Dette synet viser at en gang der framme skal en ny jord og en ny himmel skapes. Det er det nye Jerusalem, den evige stad hvor de frelste fra menneskeslekten skal tilbringe evigheten i salighet. All sorg og synd er borte, og aldri mer skal noe urent komme inn i blant menneskene.
Bilde: Unsplash
Vis bibeltekst
"Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»
En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis. Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer. Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest. Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler.
Han som talte med meg, hadde en målestang av gull. Med den skulle han måle byen og dens porter og murer. Byen var bygd som en firkant, og den var like lang som den var bred. Med målestangen målte han byen: Den var 12 000 stadier lang og like bred og høy. Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy etter menneskenes mål, som også er englenes mål. Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klareste glass. Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst. De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass.
Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel. Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der. Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den. Men noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet".
I forrige del leste vi om at Djevelen skal få sin straff. Det skal skje i enden av "de tusen år", som skal utgjøre en periode av verdenshistorien hvor Djevelen er bundet.
Sprenger vår forstand
Det vi leser nå går virkelig ut over enhver menneskelig tanke. Det er en Guds sannhet som aldeles sprenger vår forstand. Det står at apostelen Johannes fikk se "en ny himmel og en ny jord".
Vi kan spørre hvordan skal Gud få dette til? Hvordan skal han lage en ny jord? Men da glemmer vi at vi hver dag lever på en jordklode som allerede er et stort mirakel. Hvordan ble denne jord til? Vel, Bibelen sier at Gud "talte og det skjedde".
Så når vi mennesker er fristet til å tro at vi i oss selv er kloke nok til å forstå Gud, blir det den reneste dumskap. Skulle vi som selv er skapt kunne forstå han som med sine munns ord "talte" og på denne måten skapte universet?
All sorg er veket bort
Denne nye jord kalles her også for "den hellige byen, det nye Jerusalem". Så når vi kristne sier at vi venter på å "komme til himmelen" er dette egentlig en litt upresis måte å si at vi venter "nye himler og en ny jord". Det er på denne nye jord vi skal bo! For enkelhets skyld kaller vi ofte dette kommende paradis for "himmelen" eller "himlenes rike".
På dette vidunderlige sted skal Herren selv bo midt iblant menneskene. Det står at "han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem."
Videre står det: "Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte". Å nå fram til dette sted kalles vår evige seier.
Et skille mellom menneskene
Som vi leser gjennom hele Bibelens fortelling så setter Gud skille mellom menneskene. Han skiller mellom de som er frelst, og de som venter på fortapelsen. Det skilles mellom de som har kommet til tro på Jesus, og de som vandrer i mørket.
Her i tiden ser vi ikke med våre fysiske øyne hvor dypt dette skillet er. Men i evigheten skal skillet vise seg å være uendelig stort. Vi leser: "Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død".
Altså er det bare de som har fått del i den hellige arv, de som er kommet til en frelsende tro på Jesus, og som blir værende i denne - som får plass i "det nye Jerusalem"; i himlenes rike.
De som går fortapt
Det er en tankevekkende liste med egenskaper som nevnes over menneskene som går fortapt. Mange kan kjenne seg igjen i disse egenskapene. For selv de som er gjenfødte kristne vil erfare å være feig, vantro og vanhellig. Vi vil erfare at synden som bor i oss "myrder" andre mennesker gjennom hatefulle tanker. Vi vil erfare at kjødets gjerninger som hor, trolldom, avgudsdyrkelse og løgn stadig gjør seg gjeldende i oss.
Men for oss som lever i lyset, skal ikke all vår syndige natur og alle våre fall i synd dømme oss. For den som hører Jesus til seirer. Jesus har sont vår synd da han tok den med seg opp på korset.
Vi er frelst av bare nåde, og samtidig vil vår tro vise seg i et nytt forhold til Guds ord og til synden; en ny vilje til å gi Gud rett og å leve etter hans gode vilje. For det står skrevet: "På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro", 1. Joh 5:2-4.
Men de menneskene som ikke har tatt imot Jesus som frelser og herre vil rammes av ordene her fra Åpenbaringsboken. De vil, med rette, dømmes for sin feighet, vantro, vanhellighet, mord, hor, trolldom, avgudsdyrkelse og løgn. Ja, de vil dø i sine synder, fordi de foraktet den eneste frelse som Gud har gjort i stand. At Jesus bar synden som Guds offerlam.
Jesus sa om dette: "Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at JEG ER den jeg er, skal dere dø i deres synder."
Det nye Jerusalem
Vi leser i det følgende en beskrivelse av denne nye byen. Det står at den "hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten".
Det skal være et sted som Gud har gjort i stand for de han har kjøpt fri fra syndens dom. På byens porter er det skrevet navnene til de tolv Israels stammer, mens det på grunnvollene er skrevet navnet til de tolv apostlene. På denne måten viser teksten oss at Guds råd til frelse er blitt fullendt. Guds utvalgte folk, Israel har kommet til frelsen, og Guds menighet som ved troen ble podet inn som en gren på dette treet, Israel, er også kommet til frelse.
Teksten har referanser til det gamle Israels tempeltjeneste. Men som vi leser til slutt, "noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel". Og til forskjell fra de tidligere templer, som alle er blitt vanhelliget, så skal dette sted aldri igjen gjøres urent. Vi leser om dette: "Noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet".
På gylne gater
Når livet blir krevende for Guds folk her i tiden skal vi huske på hvilken ufattelig arv som venter oss i andre enden! Det står skrevet "Se, jeg gjør alle ting nye!" Om vi holder ut i troens gode strid, skal vi en dag få se dette med egne øyne!
Når vi skal på ferie, gleder vi oss gjerne til det. Vi ser for oss stedet vi skal til og kjenner forventningen. Kjenner du på denne forventning om å se det nye Jerusalem?
"Om Jesus kom i denne stund og henta heim si brud,
vart du då med til himmelen, til herlegdom hjå Gud?
Skal du få høyra frå hans munn: Gå inn - du vel har gjort.
Eller skal du kanskje møta, ein lukka himmelport?
Om Jesus kom i denne kveld, skal då din plass stå tom,
Vert du av Herren henta heim, med dei som vende om?
Skal du på gylne gater gå, og sigerskruna få?
Eller kanskje må på porten, du fåfengt banka på?
Så sei til Jesus nå i dag: Du frelsa må mi sjel!
Du stryka må mi syndeskuld, du løysa må ein trel.
Av nåde vil han frelsa deg, av nåde vert du hans.
Av Jesus du i himlen får ein herleg sigerskrans."
