Jeremias ve-klage over gudsdyrkelsen - og den nye nådelæren

    Jeremias ve-klage over gudsdyrkelsen - og den nye nådelæren

    Profeten Jeremia fikk ingen enkel oppgave i sitt kall med å tale Guds ord til et frafallent gudsfolk i Israel. Men det finnes ikke noe nytt under solen. Også i dag må det profetiske ordet lyde til en kristenhet her til lands som i stor grad har forkastet Guds ord.

    Bilde: Kommer

    Foranledningen til denne artikkelen er en pågående debatt i avisen Dagen, der Espen Ottosen i dag går i rette med Simon Stisen. Bakgrunnen er Ottosens kritikk av Bjørn Øyvind Fjelds syn på homofilt samliv og nådens betydning for kristne som ikke lever etter Guds ord. Stisen tok Fjeld til forsvar, og Ottosens innlegg i dag er et tilsvar til dette.

    En påstand fra Espen Ottosen som oppsummerer mye av poenget er:

    "Det blir tydeligere og tydeligere at Bjørn Øyvind Fjeld mener at Guds nåde sørger for at kristnes samlivsform ikke betyr noe" (kilde).

     

    Hvor langt rekker nåden?

    Saken reiser et grunnleggende spørsmål som går igjen i hele denne debatten: Hvor langt rekker egentlig nåden?

    En kunne spissformulert det slik: Er nåden også nok for en synder som ikke vil vende om?

    I tidligere tider ville dette vært et enkelt spørsmål å besvare. Våre åndelige fedre i det evangelisk-lutherske landskapet ville alle ha kommet til den samme konklusjonen: Den som bevisst velger syndens vei, befinner seg ikke på veien til det evige liv.

     

    Rosenius sine ord

    Carl Olof Rosenius formulerer det blant annet slik:

    «Her er altså ikke tale om slike som forakter loven. Deres dom er avgjort, forståelig nok.

    For hvem som helst begriper at Gud ikke tar inn i sin himmel slike som ikke bare er syndige og urene, men som attpå alt frekt og freidig forakter Guds hellige vilje. For hva er loven annet enn Guds vilje? Og den som forakter Guds vilje, han forakter Gud selv. Og Gud har ikke gitt et eneste løfte om å være nådig mot den som forakter ham.

    Er du svak og syndig, slik at du står som en virkelig skyldner mot Guds hellige lov, så er Guds nåde så stor at han for Kristi skyld vil tilgi deg. Men forakter du Guds vilje slik at du ikke engang forsøker å elske og lyde ham, hvem kan da vente at det skal tilgis? Eller rettere: Kan du likevel tro at du er på vei til himmelen?»

    Kilde: Carl Olof Rosenius, Den lille husandaktsboken (1981), s. 135–136, Lunde forlag.

     

    - Nåden dekker alt. Punktum

    Som pastor vektla jeg ofte i mine taler forkynnelse av evangeliet, men ikke uten å understreke omvendelsens nødvendighet.

    Dette var ikke spesielt populært hos en del av flokken, for å si det forsiktig.

    Med ulike variasjoner kom motstemmene, med stor kraft og regelmessighet. På ulike måter og med ulike ord var det som om deres budskap lød:

    "Nåden dekker alt. Punktum".

     

    Debatten i Dagen

    En kjerne i den nåværende debatten i Dagen handler om noe av det samme. 

    I det overfor nevnte innlegget til Bjørn Øyvind Fjeld ble det nokså tydelig sagt at homofile som lever seksuelt sammen, likevel blir dekket av nåden, så sant de tror på Jesus.

    Argumentet er: For ellers var det jo ikke nåde.

    Og det er akkurat dette argumentet som igjen og igjen framholdes selv i en del evangelisk-lutherske menigheter i dag. En tror at en verner evangeliets renhet, men i realiteten river en i stykke Guds ord og gjør opprør imot Skaperen.

    For det var Jesus selv som ga oppdraget, da han sa: "I hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag" (Lukas 24,47).

     

    Problemet er ikke avgrenset til "liberale kristne"

    Ottosen skrev i saken nevnt øverst:

    "Det blir tydeligere og tydeligere at Bjørn Øyvind Fjeld mener at Guds nåde sørger for at kristnes samlivsform ikke betyr noe".

    Jeg vil legge til:

    "Det blir tydeligere og tydeligere at mange røster i det evangelisk-lutherske landskapet mener at Guds nåde sørger for at kristnes livsførsel ikke betyr noe".

     

    Et ord i rette tid

    Det er tankevekkende hvor likt dagens åndelige klima i Norge er, sammenlignet med Israel i frafallstiden, blant annet under profeten Jeremias tid. Vi leser f.eks. i Jeremia 7:1-4:

    "Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren: Still deg i porten til Herrens hus og rop ut dette ordet og si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Bedre deres veier og deres gjerninger! Så vil jeg la dere bo på dette stedet. Fest ikke lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!"

    Eller som det kanskje enda tydeligere står noen vers lenger nede (v. 8-11):

    "Se, dere fester lit til løgnaktige ord - til ingen nytte. Hva så? Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt og brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder, som dere ikke kjenner. Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette huset som er kalt ved mitt navn, og sier: Vi er frelst! - og så vil dere fremdeles gjøre alle disse motbydelige tingene! Er da dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren."

     

    Ve-klage over land og folk

    Noen mennesker er dyktige på å føre disse diskusjonene med pennen, og her vil jeg takke Espen Ottosen for dagens innlegg i Dagen. 

    Men jeg tror at det også er på sin plass å rope Guds ord utover land og folk og la det tale. For til syvende og sist er det Ordet som skal dømme.

    Til det religiøse israelsfolket som valgte gudsopprøret, lød ordet:

    «Ve de hyrdene som ødelegger og sprer den hjorden jeg før! sier Herren.

    «For fra den minste til den største søker hver eneste en vinning, og fra profet til prest farer alle sammen med svik. De leger mitt folks skade på lettvint vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.»

    Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen
    Gratulerer! Du abonnerer nå på vårt nyhetsbrev.

    Nyhetsbrev

    Her kan du abonnere på vårt nyhetsbrev - med oppdateringer og innblikk fra Såkornets arbeid.