Dette vitnesbyrdet forteller om en ung mann som var okkult belastet gjennom forfedres involvering i det okkulte. Han ble diagnostisert som uhelbredelig sinnssyk. Men Jesus helbredet ham likevel. Det som er umulig for mennesker er stadig mulig for Gud.
Bilde: Unsplash
Det følgende vitnesbyrdet er å finne i boken "Mellem Kristus og Satan" (1973) av Kurt Koch. Han skriver (s. 156; min oversettelse):
"En kristen mann fortalte meg en gang følgende historie. Hans oldeforeldre hadde dyrket magi. Som følge av dette hadde hans besteforeldre utviklet mediumistiske evner. Hans bestemor led av depresjoner, en irritabel tarm og egoistisk natur. Hennes psykiske avvik hadde etter hvert ført henne til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus. Problemene viste seg imidlertid også i neste slektsledd, altså hos den unge mannens foreldre. Men da hans far virkelig vendte seg til Kristus forsvant alle tvangssymptomer og andre psykiske komplikasjoner. Som barn led mannen selv av depresjoner, men da han ble kristen ble han fullstendig fri i fra disse.
Det var imidlertid om sin sønn, altså femte generasjon, at han ga meg en detaljert beretning. Han fortalte at sønnen hadde vært et nokså normalt barn, inntil han ble atten år. På dette tidspunktet begynte hans foreldres forstyrrelser å vise seg også hos ham. I begynnelsen var det kun depresjoner, men senere begynte han å bli redd for selve livet. Han fikk fikse idéer. Han kunne knele i bønn i timevis for deretter å få raserianfall hvor han kunne slå sine foreldre. Etter slike anfall gikk han gjerne rundt og streifet gatelangs i flere dager, inntil han falt sammen i utmattelse. (...)
Det neste som skjedde var at han viste symptomer på schizofreni, og han hørte lyder i huset, så lys og hørte stemmer, som ba ham om å ikke lyde foreldre sine. Under disse omstendighetene følte foreldrene at de måtte sende ham til en psykiater, som stilte diagnosen at han var uhelbredelig schizofren og måtte innlegges.
I stedet for å følge psykiaterens råd kalte faren sammen noen av sine venner for å be for gutten. Han tok ham også med seg til et kristent hvilehjem, hvor en prøvde å gi ham åndelig veiledning og ba for ham hver dag. I starten var effekten negativ. Pasienten ble hjemsøkt av svermeriske forestillinger. Han kunne knele i bønn ved en benk på et offentlig sted i timevis. Det skjedde ikke bare en gang, men mange ganger. Det ble dannet en ny bønnegruppe for ham på hjemmet, og etter en tid kunne en se en bedring. Da det var gått seks uker ble hans sinn plutselig helt normalt, under en sjelesørgerisk samtale. To uker senere ble han utskrevet som helbredet. Han kunne gjenoppta sitt tidligere arbeid. Han er idag byggingeniør, har en ledende stilling i et stort firma, og han lever stadig som en sann gjenfødt kristen. En mann som i psykiaterens øyne var uhelbredelig, var blitt helbredet ved Jesu Kristi kraft.
To ting avsløres gjennom denne historien. Den ene er at etterkommerne kom til å lide psykisk og følelsesmessig ved at de tok opp den okkulte arv. Den andre er at når de rammede overga sine liv til Jesus, ble de fri fra de krefter som hadde hatt makt over dem. Jesu kraft til å gjøre under er ikke uttømt. Hvor legevitenskapen kommer til kort, kan Jesus stadig hjelpe. For Gud eksisterer det ikke noe håpløst tilfelle.
En lege sa det en gang slik: 'En må være ytterst varsom med å stille diagnoser når det gjelder kristne. Selv om de den ene dag er på dødens terskel, kan man meget godt møte dem neste dag på sin egen dørterskel i beste velgående. Deres tro kan resultere i det uforutsigelige, og man må ofte la velbegrunnede medisinske forestillinger falle. Man vet aldri hvor man har disse menneskene..."
