Dette synet omhandler skjøgen Babylons dom. Denne skjøgen er brudens motsetning, altså motsetningen til den sanne kristne menighet. Et stort verdensrike under Antikrists lederskap skal hate skjøgen, og skal derfor fullbyrde straffen over henne.

Bilde: Unsplash

I forrige del begynte en seksjon av Åpenbaringsboken som handler om skjøgen Babylon.

Forkynner Dag Risdal skriver i sin bok "Jesus kommer" (2002) om denne skjøgen Babylon: "Skjøgen er i Bibelen uttrykk for hor, utroskap, forførelse og fordervelse. Åndelig frafall fra Gud kalles hor eller utroskap (Salme 73:27). (...) Babylon er bildet på troløse og gudløse mennesker i den siste tid før Jesus kommer igjen" [1].

Beskrivelsen av skjøgen står i motsetning til hvordan bruden skildres senere i Åpenbaringsboken, altså den rette Guds menighet. For om henne står det at "det ble gitt henne å pynte seg i fint lin, rent og skinnende, for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger" (Åp 19:8). Men om skjøgen leser vi her er hun er kledd i sterke røde farger: I purpur og skarlagen.

Det minner om en tekst i Jesaja 1:18-20: "Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting. Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet. For Herrens munn har talt."

Her i vår tekst leser vi at tiden er kommet for at skjøgen skal få sin dom. Vi minnes med dette at Gud dømmer. Han lar ikke urett skje uten at det får konsekvenser, selv om han ofte i langmodighet lar dommen vente på seg.

• Les mer: Hvem er skjøgen Babylon?

Har forført folkene

Vi ser av teksten her at skjøgen sitter ved "de veldige vann". Dette innebærer at det er store folkemasser (et folkehav) som følger henne i horeriet - i frafallet fra Bibelens Gud. 

At jordens konger har drevet hor med henne innebærer at også herskerne i verdens mange land har bøyd av for denne makt. Gud settes av tronen til fordel for mennesket selv, og dette skjer under dekket av å være noe kristelig og godt. Men i Guds øyne er dette frafall.

Bibelen vitner om et stort frafall fra sann kristen tro, i det som skal tilsynelatende skal være Guds menighet på jord. Vi leser blant annet om dette i 2. Tessalonikerbrev 2:2-3: "La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn".

Om dette frafall utdypes det i vers 10-11: "Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen".

Her kan vi si at skjøgen Babylon er virksom. Slik en hore kan lokke og dra et menneske ut i synd, slik lokker og drar skjøgen Babylon på menneskene - bort i fra den rene troskap mot Kristus, og til et forhold til Gud som er urent. Vi leser at hun har "et gullbeger fylt av hedensk styggedom og all slags urenhet fra hennes utukt", og at hun skjenker folkene beruset av denne urenheten.

Det synes å være en beruselse til et liv i lovløshet, verdslighet, Mammon-dyrkelse, sanselig lyst, og selvdyrkelse - altså alt dette som vi som kristne er kjøpt fri ifra.

• Les mer: Normløshet fra øverste hold

Hellig liv

Men som kristne er vi kalt til hellig liv. Menigheten er Kristi brud, kjøpt og utskilt fra verden. Vi er som enkeltkristne kalt til et nytt liv, som er preget av troskap til Jesus, vår herre og frelser.

I 1. Petersbrev 1:14-19 står det:

"Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lystene dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere påkaller Gud som far, han som ikke gjør forskjell på folk, men dømmer enhver etter hans gjerninger. Da må dere også leve i gudsfrykt den tiden dere ennå er her som fremmede. Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte".

Et verdensrike

Det er en annen del av teksten her i Åpenbaringsboken som er verdt å merke seg: Nemlig at kvinnen rir på et dyr. Dyret har sju hoder og ti horn.

En måte å oppsummere bildet på er at skjøgen er den religiøse makt (skjøgekirken / den frafalne kristenhet), og at dyret er den politiske makt (et brutalt endetidsrike).

Her vil vi også nevne at dette dyret minner oss om Dyret vi har lest om tidligere i Åpenbaringsboken, det som har sin kraft fra Djevelen. Som vi leser her, er dette dyr "overstrødd med navn" som spotter Gud! Det er altså et politisk rike som står den hellige Gud imot.

Forkynner Dag Risdal skriver: "At kvinnen sitter på Dyret - som er symbol på Antikrist og hans rike - viser at hun holdes oppe av antikristelige krefter og av Dyret selv." 

