Dette synet handler om tusenårsriket. Det er tiden etter at Antikrist og hans falske profet er styret, og menneskene som fulgte Dyret har fått sin dom. Jesus Kristus er returnert til jorden som dommer og konge, og de hellige som ikke mottok Dyrets merke skal herske med ham i denne tid.
Bilde: Unsplash
Vis bibeltekst
"Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.
Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelsen. Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.
Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. Han skal dra ut og forføre folkene i alle fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid. Og de er tallrike som havets sand. De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen".
Vi har akkurat lest om at Jesus en dag skal komme igjen som kongenes konge.
Djevelen skal være bundet
Mange bibelfortolkere har forsøkt å forstå hvordan dette tusenårsriket best kan forstås. For oss som lever omtrent 2000 år etter at profetien ble skrevet er det naturlig nok et springende punkt hvor vidt disse tusen år peker på noe som "har skjedd" eller om det peker på noe som "skal skje".
Det er interessant at legge merke til at det som nå følger om de tusen år kommer i forlengelsen av konkrete hendelser som vi har lest om tidligere i Åpenbaringsboken. Dette er snakk om hendelser som ennå ikke er oppfylt.
Det sentrale kjennetegnet ved denne perioden er at "Djevelen skal være bundet" i tusen år. Dernest skal han slippes ut en kort periode. At Djevelen er høyst aktiv i våre dager med å "forføre folkene" er vanskelig å komme utenom.
Verdenshistoriens hviledag
I vår tekst står det skrevet om "de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden", at det er disse mennesker som "ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år".
Altså gir Bibelen oss her en rekkefølge på disse hendelsene. Det er vanskelig å se at profetien om "dyrets merke" er blitt oppfylt. Dette er derfor et klart argument for at - fra vårt ståsted - så peker disse tusen år framover i tid, og ikke bakover.
En nokså vanlig fortolkning ligger i at Gud gjennom verdenshistorien har gjenskapt skapelsens orden (se 1. Mos 1). Han skapte jo verden på seks dager, og så hvilte han på den sjuende. Nå har verden etter Bibelens eget vitnesbyrd eksistert i omtrent 6000 år, og dersom vi i våre dager lever i tiden rett før Jesu gjenkomst, så vil et kommende tusenårsrike på denne måten bli å ligne med en "verdenshistoriens hviledag".
Vi leser også at det først er ved disse tusen års ende at oppstandelsen fra de døde skal skje. Det er den oppstandelse vi bekjenner i kirken, som viser til at levende og døde en dag skal stå for Guds trone for å møte hans dom - enten til evig liv og salighet, eller til evig fortapelse borte fra Gud.
Et paradoks
Det er ikke lett å forstå at Satan skal slippes fri imot slutten av disse tusen år. For en kort periode skal han igjen forføre folkeslagene, leser vi. Det er krevende å helt forstå hvilken hensikt Gud har med å la dette skje, men her må vi bøye oss for at hans veier er høyere enn våre veier.
Vi merker oss også at det gir referanser til en bestemt krig i forbindelse med denne siste forførelse av menneskene, nemlig "Gog og Magog". Denne betegnelsen møter vi i Esekiel 38 og 39, hvor det er skildret en voldsom krig imot Guds folk, Israel. Det er samme tema som skildres her i Åpenbaringsboken. Vi leser: "De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by".
Men denne krig skal ikke lykkes. Gud setter en stopper for det hele, i tråd med profetien ifra Esekiels bok.
En fryktelig straff
Nå leser vi i vår tekst at Djevelen "ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er". Også dette understreker en rekkefølge på tingene, som antyder at disse tusen år skal komme i perioden etter at dyret og den falske profet har gjort sin gjerning.
Altså skulle det igjen tyde på at de tusen år peker imot det som ennå er framtid. Men kanskje er det tale om ikke så veldig fjern framtid.
Vi merker oss også at når Guds straff omsider rammer Djevelen, så er dette en alderes fryktelig straff. Det står at "der skal de pines dag og natt i all evighet". Det er hva Bibelen omtaler som helvete, eller fortapelsen
Helvete
På Misjon Sarepta sine nettsider skriver Ole Andreas Meling det følgende om helvete
"Helvetes ild som vi hører om i Matt 5,22 er at Gud er nær i sin vrede og dom. Det er altså ikke et sted Gud ikke er. Helvete er ikke fravær av Gud. Ilden er uttrykk for Guds nærvær, men i hans vrede. Et menneske som ikke er omvendt til Gud, er under Guds vrede allerede nå. Men Guds langmodighet gjør at den ikke føles og kjennes. Det er en Gud som venter med sin vrede, og som ønsker at alle skal komme til omvendelse.
I helvete vil det være annerledes. Da vil Guds nærvær oppleves og føles. Men det vil ikke være godt, for det er et nærvær av en brennende vred Gud, uten mulighet til frelse.
Det er forferdelig å havne i den levende Guds hender (Heb 10). Ilden er i Bibelen et gjennomgående bilde på Guds vrede. Gud er i sin vrede en fortærende ild. Ildsjøen (Åp 20,14-15) er uttrykk for denne vrede.
Helvete er ikke at djevelen får fritt spillerom til å plage oss. Han er selv i pine her. Det er djevelen dette sted er beregnet for (Matt 25,41) som straff for all sin forførelse av jorden.
Vi ser flere steder at Gud kan bli brennende vred (2.Mos 32,12). Hans vrede kan opptennes (Sal 2,12). Den rike mann opplevde en intens hete, og ropte at han pines svært i denne heten (Luk 16,24.) Han er ikke lenger rik. Men han er bevisst, og han er ikke tilintetgjort.
Også de som er døde i vantro, skal oppstå. Det skal være en oppstandelse til dom (Joh 5,29).
Bibelen sier ikke mye hva helvete består i, rent konkret. Det sies mer om himmelen. Men Bibelens advarsel er så tydelig, at vi umulig kan se bort fra det uten å gjøre Gud til en løgner. Det er ikke uten grunn Gud sender sin sønn til jord! Det er heller ikke uten grunn at denne sønn får navnet Jesus, som betyr frelser. Han er kommet for å frelse oss fra Guds vrede."
Gud dømmer
Derfor er et ufattelig dypt alvor over den delen som avslutter dette kapittelet, nemlig om at Gud holder dom. At Gud er en gud som dømmer er ikke noe vår tids mennesker vil vite noe av. En slik motstand forandrer imidlertid ikke Guds ord.
Guds ords sannhet er og blir den samme: "Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen". Derfor skulle det være vårt høyeste mål i livet å bli funnet innskrevet i denne bok på den siste dag.
Veien til å være innskrevet i denne bok går gjennom troen på Jesus. For det står skrevet: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg", Joh 14:6. Så enda en gang er det at vi inntrengende formaner: La deg forlike med Gud mens det er ennå er nådetid!
