Selv om det ytre sett kunne se ut til at menighetens handlinger i Efesos var gode og kristelige, var Guds dom over menigheten knusende. Dette var en menighet med sterke meninger, men hvor kjærligheten var blitt borte. Derfor var død tro denne menighetens dype skade.

Bilde: Unsplash

Podcast: Såkornet.no (Podbean)

Det første vi får vite om menigheten i Efesos er at budskapet de nå gis er fra Jesus. Det er tankevekkende! For mens vi mennesker ser til det ytre når vi bedømmer andre mennesker, ser Jesus alltid til hjertet. Han talte vennlig til de som han forbarmet seg over, mens han talte strengt til hyklerne.

Ser til hjertet

På samme måte trer han nå fram med en sannferdig dom over menighetene. Jesus kjenner menighetens egentlige tilstand. Menigheten i Efesos var nok sikre på at de hadde ting i orden - for dette var en nidkjær menighet. De "rette meninger" stod sterkt! Dette forstår vi utifra hvilken ros menigheten fikk. Det var en hardtarbeidende menighet som stod imot vranglærerne, de falske apostler, og som holdt ut mye for Jesu navns skyld!

Vi kan skjønne at menigheten var selvtilfredse i en slik situasjon. Men var Jesus tilfreds med menighetens tilstand?

Den kjærlighet Ånden skaper

Svaret er et ubetinget nei! Kjærligheten var nemlig blitt borte, og som vi lærer i Korinterbrevet - da har man i Guds øyne ingenting! (1. Kor 13:1). Det kan lignes med et ekteskap hvor selve livsgrunnlaget for et parforhold mangler. Hvor en kvinne gjør alle sine plikter overfor en mann hun forakter.

Hva er dette verdt når hjertet slett ikke har kjærlighet, men hvor det hele bare er tomme gjerninger for å opprettholde en fasade.

Om disse ting skriver teolog Kurt Hjemdal i boken "Jesu gjenkomst. En gjennomgang av Johannes' Åpenbaring": "Hva er den første kjærlighet? Det er den kjærlighet Ånden skaper i et menneske som kommer til tro på Jesus og lever i samfunn med ham, Gal 5,22. Hvor Jesus er livskilden, og mennesker lever ved og av kilden, der finnes den første kjærlighet. (...) Ved dåpen og troen har han kalt oss inn i et intimt livssamfunn med seg selv. I Joh 15,4-5 sier Jesus det slik: 'Jeg er vintreet, dere er greinene... Bli i meg, så blir jeg i dere'."

Ja, å leve som kristen handler om å forbli i en nær livsforbindelse til Jesus. Han er vintreet og vi er greinene. Uten at vi er i ham, kan vi ingenting gjøre. 

Den nære livsforbindelsen er blitt borte

Det er lett å gå seg vill og å snuble når vi taler om disse ting. Å skildre grunnskaden i Efesos er krevende! Vi skal på den ene siden vokte oss for enhver form for opplevelsestrelldom. Som kristne skal vi ikke gå rundt og kjempe med å føle de rette tingene. Det er lovtrelldom, og et slikt trellesinn er til ingen nytte for verken oss selv eller andre. Nei, Jesus er en fullkommen frelser uansett hvordan vi føler oss.

På den annen side må vi forholde oss til at Jesus med rene ord sier at menigheten har "forlatt sin første kjærlighet", og på denne måten er det også nødvendig å prøve seg selv på Jesu ord. 

Den som er født på ny har nemlig to viljer boende i seg. Vi har kjødet (det gamle mennesket ) og vi har Ånden (det nye mennesket). Sann og levende kristen tro skapes og fornyes ved den Hellige Ånd, gjennom Guds stadige skapelsesunder ved sitt ord, og på denne måten blir troen på Jesus Kristus som frelser og herre holdt ved like. Men det er mulig å gli bort i fra denne sanne tro. En slik glidning vil skje over tid, og vil ikke nødvendigvis være så lett å oppdage for verken en selv eller andre. Det er som med å sovne. Det skjer gjerne umerkelig, og når det først har skjedd så vil ikke den sovende selv være klar over det. 

Men de som står rundt den sovende personen vil i større grad kunne se og erfare at det er noe som ikke stemmer, gitt at menneskene rundt er våkne - vel å merke! I Efesos er det akkurat som at vi får høre om en kollektiv innsovning, og da blir det med ett verre! For hvem står tilbake for å vekke menigheten når de har sovnet sammen?

