Poul Hoffmann: Når det demoniske blir det normale

    Poul Hoffmann: Når det demoniske blir det normale

    "Men ve over jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han har bare en liten tid".

    BildeUnsplash

    Med disse ordene fra Åpenbaringsboken 12:12 innleder den danske forfatteren Paul Hoffmann sin bok "Åndenes kamp" (1998).

    Dette er en bok hvor forfatteren reflekterer rundt den åndsvirkeligheten som vi finner i Bibelen. Selv om Bibelen er sparsom med detaljer om den skjulte åndsverdenen som omgir oss, er Guds ords vitnesbyrd ikke til å ta feil av: Bibelen vitner med rene ord om at "vår kamp er ikke imot kjøtt og blod", men imot demoniske åndskrefter (se Efeserbrevet 6).

    Bøker som Åndenes kamp er viktige for å aktualisere denne åndskampen som vi kristne står i, ikke minst fordi vi gis en rekke praktiske eksempler. 

     

    - Onde ånder eksisterer

    I denne artikkelen vil jeg løfte fram noen av poengene fra boken. Paul Hoffmann skriver i kapittel 1 om makter i mørket; altså om realiteten i at onde ånder finnes og er virksomme. 

    Han gjengir et vitnesbyrd fra spiritisten A.J.P. Carolsfeld-Krausé (1867-1928), som fikk et ublidt møte med en ond ånd. Han ble over tid forført til å tro at han hadde blitt kjent med en herlig åndelig skikkelse, en slags sjelevenn, som han kunne dele dype åndelige erfaringer med i et åndelig landskap som ble likeså reelt som den virkelige verden.

    Men Caroldsfeld-Krausé fikk seg en støkk da det følgende skjedde. Hans historie står gjengitt i boken "Spiritismens blændværk og sjæledypets gåder" (1922), hvor det står: "Også denne ånden, som alltid hadde opptrådt med en engleaktig, eterisk kvinnelighet og en stor gudsfrykt, avslørte seg en vakker dag plutselig med rå og gemene uttrykk, den hånet meg fordi jeg hadde trodd på den - og så forsvant den" (s. 12).

    Men for Carlodsfeld-Krausé gjorde det ingen forskjell. Han søkte videre i spiritismens verden, uten å innse at kontakten med disse ånder slett ikke bragte ham nærere verken Gud eller sannheten. En lang rekke vitnesbyrd fra okkultismens verden understøtter det bibelske verdensbildet: Onde ånder finnes og de er onde og bedragerske.

     

    Det forsvarsløse moderne mennesket

    En slik erkjennelse av at ånder finnes, står imot det moderne menneskets virkelighetsoppfatning. Dette skildrer Paul Hoffmann også i første kapittel av sin bok. Der leser vi: 

    "'Moderne mennesker' er mer forsvarsløse enn noen annen generasjon i historien. De er oppfostret med en 'vitenskapelig opplysning' som er mer naiv enn noen annen overtro som har herjet verden etter syndefallet. Denne tro er et kompleks av vrangforestillinger, der den mest inngrodde er at ånder i sin alminnelighet - og onde ånder i særdeleshet - ikke finnes" (s. 12).

    Herunder skriver han: "Øverst troner humanismen, den opphøyer faktisk mennesket til den ene sanne gud, og nå, i sin apokalyptiske sluttfase, slipper den å bekymre seg med å skjule at det står den for. Uatskillelig fra denne menneskets selvtilbedelse står rasjonalismen, troen på menneskets forstand, potensert i vitenskapen, som en uhildet og suveren dommer over hva som er sant og usant, samt materialismen, forestillingen om det stofflige, som framstår for menneskets sanser som det umiddelbart eneste virkelige" (s.14).

     

    Det demoniske blir det normale

    Hoffmann poengterer at det moderne mennesket dermed har satt seg i en situasjon som er åndelig livsfarlig. "Dette er den tradisjonelle sataniske totrinnsraketten: Driv mennesket til det ytterste med rasjonalisme og materialisme, - da er det ingen grenser for hvilken djevelskap som kan gå for å være 'noe åndelig' " (s. 15).

    Dette djevelske skildrer forfatteren i grove penselstrøk i kapittelet, hvor han blant annet nevner okkultismens og satanismens frammarsj i vår tid; jeg-dyrkelsen, vold og splatter, pornografi, hor og promiskuitet, narkomani, alkoholisme og selvmord; fosterdrapene; vrengebilder av Israel og bibeltro kristendom i mediene; samt det tvers gjennom perverse som blir båret fram i en del av det moderne kulturlivet.

    Kapittelet avsluttes slik: "Det 'moderne mennesket' forestiller seg at dette er en en 'utvikling' på menneskets 'framgangsvei'. Men det er en vanskapelse i djevelens bilde på veien til helvete".