I går kveld var det igjen en selger på døren vår. Jeg satt oppe i stuen, men kunne høre derfra at han ønsket å få oss på listen over givere til en veldedig organisasjon.
Bilde: Såkornet / ChatGPT
Min kone takket høflig nei, og understreket at vi allerede gir penger til ulike formål som vi har særlig tillit til. Det var altså ikke aktuelt for oss å gi også til dette.
Dørselgeren burde vel ha gitt seg på det tidspunktet, men det gjorde han aldeles ikke. Muligens syntes han å spore et håp om at min kone ville bøye av i dette spørsmålet – og belønne hans innsats med en gave.
Da fant jeg det nødvendig å komme hjelpende til. Jeg gjentok min kones konklusjon: Vi måtte dessverre si nei, men takk for tilbudet!
Men da var det akkurat som at han kviknet til. Svært energisk spurte han meg om hvordan jeg kunne forsvare å ikke gi en gave når hjelpen ville gå til å lage brønner, slik at mennesker i nød kunne få rent drikkevann.
Da falt det meg inn å svare med samme mynt.
Jeg spurte om han hadde hørt om kvinnen ved Sykars brønn. Men nei, det hadde han ikke. Da la jeg ut fortellingen fra Johannes-evangeliet om den samaritanske kvinnen som kom i samtale med Jesus ved nettopp en brønn. Hun hadde altså tilgang til rent drikkevann, men det var noe enda viktigere hun manglet - det levende vannet - det som bare Jesus kan gi: nemlig den frelsende troen på ham!
Jesus sa til kvinnen: "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!"
Jeg roste innsatsen med å lage brønner for nødlidende, men sa at vi måtte prioritere å gi gaver til formål som vi vet går til at evangeliet forkynnes rundt omkring i verden. Så flere får ta imot det levende vannet.
Her avbrøt selgeren meg og påpekte med all tydelighet hvor galt det var av oss å ikke ville støtte denne gode sak som han presenterte for oss:
«Mennesker kan jo dø!» understreket han.
Ja, vi måtte vedgå at det er forferdelig å tenke på. Samtidig påpekte jeg at en enda større nød er at mange mennesker aldri får del i det levende vannet – som bare Jesus kan gi. Og da er det en verre død som venter - en «åndelig død» – ja, selve fortapelsen. Det er den dypeste nød som et menneske har behov for å frelses fra!
Han tok meg til slutt i hånden og takket for samtalen. Han fortsatte sin vandring for å innhente støtte til å få laget brønner for nødlidende mennesker.
Nei, han ble nok ikke skrevet inn i livets bok denne kvelden. Og våre navn ble ikke skrevet opp på giver-listen til hans organisasjon. Men vi begge fikk noe å tenke på, tror jeg.
Kanskje kan dørselgeren en gang komme til å kjenne på lengsel etter det vannet som bare Jesus er i stand til å gi?
Jeg fikk i hvert fall noe å tenke på.
I etterkant av samtalen ble jeg oppmerksom på hvor sentralt VANNET er i Ordet. Det sies at ordet "vann" brukes 722 ganger i Bibelen (!).
- Vi møter det i omtrent første setning: "Guds Ånd svevet over vannene" (1. Mos 1,1).
- Og vi møter det i omtrent siste setning: "Den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!" (Åp 22,17).
- Vi møter det i fortellingen om Noas ark, hvor den syndige verden gikk under i vann (1. Mosebok 6).
- Vi hører om Moses og Aron som gikk i rette med Farao i Egypt. Den første straffen fra Gud kom da Moses slo på vannet i Nilen, så det ble til blod (2. Mosebok 7).
- Vi hører om Elias som var profet under en frafallstid i Israel. Elia profeterte imot den onde kong Akab at regnet skulle stoppe opp - noe det gjorde i 3,5 år - slik at elver og vannkilder gikk tørre (1. Kongebok 17).
- I evangeliene møter vi Jesu første under, som var å gjøre vann om til vin (Johannes 2).
- Ja, også i Bibelens siste bok tales det flere steder om vannene. Vi hører at de skal rammes av ulike straffedommer. Kilder skal bli forurenset, og som på Moses tid skal vann igjen bli som blod (f.eks. Åpenbaringen 16).
Vi lever i en tid hvor Bibelens sannheter settes til side, og hvor grunnvollene nedbrytes i samfunnet på alle nivåer. Som det er skrevet: "For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann", Jer 2,13.
Det land og folk som aktivt kjemper imot Guds ord, vil før eller senere få det som de vil: Guds velsignelse tas bort. Guds vernende hånd trekkes tilbake. De varslede straffedommer kommer. Vannene rammes.
Mange kristne her til lands sørger over landet og folkets frafall fra troen. Men desto viktigere er det at vi holder oss nær til ham som har lovet å bevare sine. "Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann", Salme 23,2.
Og skulle du ennå vandre borte fra Gud, så lyder frelsens budskap stadig idag: Synden ER sonet, gjelden ER betalt. Du kan få fred med Gud, og det skjer når du tar imot gaven som rekkes til deg ved det gode budskapet - evangeliet om sjelenes frelse ved troen på Jesus Kristus.
Som det står skrevet i Jesaja: "Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!"
Eller som Jesus sa det til kvinnen ved Sykars brønn: «Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv», Johannes 4,13-14.
Vannet kan ta liv og vannet kan gi liv.
Be Jesus om det levende vannet i dag!
Innlegget ble først delt på Ove Heradstveit sin Facebook-side (21.8.2026).
Her kan du gå til Såkornet sin Facebook-side