Beruset på blodet fra de kristne

Idag ser vi at "hedensk styggedom og all slags urenhet" i sannhet øses til verdens folk gjennom internett, tv, film, musikk, sosiale medier, og så videre. Slik sett kan vi se konturen av at denne Åpenbaringsbokens profeti har nådd sin oppfyllelse.

Det sies om skjøgen at hun er beruset på blodet fra de hellige. Det vitner om at i det antikristelige frafallet fra den kristne tro, ligger et dypt og morderisk hat imot de kristne. Det er som med Kain som hatet sin bror fordi Gud hadde velbehag i broren, Abel, sitt offer, men ikke i Kains offer (se 1. Mosebok 4).

De som holder seg til en falsk kristendom vil alltid bære i seg et hat overfor sanne, levende kristne. Dette hatet ligger og bobler under overflaten i den kristenhet som drives av denne åndsmakt som Bibelen viser til som Skjøgen Babylon.

Full av undring

Vi kan legge merke til at apostelen Johannes sier at han var "full av undring" da han så denne skjøgen. En slik undring som apostelen Johannes har, kan også gjenspeile at det må ha vært et mektig og skremmende syn. Vi får noe av den samme fornemmelse som da profeten Daniel fikk se syner om framtiden, mange hundre år før Åpenbaringsboken ble til.

Dyret som Johannes får se bærer da også likhetstrekk med det verdensriket som er skildret i Daniels bok. Det står der om et fryktelig dyr som har ti horn (Dan 7:20), det representerer et rike som er forskjellig fra de rikene som gikk forut for det (Dan 7:19).

Vi minnes samtidig Nebukadnesars drøm, som er gjengitt i det 2. kapitlet i Daniels bok. I denne drømmen ser han et statue med hodet av gull (som Daniel kunne avsløre at var det babylonske riket), mens det slutter med statuens tær, 10 i tallet (som Daniel forklarte at var det siste verdensriket). De ti tær er en god illustrasjon av nettopp det som vi leser her i Johannes Åpenbaring, om at det siste verdensriket skal ha ti konger. 

Bilde: Kilde

En gammel åndsmakt 

Nå får Johannes høre fra engelens munn at han ikke skal undre seg. Han skal få forklart hemmeligheten med synet: om kvinnen og dyret som hun ridde på.

Dyret

Det første utsagnet - som dreier seg om at dette dyret "var, men er ikke, og det skal komme", kan tolkes som en henvisning til det babylonske verdensriket. Det viser til hvilket vesen dette riket er av. Det babylonske riket var det første og mest strålende verdensriket (se Daniel 2:31-37). Det blir i Nebukadnesars drøm vist til som selve hodet av gull. Symbolsk nok var det dette babylonske riket som førte strid imot de hellige (jf. Daniels bok: vennene i ildovnen).

Her kan vi legge til at ruinenen av oldtidens Babylon ligger i det som er dagens Irak, ca 80 kilometer sør for Bagdad. Kanskje kan dette være en antydning til hvor endetidens verdensrike skal komme fra? Vi vet i hvert fall at dette området ligger midt i et større belte av land som er muslimske. Det er ikke vanskelig å se at det innenfor islam idag er sterke krefter i sving som nærer et stort hat imot kristne, imot Guds folk Israel, og ellers imot den moralsk forfalne vestlige verden. 

Så potensialet er i hvert fall stort for at det kan oppstå et rike i endetiden, fra det geografiske området rundt Babylon, som kan oppfylle Bibelens profetier.

De sju hoder

Samtidig må vi også ta med det andre utsagnet. Vi leser at dyrets sju hoder er sju fjell, men det er også sju konger: "Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet". Dette utsagnet viser ganske enkelt til at flere verdensriker har kommet og gått. Fem av dem var passert, mens ett rike var aktivt på den tiden da Johannes Åpenbaring ble skrevet, nemlig Romerriket.

Og så skulle altså enda et rike komme senere, imot verdens avslutning - et sjuende hode. Her gis samtidig en antydning om et åttende rike som skal oppstå, som er "samtidig en av de sju". Altså virker det som at profetien peker fram imot to framtidige verdensriker. Her er mye som er uklart, og derfor krevende å fortolke med stor sikkerhet.  

