Dette synet er et mektig vitnesbyrd om at når Gud griper inn med straff så rystes himmel og jord. Når vredens dag er kommet, hvem kan da bli stående?
Bilde: Unsplash
Vis bibeltekst
"Og jeg så Lammet åpne det sjette segl. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble som blod, og himmelens stjerner falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm. Himmelen delte seg og rullet seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Kongene på jorden, stormenn og hærførere, de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, alle gjemte seg i huler og mellom berghamrer. Og de sa til fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For den store dag er kommet, vredens dag, og hvem kan da bli stående?»"
Vi er inne i en av Bibelens mest interessante bøker, hvor Jesus har latt oss få vite hva som skal skje i framtiden. Vi har akkurat sett på profetien om de fire straffedommer, samt at de kristne martyrenes rop er hørt i himmelen.
Veldige tegn fra himmelen
Nå er vi kommet til synet av "et stort jordskjelv". Jordskjelv er også skildret flere steder i Åpenbaringsboken, 11:13 og 16:18. Det siste av disse jordskjelvene skildres slik: "Det kom lyn og røster og tordendrønn. Og det kom et stort jordskjelv, et slikt som ikke har vært fra den tiden menneskene ble til på jorden - et slikt jordskjelv, så stort", Åp 16:18. Kanskje tales det om det samme jordskjelvet alle disse stedene?
Vi kan merke oss at jordskjelv er et av de tidens tegn som skulle vise at Jesu gjenkomst nærmer seg. Jesus sa om dette: "Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen", Luk 21:10-11.
Likevel er det noe mer som skildres i synet av dette sjette seglet. Det står jo at "solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble som blod, og himmelens stjerner falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm. Himmelen delte seg og rullet seg sammen som en bokrull".
Dette er mer enn en forferdelig naturkatastrofe. Det er selve avslutningen. Hele himmelens krefter kollapser, og det samme skjer på jorden: "hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted". Vi husker Jesu ord om at himmel og jord skal forgå. Og i 2. Petersbrev 3:13 leser vi: "Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor."
Vredens dag er kommet
Et hovedbudskap i dette synet kan derfor sies å være at når "den store dag er kommet, vredens dag, (...) hvem kan da bli stående?" Når Gud først holder dom, da forstår mennesket at han er støv. Når Gud viser seg i sin majestet, da angret mennesket på at han har stått sin skaper imot.
Mens den som har tatt sin tilflukt til Jesus er trygg. For det er jo nettopp i fra Guds vrede vi berges når vi tar imot troen på Jesus Kristus som vår frelser. "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham", Jes 53:5-6.
Vi skal altså huske på at Bibelen belyser Bibelen. Gud taler ikke imot seg selv. På vredens dag er det ikke de frelste som skal frykte for Guds vrede, men de som står uten Jesu blods beskyttelse. Vi som er kristne er ikke blant de som skal be til fjellene om at de skal falle over oss, for vi har funnet nåde hos Gud, og har barnekår hos Faderen.
Vi er ikke lenger under vreden
Vi som hører Jesus til er ikke lenger under vreden, men under nåden.
I Efeserbrevet 2:3-5 leser vi: "Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst".
I Romerbrevet 2:4-5 leser vi derimot om de som har vrede i vente - nemlig de som står evangeliet om; de som ikke vil ta imot den gave som Guds skjenker oss gjennom Jesu forsoningsverk på korset. Paulus skriver om dette: "Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom".
Altså er Johannes' Åpenbaring en del av Guds Ord som skal drive oss til omvendelse. Så la deg forlike med Gud, du som ennå ikke har kommet til fred med ham!
Kronologiske hendelser?
Det er mange som har prøvd å tolke Johannes Åpenbaring kronologisk, som om begivenhetene som skildres i synene skrider fram i korrekt kronologisk rekkefølge. Det er imidlertid usannsynlig at innholdet i synene skal oppfylles på en så skjematisk måte. Vi vet jo også at da Jesus oppfylte de mange Messias-profetiene fra det gamle testamentet, skjedde ikke dette på en skjematisk måte - som en kronologisk rekkefølge av hendelser fra A til Å.
Teolog Kurt Hjemdal skriver om temaet i sin bok "Jesu gjenkomst. En gjennomgang av Johannes' Åpenbaring", i forbindelse med gjennomgangen av nettopp det sjette seglet: "Hele tilværelsen rystes med veldige følger. Et apokalyptisk drama utspiller seg, og hele universet er i oppbrudd, Åp 6:12-14. Vi er helt fremme ved den store vredesdagen, Åp 6,17. Den vil vi møte igjen i kapitlene 14-20, der den skildres langt mer detaljert.
Det er noe av det karakteristiske ved Johannes' Åpenbaring at boken allerede tidlig lar oss møte avslutningen, for så å skildre en ny begivenhetsrekke. Denne vil igjen føre oss frem til avslutningen, som så skildres mer utførlig. "
- Etter denne trengsel...
Det som skjer når dette sjette seglet blir åpnet - altså synet av Guds vredesdag - er en god illustrasjon av hvorfor det er krevende å tolke Johannes Åpenbaring som et syn av fremmadskridende hendelser. Her får jo apostelen Johannes se tegnene som skal ledsage det at Menneskesønnen skal komme i skyene.
Det vi får se i dette synet handler om avslutningen!
Dette samsvarer med Jesu egne ord. I hans endetidstale snakket han først om begynnelsen på fødselsveene (Mark 13:4-13), og dernest om en stor trengsel (Mark 13:14-23), og til slutt om det som skal skje "etter denne trengsel" (Mark 13:24-26).
- Begynnelsen på fødselsveene inkluderer forførelse gjennom falske profeter, krig og rykter om krig, jordskjelv, hungersnød og opprør, forfølgelse, at evangeliets forkynnes i hele verden, og at de kristne skal hates.
- Den store trengsel handler om konkrete hendelser i Israel (ødeleggelsens styggedom), en trengsel så stor som det aldri har vært verken før eller siden, og forførelse gjennom falske tegn og under.
- Men så - til sist - taler Jesus om det som skal skje etter den store trengsel. Han sier: "Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet", Markus 13:24-26. Det er de samme tegnene vi møter i dette synet fra Johannes Åpenbaring - her ved det sjette seglet.
Se til at dere ikke lar dere skremme
Uansett hva som er riktig kronologi for oppfyllelsen av de mange syner som kommer fram i Johannes' Åpenbaring, så må vi understreke et viktig poeng i møte med disse profetiene. Det er ikke meningen at vi som er kristne skal bli skremt når vi ser de bibelske profetiene begynner å gå i oppfyllelse.
"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til", sa Jesus (Luk 21:28). Og i Matt 24:6 sier han: "Se til at dere ikke lar dere skremme".
Så la oss være lydige imot disse formaninger og vente på dagen for Jesu komme med glede og forventning, slik en kvinne som skal føde venter på at fødselen nærmer seg.