Det er vanskelige tider åndelig talt, og det sa Jesus at det skulle være i tiden like før hans gjenkomst. "Du har navn av å leve, men er død" sa Jesus til menigheten i Sardes (Åp 3:1). Flokken der hadde forkastet Guds ord, og med dette var gudsdyrkelsen bare blitt til et tomt skall. Jeg tror at det samme kunne sies til mange kristne i vår tid. I våre dager forkaster mange menigheter Guds ord.
Bilde: Såkornet / ChatGPT
Hos noen skjer forkastelsen så åpenbart at de like gjerne kunne drevet bibelbrenning fra scenen. Dette er mennesker som mer eller mindre frivillig har slått inn på dødens vei ved å forherde sitt hjerte imot sannheten.
Andre steder skjer forkastelsen av Ordet bak en glatt, religiøs fasade. Den er naturligvis vanskeligere å avsløre, men er desto mer farlig og forførende. Under slik forkynnelse kan selv de utvalgte føres vill, om så var mulig.
Å kjenne Jesus
I Johannes 17:3 står det: "Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus". Vi blir kjent med Jesus gjennom hans ord. Vi trenger å høre, forstå, ta imot, og leve i Ordet – ja, i hele hans ord. "Der Jesus forkynnes, der kommer ham", er det noen som har sagt. Der Ordet tas imot, der tar Jesus selv bolig i oss og lever i oss. For det står skrevet: "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?" (1. Kor 3:16) Men det er også sagt, til en advarsel for de som bare har navn av å leve: "Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til", Rom 8:9.
Jeg tror vi må anerkjenne at innenfor konservative, kristne kretser er det verken usunne karismatiske strømninger eller liberal teologi som utgjør den største faren - men en stille glidning bort i fra en personlig relasjon til Jesus Kristus!
Det er en glidning bort i fra kjennskap og personlig tro, bort i fra en barnlig overgivelse, og til et kjølig, intellektuelt evangelium. I dette kjølige evangelium blir alt et spørsmål om å ha de rette tanker om Gud, den rette teologi. En føres da også bort i fra Ordet som mat for sjelen, - til at Bibelen gjøres til en trøstebok for å lindre en brennemerket samvittighet (se 1. Tim 4).
Bilde: YouTube
Åndskampen
Forkynner Dag Risdal (tidligere lærer ved Fjellhaug, NLM) sa det slik (sitat): "Gjennom vårt personlige forhold til Frelseren, Jesus, føres vi inn i en åndelig strid med omverdenen (...) Denne striden foregår på en usynlig måte, men likevel uhyggelig realistisk! Vi befinner oss ikke i et nøytralt tomrom, men i kamp med forførende åndsmakter! Jo mer Jesus får innflytelse over ditt liv, dess mer intens vil striden bli for deg! Fordi du er kristen og vil tro på Jesus, vil du erfare sjelefiendens stadige angrep mot deg! (...) I denne striden gjelder det desto mer å klynge seg til Guds løfter om Jesu seier på korset.
I et åndshistorisk perspektiv er det her gjort forsøk på å belyse forskjellige sider ved denne striden. Samtidig vil det gå opp for oss at mot avslutningen av denne tid - før Jesus kommer igjen - vil åndskampen tilspisse seg stadig mer: "Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid" (Åp 12:12).
Under studiet av dette emnet har en ny side ved striden gått opp for meg, nemlig at den største fare i dag er kanskje verken liberal teologi eller karismatiske strømninger, men rett og slett intellektualismen. For her kan forstand og tenkning om bibelske og teologiske spørsmål komme til å dominere foran hjerte- og trosforholdet til Jesus!" (sitat slutt)
Bilde: Såkornet / ChatGPT.
Løsningen
Dag Risdal peker ikke bare på problemet, men også på løsningen. Han skriver: (sitat) "Vi lever i en tid da det mørkner og de onde åndsmakter dominerer stadig mer. Da gjelder det desto mer å ha et åpent tillitsforhold til Jesus, Guds Sønn, og vandre i de gjerningene han har lagt til rette for oss (Ef 2:10)" (sitat slutt).
Ja, løsningen ligger i å ta imot Jesus, ved å ta imot hans ord - og så følger det med, som en naturlig og integrert del av livet med Gud, at en vandrer sammen med Jesus i hverdagen. Denne løsningen samsvarer med det som menigheten i Sardes fikk å høre fra Jesus: "Husk derfor hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg", Åp 3:3.
Problemet er at der Guds ord forkastes, vil også enhver advarsel imot frafall forkastes – og med dette også Jesu ord om å våke. Det eneste en etter hvert tåler å høre er det som kan gi "fred, fred" (men husk advarselen fra Jeremia 6:14-27). Kanskje er det ikke uten grunn at brevene i Åpenbaringsboken avsluttes: "Den som har øre, han høre".
