og gråt.
Det var en sorg at Guds folk var forkomne, herjet og sårbare. De var uten det forsvaret som de skulle hatt imot fienden. Mitt spørsmål i dag er et ransakende spørsmål: Hvordan står det til med våre murer i dag som kristenfolk? Bruker vi det vern som Guds ord er imot det som vil rive oss bort fra sannheten? "Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord" står det i Salme 119.
I forrige tale var jeg konkret på en del av de bevegelser som rører seg i vårt folk; som viser at mørkets gjerninger øker i styrke, fordi vi går bort fra Guds ord i større grad. La oss se disse ting med åpne øyne. La oss ikke vandre i en verden som ligger i mørke, uten å se. For da kan vi bli oppslukt av mørket. Vi må kunne snakke om disse tingene. Vi ber i Fader vår: "led oss ikke inn i fristelse". Men er våre murer intakte slik at vi ikke leder fristelsene inn i vårt eget hus? Dette er et ransakende spørsmål til Guds menighet. "Jeg er hellig og dere skal være hellige", står det i vår bibel. Vi er kalt til hellige liv.
Men når murene svikter, da kommer fienden. Mørkets makter kommer. Løgnen kommer.
Når murene svikter
Jeg vil si litt om sviktende murer. Tempelet var blitt gjennombygd på Nehemjas tid. Da Jesus kom, gikk han inn i tempelet. De hadde bygd det opp, men de hadde ikke holdt på de murene som de skulle. Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslenes bord og dyreselgernes benker, og han sa til dem: "Det står skrevet mitt hus skal kalles et bønnens hus men dere gjør det til en røverhule".
Uten murer ble tempelet trakket ned av fienden. Synden hadde fått rom.
Et gammeltestamentlig forbilde til dette med at Jesus renset tempelet og kalte det en røverhule, finner vi i profeten Jeremias bok. Der kan vi lese om når tempelet blir en røverhule. For det står: "dere stjeler, slår i hel, bryter ekteskapet, sverger falskt og brenner røkelse for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner, og så kommer dere og står frem for mitt åsyn i dette huset som er kalt ved mitt navn og sier "vi er frelst", og så vil dere fremdeles gjøre alle disse motbydelige tingene. Er da dette huset som er kalt ved mitt navn blitt en røverhule i deres øyne?"
Slik var det i kongetiden. "Vi er frelst", sa de og så fortsatte de å gjøre det motbydelige.
Det er dette som skjer der Guds ord mister terreng. Der vi begynner å møte Guds ord overfladisk med favorittordene. Vi trenger hele sannheten. Vi trenger hele Guds råd til frelse. Vi trenger å kjenne Guds vilje om hva som er rett og galt. Vi trenger å bygge murene med Guds ord, og med kjennskap til Guds ord, og med Guds Ånds åpenbaring om skriftene, slik at Ordet får avsløre synd. For når sannhetens ånd kommer, står det at han skal overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom.
Når vi taler Guds ord inn i vår tid, så blir vi også utfordret i våre liv. Hvordan har du det med ditt gamle menneske? Hvordan har du det med fristelsene som ligger deg for hånden? Er det noe du trenger å vende om ifra?
Disse ordene er harde og ransakende og vekkende. De som er kalt med mitt navn kommer og sier: "Vi er frelst", så vil dere fremdeles gjøre alle disse motbydelige tingene. Vi skal la disse skriftordene henge over oss.
Vi er Guds tempel
I det nye testamentet er det presisert tydelig at vi er Guds tempel. "Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds Ånd bor i dere?"
Noe av det første Jesus gjorde i sin offentlige gjerning var å rense tempelet. Men dette var noe mer enn bare "noe" han gjorde i en bygning. Det hadde også en profetisk betydning. Det er et budskap om han ønsker å rense tempelet.
Vi lærer dette også i lignelsen om vintreet. Jesus er vintreet. Vi er grenene og vingårdsmannen renser grenene, så vi skal bære mer frukt. Så når jeg taler om disse ting og begynner å peke på muligheten for at du har synder i ditt liv som du må vende om i fra, i praktisk handling, - betyr det at vi dermed er i ferd med å bli loviske? Er vi da i ferd med å gå på avveier?
Jeg tror at vi trenger frimodighet i disse ting. Jeg tror vi skal stille disse spørsmålene som Gud stiller, og at vi skal anvende det på vår tid.
