Boken Åndskampen i himmelrommet er skrevet av Dag Risdal (2001). I et av kapitlene advarer han imot intellektualismens avvei.
Bilde: Unsplash
Den gir en utførlig skildring av det som er en realitet for enhver kristen, men som vi ofte ikke tenker over, nemlig at "vår kamp ikke er mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" (Ef 6:12).
Dag Risdal gir i boken uttrykk for en tilhørighet til luthersk lære, og han viser ved flere anledning i boken til åndsfedre som Martin Luther, Carl Olof Rosenius, Øivind Andersen, Johannes Brandtzæg, og Carl Fredrik Wisløff, for å nevne noen.
En sentral del av boken omhandler det han anser som en alvorlig åndelig fare i endetiden - nemlig intellektualismen. Han skriver:
"Gjennom vårt personlige forhold til Frelseren, Jesus, føres vi inn i en åndelig strid med omverdenen (...) Denne striden foregår på en usynlig måte, men likevel uhyggelig realistisk! Vi befinner oss ikke i et nøytralt tomrom, men i kamp med forførende åndsmakter! Jo mer Jesus får innflytelse over ditt liv, dess mer intens vil striden bli for deg! Fordi du er kristen og vil tro på Jesus, vil du erfare sjelefiendens stadige angrep mot deg! (...)
I denne striden gjelder det desto mer å klynge seg til Guds løfter om Jesu seier på korset. (...) I et åndshistorisk perspektiv er det her gjort forsøk på å belyse forskjellige sider ved denne striden. Samtidig vil det gå opp for oss at mot avslutningen av denne tid - før Jesus kommer igjen - vil åndskampen tilspisse seg stadig mer: "Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid" (Åp 12:12).
Under studiet av dette emnet har en ny side ved striden gått opp for meg, nemlig at den største fare i dag er kanskje verken liberal teologi eller karismatiske strømninger, men rett og slett intellektualismen. For her kan forstand og tenkning om bibelske og teologiske spørsmål komme til å dominere foran hjerte- og trosforholdet til Jesus!
Vi lever i en tid da det mørkner og de onde åndsmakter dominerer stadig mer. Da gjelder det desto mer å ha et åpent tillitsforhold til Jesus, Guds Sønn, og vandre i de gjerningene han har lagt til rette for oss (Ef 2:10). Det underlige er at en kristen ofte vil møte særlig motstand på det området der Herren har latt ham finne en "åpnet dør". Typisk er det apostelen Paulus skriver: "I Efesos blir jeg til pinse. For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere! (1. Kor 16:8-9).
Boken gir en god beskrivelse av viktige temaer i denne åndskampen, inkludert sjelefiendens makt og innflytelse, syndefallets konsekvenser, ordet om korset, bønn og åndskamp, vekkelse, samt frafallet i endetiden.
I kapittelet "Åpenbaring eller intellektualisme" skriver han blant annet:
"Øivind Andersen skriver om dette emnet: "Man kan vite meget om kristendom, om omvendelse, om tro, rettferdiggjørelse og helliggjørelse og ellers hva som hører kristenlivet til, men man forstår ikke hva kristendom er likevel. Man vet om den. Men man kjenner den ikke. Kjennskap til kristendom får en bare gjennom Ordets virkning i hjertet. Det annet blir bare kunnskap, og det er for lite. Det munner ut i intellektualisme, i stedet for i det som Det nye testamentet kaller erkjennelse".
Sann kristendom er ikke først og fremst kunnskap om Jesus, men det er et personlig kjennskap til ham. Og det er ved Åndens åpenbaring vi får det kjennskap til Jesus som gir frelse og evig liv (Joh 17:3). (...)
Faren ved intellektualismen er at det kan bli en "kristendom" - i stedenfor en frelsende tro på Kristus - fordi Åndens sverd til å kløyve mangler. Luther advarer mot å la seg veilede av fornuften i troens saker - fordi den er underlagt synden (...) En forkynner [Fredrik Wisløff] skriver:
"Ulykken for vår tids kristne er at evangeliet er blitt så gjennomskuelig, synden så ubetydelig, Guds tilgivelse så selvfølgelig og troen så enkel sak at hele frelsen er like lett å ordnes som når man lar sitt navn skrive inn i en medlemsfortegnelse... Vi er så vant med å regne med Guds nåde, at evangeliet er blitt en slags matematikk. Synd pluss nåde er lik rettferdighet. Vi tenker lite på selve regnestykket, for vi vet fasiten. Det er bare det at matematikk er ubrytelig logikk, mens evangeliet bryter alle logikkens lover" (...)
En følge av intellektualismen i vårt lekmannsarbeid er tendensen til å legge vekt på teologisk utdannelse. Derved kan kunnskapen bli et mål i seg selv - ikke et middel. Utdannelse kan komme til å bety mer enn nådegaver. (...) I dag er det ikke mye forståelse for det åndelige grunnsyn og den linje våre åndelige fedre stod for. Det har noe med vårt personlige forhold til Gud å gjøre. Gudsforholdet er blitt "teologisert". Det er blitt noe som har med de riktige ord, uttrykk og meninger å gjøre. Men bak alt dette kan det indre, skjulte liv med Kristus være svakt eller mangle."
Boken er lagret digitalt på Nasjonalbiblioteket, men har dessverre per idag kun begrenset tilgjengelighet, som vil si at kun vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler har tilgang.
