Åp 21:01-27. En ny himmel og en ny jord

    Åp 21:01-27. En ny himmel og en ny jord

    Dette synet viser at en gang der framme skal en ny jord og en ny himmel skapes. Det er det nye Jerusalem, den evige stad hvor de frelste fra menneskeslekten skal tilbringe evigheten i salighet. All sorg og synd er borte, og aldri mer skal noe urent komme inn i blant menneskene.

    Bilde: Unsplash

     

    I forrige del leste vi om at Djevelen skal få sin straff. Det skal skje i enden av "de tusen år", som skal utgjøre en periode av verdenshistorien hvor Djevelen er bundet.

     

    Sprenger vår forstand

    Det vi leser nå går virkelig ut over enhver menneskelig tanke. Det er en Guds sannhet som aldeles sprenger vår forstand. Det står at apostelen Johannes fikk se "en ny himmel og en ny jord". 

    Vi kan spørre hvordan skal Gud få dette til? Hvordan skal han lage en ny jord? Men da glemmer vi at vi hver dag lever på en jordklode som allerede er et stort mirakel. Hvordan ble denne jord til? Vel, Bibelen sier at Gud "talte og det skjedde". 

    Så når vi mennesker er fristet til å tro at vi i oss selv er kloke nok til å forstå Gud, blir det den reneste dumskap. Skulle vi som selv er skapt kunne forstå han som med sine munns ord "talte" og på denne måten skapte universet?

     

    All sorg er veket bort

    Denne nye jord kalles her også for "den hellige byen, det nye Jerusalem". Så når vi kristne sier at vi venter på å "komme til himmelen" er dette egentlig en litt upresis måte å si at vi venter "nye himler og en ny jord". Det er på denne nye jord vi skal bo! For enkelhets skyld kaller vi ofte dette kommende paradis for "himmelen" eller "himlenes rike". 

    På dette vidunderlige sted skal Herren selv bo midt iblant menneskene. Det står at "han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem."

    Videre står det: "Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte". Å nå fram til dette sted kalles vår evige seier.

     

    Et skille mellom menneskene

    Som vi leser gjennom hele Bibelens fortelling så setter Gud skille mellom menneskene. Han skiller mellom de som er frelst, og de som venter på fortapelsen. Det skilles mellom de som har kommet til tro på Jesus, og de som vandrer i mørket. 

    Her i tiden ser vi ikke med våre fysiske øyne hvor dypt dette skillet er. Men i evigheten skal skillet vise seg å være uendelig stort. Vi leser: "Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død".

    Altså er det bare de som har fått del i den hellige arv, de som er kommet til en frelsende tro på Jesus, og som blir værende i denne - som får plass i "det nye Jerusalem"; i himlenes rike. 

     

    De som går fortapt

    Det er en tankevekkende liste med egenskaper som nevnes over menneskene som går fortapt. Mange kan kjenne seg igjen i disse egenskapene. For selv de som er gjenfødte kristne vil erfare å være feig, vantro og vanhellig. Vi vil erfare at synden som bor i oss "myrder" andre mennesker gjennom hatefulle tanker. Vi vil erfare at kjødets gjerninger som hor, trolldom, avgudsdyrkelse og løgn stadig gjør seg gjeldende i oss. 

    Men for oss som lever i lyset, skal ikke all vår syndige natur og alle våre fall i synd dømme oss. For den som hører Jesus til seirer. Jesus har sont vår synd da han tok den med seg opp på korset. 

    Vi er frelst av bare nåde, og samtidig vil vår tro vise seg i et nytt forhold til Guds ord og til synden; en ny vilje til å gi Gud rett og å leve etter hans gode vilje. For det står skrevet: "På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro", 1. Joh 5:2-4. 

    Men de menneskene som ikke har tatt imot Jesus som frelser og herre vil rammes av ordene her fra Åpenbaringsboken. De vil, med rette, dømmes for sin feighet, vantro, vanhellighet, mord, hor, trolldom, avgudsdyrkelse og løgn. Ja, de vil dø i sine synder, fordi de foraktet den eneste frelse som Gud har gjort i stand. At Jesus bar synden som Guds offerlam.

    Jesus sa om dette: "Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at JEG ER den jeg er, skal dere dø i deres synder."

     

    Det nye Jerusalem

    Vi leser i det følgende en beskrivelse av denne nye byen. Det står at den "hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten". 

    Det skal være et sted som Gud har gjort i stand for de han har kjøpt fri fra syndens dom. På byens porter er det skrevet navnene til de tolv Israels stammer, mens det på grunnvollene er skrevet navnet til de tolv apostlene. På denne måten viser teksten oss at Guds råd til frelse er blitt fullendt. Guds utvalgte folk, Israel har kommet til frelsen, og Guds menighet som ved troen ble podet inn som en gren på dette treet, Israel, er også kommet til frelse. 

    Teksten har referanser til det gamle Israels tempeltjeneste. Men som vi leser til slutt, "noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel". Og til forskjell fra de tidligere templer, som alle er blitt vanhelliget, så skal dette sted aldri igjen gjøres urent. Vi leser om dette: "Noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet".

     

    På gylne gater

    Når livet blir krevende for Guds folk her i tiden skal vi huske på hvilken ufattelig arv som venter oss i andre enden! Det står skrevet "Se, jeg gjør alle ting nye!" Om vi holder ut i troens gode strid, skal vi en dag få se dette med egne øyne!

    Når vi skal på ferie, gleder vi oss gjerne til det. Vi ser for oss stedet vi skal til og kjenner forventningen. Kjenner du på denne forventning om å se det nye Jerusalem?

    "Om Jesus kom i denne stund og henta heim si brud,
    vart du då med til himmelen, til herlegdom hjå Gud?
    Skal du få høyra frå hans munn: Gå inn - du vel har gjort.
    Eller skal du kanskje møta, ein lukka himmelport?

    Om Jesus kom i denne kveld, skal då din plass stå tom,
    Vert du av Herren henta heim, med dei som vende om?
    Skal du på gylne gater gå, og sigerskruna få?
    Eller kanskje må på porten, du fåfengt banka på?

    Så sei til Jesus nå i dag: Du frelsa må mi sjel!
    Du stryka må mi syndeskuld, du løysa må ein trel.
    Av nåde vil han frelsa deg, av nåde vert du hans.
    Av Jesus du i himlen får ein herleg sigerskrans."