Artisten Alice Cooper er kjent for sin brutale rock med et tydelig demonisk uttrykk.
Bilde: Offthechartsdailydose
En nylig "gladsak" handler om Alice Coopers såkalte kristne omvendelse. Les for eksempel denne saken. Det er bare en liten hake. Nemlig den manglende omvendelsen fra den musikken som har gjort ham til en rockestjerne i utgangspunktet.
Bilde: Facebook
Alice Cooper forteller at han har sluttet med kokain og alkohol, og altså lagt om livsstilen, men musikken er den samme. Uttrykksformen er den samme som før. Sangene også. Men han mener altså at hans kristne vitnesbyrd er å fortsette som rockestjerne, men uten det vanlige "rockestjernelivet".
Det kan kanskje høres flott ut, men bruk øyne og ører til å se og høre.
Det artisten Alice Cooper representerer som rockestjerne er et dypt demonisk mørke.
Så lenge han fortsetter med den samme musikken og uttrykksformen som har gjort at mange har tatt til orde for at han er satanist, så ser jeg ingen annen mulighet enn å advare imot ham.
Dette er Alice Cooper
Les mer:
- Alice Cooper er en "gjenfødt satanist". Metal Underground
Rockekonserter også i Norge
Her er et innlegg som nylig presenterte Alice Cooper sine planer om å komme til Norge.
Ble "kristen" på 1980-tallet
I en sak i den kristne avisen Dagen, fra 2008, står det om Alice Coopers kristne "omvendelse". Det står følgende:
- Cooper har i tidligere intervjuer sagt at han har vært litt tilbakeholden med å snakke om sin tro til pressen, etter at han tok en beslutning på 1980-tallet om å følge Jesus. Han ville ikke komme inn under kategorien "kjendis-kristen".
I denne saken sier han også:
- Jeg går til bibelstudium på onsdags morgen, der jeg av og til underviser, men jeg stiller meg likevel opp på scenen som mer skrekkinngytende enn Marilyn Manson.
- Det betyr ikke at, som en kristen, kan du ikke være en rocker eller underholde folk. Det er en livsstil. Jeg banner aldri, for det passer seg ikke for en gentleman.
Synger om Djevelen
Det er ingen ting som tyder på at Alice Cooper har tatt noe oppgjør med sin egen musikk - så som denne.
Teksten i sangen over handler om djevelen. Tekstens jeg-person er fortvilet over Djevelens nærvær. Samtidig omtales Djevelen som "Beelzebaby", altså et slags kjælenavn (PS: Belsebub er et av navnene som oppgis i Bibelen på Djevelen).
Samlet synes Alice Cooper å føye seg til samme trend som vi ser hos mange andre artister. De fortsetter med samme rock og demoniske uttrykk som før - bare med den forskjell at de nå kaller seg kristne.
Oppdatering
Etter at jeg skrev denne saken på Såkornet, så var det også en sak om Alice Cooper i avisen Norge Idag (august 2024). Se under. Også der bringes det fram samme budskap som nevnt over - en "gladsak" om at han er blitt kristen, men uten å påpeke det problematiske i at fortsetter som før - med samme rock og demoniske uttrykk.
Tilsvarende budskap kommer fram i en sak på Document.no (august 2024). Se under. Også her er det en gladsak at Alice Cooper er blitt kristen - og det synes slett ikke til at en ser det som noen motsetning mellom å være gjenfødt kristen og å fortsette med rocken og de demoniske uttrykkene.
Sist i rekken har vi en sak i den kristne avisen Dagen og Korsets seier (august 2024). Der er også Alice Cooper nevnt som en kristen. Heller ikke her problematiseres det at han (og de øvrige artistene) fortsetter i samme spor, etter sin såkalte kristne omvendelse.
Mangel på åndelig dømmekraft
Det kan synes som at mange personer som bekjenner kristen tro samtidig omfavner Alice Cooper, og mange andre rockeband som står for en musikk som framstår som dypt problematisk ut ifra kristen tro. Hva handler dette om?
Jeg mener det forteller om en stor mangel på åndelig dømmekraft. Det er nærest tragisk å lese kommentarfelt under saker som enkelte av de som er nevnt over. Én kommentar lød slik:
"Alice Cooper har aldri vært satanist eller hatt show inspirert av djevelen.
Musikken handler absolutt ikke om å forherlige satan - tvertimot.
Showene er horrorteater der han blant annet bruker giljotin og hogger av sitt eget hode under sangen I love the dead."
Slike argumenter (eller snarere mangel på argumenter) preger kommentarfeltene i alle de nevnte sakene over. Det synes å være en nærmest unison omfavnelse av denne elendigheten. Det tror jeg ikke er representativt for hva alle kristne står for, men det koster å "gå imot strømmen" - ikke minst på dette området.
Keiserens nye klær
Kort sagt: Denne spaden er ingen spade, synes mange å mene. De forsvarer lovløsheten, med begunnelse i at lovløsheten ikke er lovløshet.
Men her tror jeg at løsningen er å gjøre som barnet i eventyret om Keiserens nye klær: En må ganske enkelt påpeke det åpenbare. "Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt", sa Jesus.
Jeg skrev noe om denne problematikken i en kronikk i Dagen i 2022. "Våkn opp!" var navnet på denne. Der står det blant annet:
- "Vi ser også i vår tid at demoniske uttrykk er blitt så vanlige at det kan synes som om ingen lenger legger merke til dem. Det handler om hekser, trollmenn, demoner og monstre. Djevelen er en mester til å skjule seg. Ja, så dyktig er han at han ikke lenger behøver å skjule seg. Han har funnet seg til rette i det åpenlyse, og ingen kan se ham – fordi de sover. Det hele er som en drøm."
Men i såfall kan følgende formaning være på sin plass: "Våkn opp!"