Dette synet viser oss jubel fra himmelen fordi Guds dom over skjøgen Bablyon nå er fullbyrdet. Til forskjell for den frafalne kristne kirke som har gjort seg uren med all styggedom fra skjøgens gullbeger, har Guds sanne kirke i tiden før Jesu gjenkomst renset seg. Og nå er tiden for Lammets bryllup kommet!

Bilde: Unsplash

Dommen over Babylon ble skildret i forrige del.

Dette synet viser Jesus Kristus som dommer. Han er kommet for å slå folkene, for å styre dem med jernstav, og for å fullbyrde Guds rettferdige dom over urettferdighet. Det er en voldsom dom som skildres, som kulminerer med at Antikrist og hans falske profet kastes i fortapelsens ild. 

Hun har ødelagt jorden

Nå kommer vi til et mektig og svært betydningsfullt syn i den åpenbaring som Jesus viste sin tjener Johannes. Vi får se et "mektig kor fra en stor skare i himmelen" som priser Gud for hans rettferdige straffedom. 

Vi skal merke oss hvor sterke ord som her brukes: "Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv".

Den åndelige betydning som endetidsriket Babylon har hatt på verdens mennesker kan derfor ikke underdrives. Fra Guds perspektiv har "horelivet" til denne makt "ødelagt jorden". Men nå kreves hun til regnskap for det blod hun har utgytt. Ilag med at skjøgen har fått sin dom, så har også skjøgekirken - altså den frafalne kristne menighet - fått erfare hva det vil si å møte en Gud som dømmer. 

Seieren hører Gud til

Det kan til tider se ut som om det er fienden av Gud som vinner kampen. I hvert fall klarer han å rive mange menneskers sjeler til seg, og de stiller seg på hans side. De får stor makt over verden i den siste tid før Jesus kommer igjen, slik at den babylonske åndsmakt dominerer åndsklimaet.

Det er nesten som om det skjer en kollektiv besettelse. Mennesket forener seg om en gudsfiendtlighet. En motstand imot Guds ord og sann, levende kristendom. Alt som er urent, derimot, hylles og løftes fram. Åpenbaringsboken er langt på vei som å lese om det som har skjedd i den vestlige verden de siste tiårene. Axel Saxe skriver om dette:

«Når det gjelder dette med Djevelens strategi her hos oss, så var den avdøde danske forfatteren Poul Hoffmann inne på den tanke at det har skjedd en form for ”kollektiv besettelse” av vår kultur. Et sitat fra hans bok ”Åndenes kamp” (Lunde forlag 2000, s. 105):

”Kurt Koch (avdød tysk, luthersk teolog, som i følge Poul Hoffmann ”var en av nyere tids betydeligste kjennere av hele det okkulte spektrum, sjelesørger for utallige okkulte belastede mennesker og forfatter av en lang rekke bøker på området”) ramser opp en rekke symptomer på stor demonisk belastning eller rett ut besettelse, som arter seg temmelig likt fra tilfelle til tilfelle. Det er iøynefallende at hvert enkelt av disse symptomene er karakteristiske trekk for vårt avkristnede samfunn som helhet. Det dreier seg i første rekke om motviljen mot, eller den regulære skrekken for alt som har med bibelsk kristendom å gjøre, da særlig de irrasjonelle blokkeringene som oppstår overfor bibellesning og bønn. I tillegg kommer hangen til banning og blasfemi, seksuelle utskeielser og perversjoner, henfallenhet til alkohol og andre rusmidler, samt tilbøyelighetene til raserianfall og voldshandlinger. Mørkemaktenes infiltrasjon i den ”etter-kristne” verden har karakter av en veritabel besettelse.”

