Er det som står i Bibelen sant?

    Her ser vi på Bibelens egne svar rundt spørsmålet om hvor vidt det som står skrevet der er sant:

    Bibelens vitnesbyrd er at Gud selv er Bibelens egentlige forfatter. Det har skjedd ved at han har lagt sin ånd inn i hele Bibelen og på denne måten sørget for at hele skriften er sann. "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet", 2. Tim 3, 16.

    I Bibelen taler den treenige Gud til oss gjennom Faderen, Sønnen (Jesus Kristus), og den Hellige Ånd. Mye av det som står i det gamle testamentet er nedtegnelser av det Gud har talt. "Da sa Herren...", 1. Kong 19, 11. På tilsvarende vis er evangeliene i det nye testamentet nedtegnelser av det Jesus talte til folket. "Da sa Jesus...", Matt 28, 10. Bibelens forfattere har vært drevet av Den Hellige Ånd da de skrev sine tekster - derfor er ikke Bibelen ord fra mennesker, men ord fra Gud. "For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud", 1. Pet 1, 21.

    I følge Bibelens eget vitnesbyrd er også det gamle testamentet skrevet av Gud, for at vi skal lære av det. "Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir", Rom 15, 4.

    Alt det Jesus gjorde gjennom sitt liv, sin død, og sin oppstandelse er i tråd med Bibelens profetier om Messias. Se for eksempel profetien i Sakarja 9,9 oppimot oppfyllelsen i Joh 12, 12-15. Her kan du lese om 10 Messias-profetier som ble oppfylt. 

    Bibelen forteller at Guds ord er sannhet. "Summen av ditt ord er sannhet", Salme 119, 160. "Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet", Joh 17, 17. 

    Bibelen sier at Gud kan ikke lyve. "Gud, som ikke kan lyve", Titus 1, 2. "Gud er ikke et menneske så han skulle lyve, heller ikke et menneskebarn så han skulle angre. Skulle han si noe og ikke gjøre det? Skulle han tale og ikke sette det i verk?" 4 Mos 23,19

    Ifølge Bibelens eget vitnesbyrd er hvert ord fra Gud rent - og ingen må legge noe til. "Hvert ord fra Gud er rent. Han er et vern for dem som tyr til ham. Legg ikke noe til hans ord, ellers refser han deg, og du står der som løgner," Ordspråkene 30, 5.

    Bibelen sier at Ordet har vært fra begynnelsen. "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.  Han var i begynnelsen hos Gud.  Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til" Joh 1, 1-3.

    Vi ser i Bibelen at Gud våker over sitt ord: "Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok", Åp 22, 18-19.

    Guds ord vender ikke tomt tilbake, men gjør det som Gud har bestemt at det skal gjøre. "Slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til", Jes 55, 11.

    Les også:

    Tags: ,
    Finnes det en frelse og en fortapelse?

    Her ser vi på Bibelens egne svar rundt spørsmålet om hvilke utganger det er fra dette livet. Finnes det frelse og fortapelse? 

    Jesus forteller at det er to utganger av livet: "Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene", Matt 25, 31-32.

    Jesus seier at disse to utgangene er evig frelse og evig fortapelse. "Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. (...) Deretter skal han si til dem på venstre side: «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. (...)» Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv", Matt 25, 34+38+46.

    Gud ønsker å gi oss det evige liv - og vi får det ved troen på Jesus. "I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere" Joh 14, 2. "Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd", Joh 10, 27-28. "For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv", Joh 3, 16. 

    Vi som blir frelst skal få komme til en ny jord der rettferdighet bor. "Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. (...) Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte»", Åp 21, 1-4.

    Vi lærer i Bibelen at det er Guds ønske at alle mennesker skal bli frelst og at ikke en eneste skal gå fortapt. "...han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne", 1. Tim 2, 4. "For han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse", 2. Pet 3, 9. "Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve", Esek 18, 23.

    Likevel forteller Jesus at mange går fortapt. "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den", Matt 7, 13-14.