Det nye mennesket

Her utfordrer teksten til Efesos oss til å prøve oss selv. "Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Består dere kanskje ikke prøven?" står det i 2. Kor 13:5.

Her skal vi understreke at vårt gamle menneske ikke kan ha kjærlighet til Jesus. Det er som om å forlange at en stein skal leve. Et steinhjerte er kaldt og hardt, og ute av stand til å oppdrive kjærlighet. 

Men vårt nye menneske - det som er født av Ånd - har kjærligheten til Jesus i seg. Det er om dette nye mennesket at det står profetert at Gud en dag skulle skrive sin lov i hjertene. Han skulle ta ut steinhjertet og sette inn et kjødhjerte (Esek 11:19). Dette nye mennesket er av Gud. Derfor ønsker det å være Gud til behag. Det ønsker å holde seg borte fra synd - ikke av frykt for straff, men av kjærlighet til Gud! Dette er et stort under!

Kampen mellom kjødet og Ånden

Det er samtidig en vedvarende kamp! Det nye mennesket har sin motstander inne i enhver kristen, i form av det gamle mennesket. Så her skal vi være edruelige i hvordan vi taler om disse ting! Det er ikke slik at det trenger å oppleves lett å leve Gud til behag. Ofte kan det oppleves svært krevende.

Likevel er poenget at menigheten i Efesos ikke lenger hadde et kristenliv som var preget av den glede og lyst til det gode som naturlig følger av å stå i en nær livsforbindelse med Jesus. Kanskje var Jesus blitt en intellektuell frelser? Kanskje han var blitt en teologisk idé som de trøstet seg med, samtidig som de hadde sin lyst og glede i denne verden?

De kristne i Efesos hadde nemlig sin kristendom i tankene, ikke i hjertet. De hadde sterke meninger om andres frafall, men var blinde for sitt eget. De hadde sannsynligvis mange gode og rike resonnementer, men de var fattige på hjertets kjærlighet til Jesus.  

Vend om!

For selv om det ytre sett kunne se ut til at menighetens handlinger i Efesos var gode - selv om de hadde "de rette meninger" - så er Guds dom knusende. Lysestaken ville tas bort om de ikke vendte om. Dersom de fortsatte i samme kjærlighetsløse tilstand, ville dommen før eller senere fullbyrdes. De ville ikke lenger bli regnet som en Guds menighet - men ville forkastes til å gå seg vill i egne tanker, blottet for Guds Ånd. 

Brevet til menigheten i Efesos er derfor meget alvorlig! Det minner oss om at vi kan kjenne treet på dets frukter. For der Guds Ånd er til stede der er det kjærlighet! Det står jo skrevet "Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse", Gal 5:22-23.

Det er derfor en død tro som er Efesermenighetens dype skade!

Men Gud er nådig! Han vil at de skal komme til sannhets erkjennelse og vende om, slik at de kan bli frelst! Han ønsker å gjenopprette den tilstand som menigheten var i tidligere, da de var i live.

De rette meninger

Hører du til en menighet hvor "de rette meninger" står sterkt? Hvor det er en nidkjærhet for Guds sak, som over tid har dreiet over i noe hardt, kaldt, og påståelig? Hvor det som en gang var en forsamling med troens glede og frimodighet har gradvis glidd bort i en tilstand hvor man godt kan finne hat imot vranglære (noe vi for øvrig ser at er etter Guds vilje!) - men hvor kjærlighet er vanskeligere å spore?

Kan det være at du hører til en menighet hvor død tro har blitt en åndelig realitet? Et fellesskap hvor Åndens frukter ikke er å finne. Det er forskjell på å ha Jesus i hjernen og å ha han i hjertet. Han sier: "Se, jeg står for døren og banker". Det er ikke hjernedøren, men hjertedøren han banker på.

La oss be om at Guds Ånd åpenbarer denne dype skade der den finnes i dagens kristenhet, slik at Jesus - som er vår sanne lege - kan få slippe til i hjertet og selv skape den kjærlighet som han krever av oss!

Sendebrevet avslutter med en bydende formaning om å virkelig å høre hva Jesus har å si til menighetene: "Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene". 

- Du har forlatt din første kjærlighet

I den følgende talen får du en svært god gjennomgang av brevet til Efesos-menigheten. Talen er holdt av forkynner Sølve Salte, og er å finne på Logos-podden.

Del 1

Video: YouTube

Del 2

Video: YouTube

I det følgende klippet kan du også høre en gjennomgang fra forkynner Curt Westman.

• Hør klipp her (NB: Velg episodene "1201" og "1202")