Som jeg viste til i forrige kveldsmøte: jeg tror at vi nærmer oss Jesu gjenkomst. Og han san sa med rene ord at lovløsheten skulle være stor i tiden før han kommer. Derfor skulle kjærligheten bli kald hos de fleste. Det er tale om "den lovløse" som skal komme. Det er tale om det store frafallet som skal komme. Vi trenger å ruste oss mot disse ting, og da må vi også forstå at frykten for å være loviske kan hindre oss!
Vi skal ikke bli loviske, men når den frykten blir satt i veien for å tale som Guds ord, da er det kommet inn en løgn. Det må vi avsløre! Vi må tale som Guds ord.
Den rettferdige Lot og de gjenstridige
I den siste tid skal det være falske lærere som skal leve i utskeielser, står det. De skal føre mange vill, og dra mange med seg i de samme utskeielsene som de selv ligger under for. De lover frihet, men de ligger under for all verdens synder. "De kan ikke få nok synd", står det i Peters brev. Men det står også i Peters brev om den rettferdige Lot.
Jeg har lyst til å minne om ham enda en gang. Forr når vi ser parolene i våre gater, der de hyller det som Bibelen forbanner, - ja, er vi ikke da blitt lik det som vi leser om i Bibelen med Sodoma? Er vi loviske når vi snakker om dette her? Nei, vi må ha Guds ords lys på vår tid. Vi må snakke om det som vi ser.
Om Lot står det at "han ble plaget ved de lovløses skamløse ferd og han led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerningene han så og hørte".
Lot levde farlig. Han levde i et mørke som kunne ha oppslukt ham. For han var en synder akkurat som oss. Når vi finner fred i synden da sovner vi fort, og da har vi det godt i synden. Vi vet at Lot fikk en advarsel om å gå ut fra Sodoma. Men da han sa det til svigersønnene sine, så trodde de at han bare tullet. Derfor ble de rammet av straffen.
Det er noe av det samme vi kan se i vår tid: Den samme mentalitet, - at de med åpne øyne ser mørket i vårt samfunn! Vi trenger å snakke om dette.
I Jeremias bok handler det om de gamle stier. "Så sa Herren: Stå på veien og se til. Spør etter de gamle stiene. Spør hvor veien går til det gode og vandre på den. Så skal dere finne hvile for dere sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den". Det er et alvorlig ord inn i vår frafallstid.
Den trange port og den smale sti
"Den som elsker meg", sa Jesus, "den holder fast på mine ord". Og det er et ord fra Jesus som vi må holde fast på hvis vi elsker Jesus, nemlig at vi må "gå inn gjennom den trange porten. For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten og smal er den veien som fører til livet og få er de som finner den".
Men er det som i Jeremias bok også i vår tid? Er det slik at vi ikke vil vandre på denne vei? Her må den enkelte prøve seg selv.
Vi nevnte her i starten Guds ord; at det gjør det Gud vil. Det vender ikke tomt tilbake. Vil det da si at alle blir drevet til omvendelse? Nei! Noen blir drevet til omvendelse, og ordet gjør dem mykere. De blir mykere for Gud, så en kan ta imot evangeliet og få trøst for sin sjel.
Men for andre har ordet en motsatt virkning. Det gjør hjertet hardere, så en blir tryggere i synden enn en var før en hørte ordet som advarte.
Mitt vitnesbyrd
Jeg har sagt at jeg skal komme med mitt vitnesbyrd nå denne siste dagen. Jeg kommer snart til det. Men det jeg taler om nå er noe som er lagt meg spesielt på hjertet å snakke om. Det henger også sammen med vitnesbyrdet. For jeg opplever at jeg selv var en sovende kristen. Jeg hadde funnet fred i mange slags synder. Jeg kan langt på vei si at jeg var en bortkommen, i den forstand at jeg søkte min arv, min glede, i denne verden.
Det var som det står i et av brevene til Paulus; at Demas forlot ham: For "han hadde fått denne verden kjær".
Jeg hadde fått denne verden kjær, og dette med Guds ord var noe på siden. Det gav meg helst frykt. Men det denne verden hadde å gi, det fylte mitt hjerte.
Men Gud grep inn i vårt liv, og noe av det han begynte med var å føre oss på mørke steder. Vi kom inn i en situasjon som var svært krevende. Det ville tatt for lang tid å forklare hvor krevende det var, så jeg må begrense meg til å bare si litt. Men det var inn i dette vanskelige at vi fikk et løfte. Vi fikk Salme 107 på en spesiell måte.