    Det er forferdelig å komme under Guds dom. "Vi kjenner jo ham som har sagt: «Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde.» Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.» Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!" Hebr 10, 30-31. "Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dag han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og bli hyllet blant alle som tror", 2. Tess 1, 7-10.

    Ulike navn på fortapelsen er mørket, den annen død, ildsjøen, og helvete. "Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner", Matt 25, 30. "Dette er den annen død: ildsjøen. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen", Åp 20, 14-15. "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete", Matt 10, 28. "Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler", Matt 25, 41. 

    Mens det ennå er nådetid kaller Gud oss til å ta imot frelsen. "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse", Rom 10, 9-10.

    Tags:
    Hva betyr det å være kristen?

    I denne teksten ser vi på sentrale sannheter i hva Bibelen forteller om hva det vil si å være en kristen:

    Å være kristen vil si å høre Kristus til: Jesus Kristus: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg," Gal 2, 20.

    Som kristen tror man at Gud har åpenbart sin vilje i Bibelen. Evangeliet (det gode budskap) er umulig for mennesker å tenke ut selv - det må åpenbares for oss: "Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham," 1. Kor 2, 9.

    En kristen tror at hele Bibelen er sann. Både det gamle og det nye testamentet er like sanne. "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet," 2. Tim 3, 16.

    Som kristen tror man at Gud er uforanderlig. Det vil si at Gud slik vi møter ham i det gamle testamentet er den samme som den vi møter i det nye testamentet. "Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge," Jak 1, 17. "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid," Hebr 13, 8.

    En som er kristen tror at mennesket er skapt i Guds bilde. Derfor skiller vi oss ut fra dyrene, og en kristen vil derfor aldri godta å kalle mennesket for et dyr. "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem," 1. Mos 1, 27.

    En som er kristen tror samtidig at vi er født som syndere. Grunnen er at synden kom inn i verden etter syndefallet (1. Mos 3). Det betyr at vi i vår natur er onde, at vi står Gud imot, og at vi er Guds fiender. "Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet," Rom 3, 22-23.

    Som kristne tror vi at vi ikke har noe å frykte, foruten Gud selv. Derav kommer uttrykker gudsfrykt. "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!" Matt 10, 28. "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom", Salme 111, 10.

    En kristen tror at synd må sones. Gud er hellig og tåler ikke synden. Derfor er vi fortapt, fordi Gud må straffe synden - og dermed oss. Men Gud hadde en løsning. Han tok selv på seg straffen da Jesus døde på korset. "Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom," Jes 53, 5.

    Som kristen tror man at frelsen er gitt oss gratis av bare nåde. Det er ikke noe vi har fortjent. Frelsen har Gud ordnet! Det skjedde ved at Jesus, Guds sønn, døde på korset for å betale vår synd, og at han stod opp igjen og dermed overvant døden: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv," Joh 3, 16.

    Når man er kristen er man født på ny. Denne gjenfødelsen skjer når vi kommer til tro på Jesus Kristus som vår frelser. Jesus sier: "Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike," Joh 3, 5. Og når Peter bekjenner troen på Jesus, svarer Jesus ham: "Salig er du (...). For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen," Matt 16, 17.

    En kristen tror at det finnes bare én vei til Gud - nemlig gjennom troen på Jesus. Det vil si at vi tror at andre religioner er avveier, og at det ikke er sant at det finnes mange veier til frelse. "Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg," Joh 14, 6.

    Som kristen tror man at man ved troen på Jesus er satt inn i et helt nytt forhold til Gud. Vi er blitt gitt den Hellige Ånd, som hjelper oss og minner oss om det som står skrevet i Bibelen: "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt," 2. Kor 5, 9. «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!» Rom 8, 14-15.

    En kristen har også fått et nytt forhold til seg selv. Fordi Gud har skapt oss, elsker oss, og har kjøpt oss fri, er vi skyldige til å elske oss selv. "Du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg", Jes 43, 4.