I den samme boken, skriver Hoffmann også (s. 19-20):

”Det går en storm av demoner over jorden, sinnene forgiftes, verden fordjevles. Det kommer ikke for dagen bare ved okkultismens og satanismens frammarsj; utallige fenomener som ofte ikke synes å ha noe med hverandre å gjøre, er enkeltheter i det samme helhetsbilde. Jeg - dyrkelse, vold og splatter, pornografi, hor og promiskuitet, narkomani, alkoholisme og selvmord, – det er ikke tale om isolerte åndelig syke celler i verdensorganismen. Det er hele organismen som er syk, infisert av det sataniske. Reinkarnasjonstroen og renessansen for alt slags gammelt hedenskap (mye av det har fått det nøytraliserende navnet ”nyreligiøsitet”), forbrytersamfunnets hurtige vekst under avmektige politikere og myndigheter, nedbrytingen av ekteskapet og familien, og dermed av kjærlighetens kraftsenter i verden – inspirasjonen bak alt dette er den samme. Det er sider av samme sak når sykehusene stilles til disposisjon for drap på barn i mors liv … når mediene koker av vrengebilder av Israel og bibeltro kristendom … når darwinismen og den såkalt historisk-kritiske bibelforskning nesten har fått totalt monopol i undervisningssystemet, enda deres postulerte vitenskapelige basis ofte nærmer seg det parodiske og deres sosiale virkning er som Svartedøden …”

I en slik virkelighet lever vi. Men det betyr ikke at seieren hører fienden til. Nei, her i Åpenbaringsboken er det et helt annet perspektiv som lyder. «Seieren, æren og makten tilhører vår Gud».

Og seieren blir synlig i den dom som felles. «for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv».

Bryllupsfesten begynner

Nå er det jubeltoner som lyder fra himmelen. "For tiden for Lammets bryllup er kommet". Her vet vi fra Bibelen for øvrig at Lammet er Jesus Kristus, han som sonte vår synd på Golgata. For det var om ham døperen Johannes sa "Se der, Guds lam, som bærer bort verdens synd", Joh 1:29. Og det hele ble bekreftet med en røst som lød fra himmelen: "Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag", Mark 1:11.   

Hvem bruden er vet vi også fra Bibelen for øvrig. Det er den kristne menighet. Jesus snakket mye om dette bryllupet i forbindelse med sin tale om de siste tider. Blant annet snakker han om de som blir kastet ut av bryllupssalen fordi de mangler bryllupsklær. 

Det er en slående motsetning mellom skjøgen - som er den del av Guds menighet som falt ifra troskapen til sin brudgom, Jesus - og bruden - som er den Guds menighet som er funnet verdig. Denne verdighet anskueliggjøres gjennom de skinnende hvite bryllupsklærne. Her leser vi: "Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin". Dette er menneskenes "rettferdige gjerninger".

De rettferdige gjerninger

Skulle de bety av vi er frelst av gjerninger? Nei, for det står skrevet: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem", Ef 2:8-10.

Her ser vi at Jesus er vår rettferdighet, og det er hans gjerning som frelser oss. Våre rettferdige gjerninger må derfor henvise til at hele vårt liv sees fra Guds trone som en liv i rettferdighet. Det er tale om en "tilregnet" rettferdighet.

Men vi må ikke underslå betydningen av at teksten her viser til menneskenes rettferdige gjerninger. Som vi leser i Jakob 2:26: "For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger". Så er det altså ikke gjerningene som frelser, men gjerningene er en frukt av å ha en levende tro. 

Og som vi ser: Salige er vi som er innbudt til denne fest! Så la oss takke Gud for denne ufattelige gaven!

Et mektig syn

I dette mektige synet kommer Jesus som "Kongenes konge og herrenes herre". Han kommer med sverd. Han kommer for å "tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme".

Alt dette gir de beste grunner til å la seg forlike med Gud mens det ennå er nådetid!

En forferdelig dom

Det er også mektig å lese om den dom som innvarsles ved Jesu komme til jord. Det er en voldsom beskrivelse av at alle fuglene som flyr under himmelhvelvet skal "ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn". Ordvalget av "vinpressen" bringer oss tilbake til kapittelet om den siste innhøstning. Også der fikk vi høre om "Guds vredes store vinpresse".

Men det nye i denne delen er at vi hører om dommen over dyret og den falske profeten. Det er ikke usannsynlig at dette kan være tale om to mennesker som på en særlig måte lar seg bruke av Satan, i hans siste plan for å vinne over Guds folk. Men jammen skulle de erfare at det å sette seg opp imot den levende Gud var en dårlig idé. "Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel", leser vi.

Det er akkurat denne straff Gud ønsker å berge oss ifra! Og løsningen er funnet! Jesus sonte straffen, slik at vi ved tro på ham kan bli berget for evighet. Så enda en gang understreker vi: La deg forlike med Gud mens det ennå er tid!