Der står det: "Noen satt i stummende mørke,
hjelpeløse, lenket i jern,
fordi de hadde stått Guds ord imot
og foraktet Den Høyestes råd.
Deres hjerter var tynget av møye;
de snublet, og det var ingen som hjalp.
Da ropte de i sin nød til Herren,
og han frelste dem ut av trengslene.
Han førte dem ut av stummende mørke
og slet deres lenker i stykker."
Dette løftet var det som kom inn og det var min kone som fikk dette løftet - det ble levende for henne for cirka to år siden, på høsten.
De spør ikke meg om råd!
Jeg har sagt tidligere at jeg er utdannet psykolog. Jeg er psykologspesialist. Jeg har doktorgrad i psykologi. Jeg var forsker innenfor psykologien Jeg drev en nettside som var besøkt av mellom to og tre tusen mennesker daglig. Der delte med min overflod om psykologiens fortreffelighet.
Men der satt vi altså selv i saksen. Vi hadde barn med så spesielle behov at vårt liv nesten bare var å håndtere kriser. Det var krisehåndtering dagen lang, for så å gå på møter, og få stadig mer av denne verdens visdom. Ja, vi fikk mange tomler opp: "Dere gjør en så god innsats, fortsett med det! Dette er kroniske diagnoser. Vi skjønner at dette er vanskelig, men dere står på! Dere gjør en så god jobb".
Men et av ordene som også vekte oss opp denne høsten, for cirka to år siden, det var et vekkende ord som talte inn i vår situasjon. Det står i Jesaja 30 om de trassige barna. "Ve de trassige barna, sier Herren. De gjennomfører planer som ikke er fra meg, og slutter forbund som ikke er i min ånd. Slik legger de synd til synd. De drar ned til Egypt for å søke vern hos farao og finne ly i skyggen av Egypt. Men de spør ikke meg om råd!"
Og det var dette siste som virkelig traff oss. Her kan vi se Egypt som et bilde på denne verdens kunnskap, det ypperste denne verden har å by på. Og Israels folk dro ned til Egypt for å søke vern hos farao, men de spør ikke meg om råd, sier Gud.
Det var en synd, og det var den synd vi hadde. Derfor - forstå meg riktig! - jeg prøver ikke å kaste ut all psykologi og si at det er galt. Det er ikke det som er poenget mitt. Poenget mitt er at vi brukte dette som løsning på alt, og vi brukte det som det ypperste, som skulle gi oss retning og svaret på alt. Men selv om vi hadde prøvd disse ting og erfart at det bare hjalp oss et stykke på vei, nei, så bare fortsatte vi... "Men meg spør de ikke til råds", står det her. Det avslørte oss i vår situasjon.
Sannheten kom!
Nå kom denne sannhet inn i hjertet vårt. Vi kunne nå takke han for det han hadde vist oss. Vi kunne svare: "Det er jo klart at det er deg, Gud, vi må spørre til råds om dette her. Takk for at du viser oss det".
Salme 107 kom inn i vårt liv og viste at Gud lovet å bryte lenkene når vi søkte hans hjelp inn i dette som var så umulig for oss!
Psykologien hadde veldig stor plass i vårt liv, men også mørkets makter hadde stor plass. Denne tegningen ble laget av min datter da det stormet som verst. Den viser - for deg som har øyne å se med - et åndelig mørke! Og dette åndelige mørket prøvde vi å fordrive ved hjelp av denne verdens visdom, psykologien - samtidig som Guds ord hadde lite rom.
Men det er jo i Guds ord at vi finner sannheten. Den som griper til en psykologi-bok finner noen sannheter og noen løgner. Det er en salig blanding! Men i Bibelen finner vi sannheten og Jesus er sannheten. Der møter vi Guds vilje for våre liv og vi møter også hans tale inn i det mørke vi er i.
En ny bønn i våre hjerter
Tenk bare på Salmenes bok! Tenk så mange ganger David var i et stort mørke. Men hans lærdom var jo at når en først begynner å søke Gud i dette mørket, så er det den beste plassen å søke hjelp. Og Gud fridde han ut, igjen og igjen!