    Som kristen er man til sist satt inn i et nytt forhold til andre mennesker. Vi skal leve i kjærlighet til andre. Selv våre fiender er vi kalt til å elske. "Nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten", 1. Kor 13, 13. "Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere", Matt 5, 44.

    Vi tror at vi er avhengige av Guds tilgivelse og nåde hele livet. For så lenge vi er her i verden vil vi aldri klare å bli syndfri, da synden er en del av vår natur: "Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss," 1. Joh 1, 10.

    Selv om vi ikke kan frelse oss selv, så tror vi at vi skylder Gud å leve for ham. "Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste," Rom 12, 1.

    Vi tror at Gud utruster oss til tjeneste for ham. Dette gjør han gjennom å helliggjøre oss, som vil si at hans Ånd vinner stadig nytt terreng i vårt liv. "Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje," Hebr 13, 20-21.

    Som kristne tror vi at Gud har omsorg for oss og forsørger oss i hverdagen. Vi tror at han kan helt og fullt sørge for oss selv når omstendighetene virker umulige. "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?" (Matt 6,25+).

    Vi tror at Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst. "...han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse," 1. Tim 2, 4.

    Derfor tror vi også at vår viktigste oppgave som kristne er å fortelle andre om frelsen i Jesus. "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt 28, 19-20.

    Vi tror at selv om vi blir frelst av bare nåde, så er det mange omkostninger med å være en kristen. Jesus sier selv: "Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det," Luk 9, 23-24.

    Vi tror at mange vil avvise vårt vitnesbyrd, og at vi vil bli forfulgt for vår tro, slik Jesus ble forfulgt. "En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere," Joh 15, 20.

    Som kristne tror vi at Gud har en menighet på jord. Menigheten blir i Bibelen sammenlignet med en kropp, hvor Jesus selv er hodet. Menigheten må ikke forveksles med et kirkebygg, men består av alle menneskene som gjennom troen hører Jesus til. Hver enkelt kristen utgjør en del av denne kroppen, med en egen funksjon, en egen oppgave. "Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange," 1. Kor 12, 12-14.

    Som kristne tror vi at det også er mye falsk kristendom. Dette er Bibelen veldig tydelig om. "Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det stå fram falske lærere blant dere. (...) Mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet." 2. Pet 2, 1-2. "Pass på at ikke noen fører dere vill!" Matt 24, 4.

    Vi tror at mange vil kalle seg kristne uten å være det. Også dette er Bibelen tydelig omkring. Vi må derfor som kristne være nøye med å ikke følge flertallet i hva de mener er rett, men å basere vår tro og vårt liv på Bibelens ord. "For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors," Fil 3, 18.

    Som kristne tror vi at vår tro skal vise seg i et rett liv. Noen sier at det ikke er nøye hvordan man lever som kristne, fordi vi er frelst av nåde. Dette stemmer ikke med Bibelen. "Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger?" Jak 2, 14. "...så legg (...) all vinn på at deres tro viser seg i rett liv," 2. Pet 1, 5. "Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.  Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd", 1. Tess 4, 7-8.

    Som kristne tror vi at Djevelen finnes og at han er Guds motstander. Gud har sin armé av engler, men også Djevelen har en åndehær. Derfor står vi som kristne i en kamp imot ondskapen, så lenge vi er her i verden. "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet," Ef 6, 12.

    Vi tror at Gud har vunnet over Djevelen. Som kristne har vi alt vi trenger for å stå ham imot. "Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt," Ef 6, 13.

    Vi tror at Gud kjenner framtiden og at han gjennom Bibelens profetier har sagt på forhånd hva som skal skje i framtiden. Mange profetier er blitt oppfylt, blant annet gjennom Jesu liv, død, og oppstandelse. Mange profetier gjelder framtiden og er ennå ikke oppfylt. "Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer," Joh 14, 29.

    Vi tror at vi som kristne vinner seier enten vi lever eller dør. "For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til," Rom 14, 8.

    Tags: , , , ,
    1. Hvis Bibelen er sann, hvorfor er det så få som tror på den?
    2. Hvordan blir jeg en kristen?
    3. Kommer Jesus snart igjen?