Jeg har lyst til å nevne en annen konkret ting som begynte for cirka to år siden, på høsten. Det var en oppvåkning, en erkjennelse av at: "ja, vi har gått psykologiens vei så langt som den fører oss, men her er vi, og vi når ikke lenger i egen kraft". Men nå oppstod det en bønn på en ny måte: En bønn inn i løftene: "Du har lovt å bryte lenkene for oss, Gud. Vi ber deg om å bryte de!"
Det ble en forventning. Det ble en tro som smeltet sammen med hjertet, slik som det er beskrevet i Hebreerbrevet. Det ble en overbevisning om at dette kommer til å skje!
Min kone Maria begynte å si det på skolen hvor barna gikk: Det kommer til å skje noe! Vi har fått løftene! Men hun visste ikke hvordan det skulle skje. Det var bare en overbevisning.
Gjennombruddet
Og så kom første juledag, for nå et og et halvt år siden. Min datter hadde denne forferdelige angsten. Angsten var så stor at det vil ta for lang tid å beskrive hvor invalidiserende den var. Hun hadde fæle mareritt! Angsten hindret henne å gå opp trappen hjemme i huset vårt, hvis ikke det var mennesker med henne - helst både foran og bak. Så forferdelig var angsten at den var som en pisk! Den klorte seg fast.
Ingen psykologiske grupper eller råd eller psykologtimer hadde hjulpet. Det var et steg fram og et steg tilbake hver gang. Men denne dagen, første juledag, satt hun i sofaen med sin mor og mor sier: "Tror du ikke på det Bibelen? Der står det at Jesus har all makt i himmel og på jord". Og denne kveld skjedde det en endring. For én ting er å høre det, men en annen ting er når ordet ved troen smelter sammen med hjertet. Der skjedde det noe nytt! Hun var villig til å faktisk tenke over det som stod, og å gjenta det: "Jeg tror at Jesus har all makt i himmel og på jord", "jeg tror at Jesus bor i hjertet mitt!"
Og der skjedde et under! Hun snur seg til sin mor og sier: "Mamma, vet du hva som skjedde? Nå er jeg ikke redd lenger!" Det var sju års mørke som ved et under ble brutt på et øyeblikk!
Vi leser om det i Bibelen! Vi leser om at Jesus satte mennesker i frihet. Han brøt lenker. Vi hadde fått løftet i Salme 107, om at Gud bryter lenkene! Vi visste ikke hvordan det skulle skje, men det skjedde i et nu, for Jesus var der ved sitt ord og lot lyset skinne.
Barnas forvandling
Min datter hadde et vitnesbyrd samme kveld. Hun sa da til oss foreldre: "Jeg har vært som en sau som var kommet bort fra flokken. Jeg var nede på en klippe. Der var dere med meg dere var med meg og dere prøvde å trøste meg. Men dere fikk det ikke til. For jeg var jo på en farlig plass. Men i dag har Jesus kommet og funnet meg og ført meg tilbake til flokken!"
Dette var hennes umiddelbare vitnesbyrd denne kvelden. Det viste seg også å holde stikk. For denne angsten kom ikke tilbake. Hun gikk fra mørke til lys.
Dette ble da også starten på at andre mørke deler av vårt liv ble avslørt av lyset. Det var noe i meg som måtte avsløres. Jeg har vitnet om det. Dere kan lese om det på en side som jeg kaller Såkornet - en nettside hvor jeg vitner om disse ting. Jeg har også vært i avisen Dagen og vitnet.
Også min sønn ble satt i frihet. Det var et kanskje enda større under! Han hadde en diagnose som tilsa at det var ingen fleksibilitet. Alt måtte "lines" opp. Men ved et Guds under falt disse tingene av. Det var lenker som bare falt av ham!
Han brukte fritiden på alle sine datamaskiner. Det var det eneste han mestret på fritiden. Men når friheten kom, så var det av eget ønske at han ville selge alt sammen. I dag har han hverken datamaskin eller Nintendo switch eller Ipad eller noen av disse tingene - for det er ikke lenger behov for det. Jesus hadde satt ham i en vidunderlig frihet.
Et mørke ble avslørt hos meg!
Også jeg opplevde noe nytt. Et mørke som jeg hadde gått med i så lang tid: Jeg hadde gått med en følelse av at jeg var den tristeste personen på denne jord. Hvis folk bare visste hvem jeg var, eller hvordan jeg hadde det her inne, så hadde de sett at jeg var i et mørke som nesten ikke hadde ord. Men i min villfarelse, så hadde jeg funnet ord for disse tingene. Nå vil jeg igjen utfordre dere på kulturen i vår tid. Hva var det jeg fylte mitt tomrom med? Jo, jeg fylte dette mørket med denne typen musikk.
Dette er fra en cd-plate som var min favorittplate i mange år. Det var en melodiøs type rock. Der var tekster som beskrev det dype åndelige mørket som jeg selv var i, med ord som at en er "for alltid tapt i det som er forkastet og i Satans grep". Så sterke ord satt jeg og hørte på, og fylte meg med, men jeg skjønte det ikke.
Jeg vil nå minne om det jeg sa i forrige kveldstale, om noe som Mikkel Vigilius hadde sagt. Det var denne avgrunnens brønn som han fikk se når han begynte å undersøke vår tids populærmusikk. Jeg har levd i denne musikken! Jeg vet at dette er åndelig mørke! Jeg vet at dette fyller hjertet med elendighet, og at det binder!
Men Jesus er sannheten, og "dere skal kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre dere!"
Men vi har en fiende. Vi har løgneren som har lyst til å fylle dette tomrommet med elendighet. Jeg lot meg fylle av elendighet. Derfor er det også at jeg kveld etter kveld etter kveld har stått her og snakket om omvendelse fra synd. For jeg vet hvor nødvendig det er i vår tid! Hvor nødvendig det er, utifra Bibelens vitnesbyrd!
Hva er det du pleier ditt gamle menneske med, som er imot det rene og gode som Bibelen taler om?
Er det noe du må ta oppgjør med? Så slå deg ikke til ro med en intellektuell idé om at: "Nei da, det går nok bra. Synden er betalt. Jeg er fri fra loven". Ikke slå deg til ro med det! Du er fri fra lovens forbannelse, du som hører Jesus til. Men du er ikke fri til å følge kjødets lyst! Jeg gjentar det derfor igjen: Av og til må det en opprydning til. I Apostlenes gjerninger leser vi om dette.
Et nytt kall
Jeg skal ikke gå så mye mer inn i dette nå. Jeg kunne stått her lenge og snakket om det Jesus har gjort i vårt liv, og det var fint å høre det som var sagt i bibeltimen i dag om å si noe godt om Jesus. Så jeg har lyst til å si noe godt om Jesus. For er det ikke fantastisk at Jesus er den samme i dag som når han vandret på jord med apostlene og satte i frihet? Han er den samme i dag! I vårt liv har han grepet inn på en måte som overgikk våre forventninger.
Derfor presset det seg også fram noe nytt i mitt liv. Jeg jobbet jo stadig med psykologien. Jeg var en forsker, og var på en måte med på å fronte det ypperste av denne verdens visdom. Det er mye godt i psykologien - ikke misforstå meg. Det er mye god forskning, men det var ikke riktig for meg å være en slik spydspiss.
Gud ledet meg i mitt indre til en overbevisning om at Jesus sa: "Kom, følg meg på en annen vei hvor du skal få lov å vitne om Bibelens sannhet og hvor du skal få lov å vitne om at Gud gjør under også i dag!" Og på den nye veien ble jeg invitert her for å tale på disse kveldsmøtene for dere.
Han fridde oss ut av mørkets makt
Det står at "menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt". Jeg tror ikke det er tilfeldig at det har blitt snakket om den bortkomne sønn i bibeltimene på denne leiren! For Gud er arkitekten. Han satte dette programmet sammen på den måten han gjorde. Vi trenger å bli minnet om at det er i Fars hus velsignelsen er, men vi trenger også å minne om at alle som er kommet på avveier ønskes velkommen i dag! Gud ønsker deg velkommen med åpne armer, men vend deg om ifra denne verdens urenhet og kom tilbake til Fars hus! Der er det så mye bedre! Der er det overflod av alt godt! Det er liv og overflod!
Så jeg vil avslutte med det følgende bibelordet, som kan stå som overskrift over dette vitnesbyrdet. Det er et vitnesbyrd om det Jesus gjorde på korset. Ordet om korset er det sentrale! Det var der seieren skjedde. Om vår Gud er det sagt: "Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike!"
Det er et godt rike å høre til! Så la oss fylle oss med Guds ord og lære og kjenne Guds vilje i store og små ting, så er det et liv i velsignelse - det er et liv med mange slags trengsler og prøvelser absolutt - men det er et liv i Guds velsignelse, som til slutt ender opp i den evige salighet i himmelen.