De 10 horn

Attpåtil kommer de 10 horn. Disse hører alle framtiden til. Dette er ti konger som ennå ikke har hatt kongsmakt. Det har vært mye spekulasjon om hvordan disse ti konger skal forstås. Noen har fortolket det som at det siste verdensriket på en særlig måte skal få sin makt ifra ti stater eller land.

Andre har fortolket det mer symbolsk som at ti er fullstendighetens tall, og henspiller på at "hele verden" skal gi sin tilslutning til denne verdensmakt. Det blir poengtert at disse ti konger skal ha makt bare en kort tid. I Daniels bok skildres det også at et ellevte horn stiger opp (Dan 7:8). Dette blir ofte fortolket som at det er herskeren Antikrist som på et gitt tidspunkt stiger til makten.

Vi ser i vår tekst at det er en åndelig enhet i dette fryktelige riket, og at "de vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret". Altså skal de med all sin myndighet tjene Guds fiende, Djevelen. Det er tydelig at det hele skal skje over et kort tidsrom, her symbolisert som "en time".

Til sist i denne teksten stopper vi opp ved at dette kommende verdensriket - representert ved Dyret med de ti horn - skal "føre krig imot Lammet". Lammet er Jesus Kristus, han som i Bibelen skildres som Guds offerlam som har sonet verdens synd. Men en slik krig imot Lammet vil da i praksis skje gjennom en forfølgelse av mennesker som hører Jesus til - altså troende mennesker. Det vil også være en krig imot Guds ord, fordi Lammet (Jesus), også er det evige Guds Ord (se Joh 1).

Oppsummert vil det antikristelige verdensriket føre krig imot Jesus i verden - både i form av å gå etter hans sanne etterfølgere og etter Guds Ords sannhet! 

Seierherren!

Det er trøstefullt å se hvem som seirer. Jesus er "herrenes herre og kongenes konge" og han skal "seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste". Det er en trøst vi skal ta til hjertet! Selv med all sin djevelske gru kan ikke verdensriket nedkjempe han som sier at han har "overvunnet verden" (Joh 16:33).

Mange kristne vil måtte bøte med livet (Åp 12:11). Men enten vi dør eller får leve, skal de som tar vare på Guds ord bli bevart gjennom denne prøvelsens tid som skal komme over verden (Åp 3:10). Dessverre er det også en stor mengde kristne som skal falle ifra troen (2. Tess 2): de hadde "livet sitt her i verden" for kjært, og hadde ikke tatt imot "kjærlighet til sannheten". Samtidig er det grunn til å tro at dette frafallet i stor grad skjer forut for det antikristelige riket! "For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn", 2. Tess 2:3. Her synes rekkefølgen å være: (1) frafallet, og (2) Antikrists komme.

Ettersom det babylonske riket synes å utgjøre noe av inspirasjonen for det kommende verdensriket, skal vi her få lov til å la oss oppmuntre av den hjelp som Gud gav til den gudfryktige Daniel og hans venner i møte med denne gudsfiendtlige makt - da disse ble holdt levende midt i den brennende ovnen (Dan 3:26). På samme måte skal vi også få tro at Gud er mektig til å beskytte sine i den fryktelige tid som skal komme over jorden.

Dyret hater skjøgen

Vi leser nå at vannene hvor skjøgen holder til er "folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål". Det er tale om en svært stor folkemengde som har latt seg beruse av den urenhet som har kommet fra skjøgens gullbeger med all den styggedom som utgår fra henne.

I den siste tid før Jesus kommer igjen skal det være kaos i fiendens leir. Som vi ser av denne delen, de ti kongene som skal få kongsmakt på jorden skal hate skjøgen. Hvordan kan dette ha seg? Hvordan kan disse konger som har Djevelen som sin herre samtidig hate denne kvinne som har forsøplet alle verdens mennesker med "hedensk styggedom og all slags urenhet fra hennes utukt"?

Det står også at skjøgen "er den store byen som har kongsmakt over jordens konger." Her framstilles altså skjøgen som en slags åndelig hovedstad for dette antikristelige riket. 

Det finnes flere mulige fortolkninger av hvem Dyret og dets allierte konger skal være, og derfor også hvordan det kan ha seg at Dyret skal hate skjøgen.

En mulig fortolkning av profetien er at Dyret (Antikrist), og de ti konger (hans allierte), kan være en islamsk makt [2]. Da gir det mening at de hater skjøgen (den frafalne kristenhet), og at de vil legge henne øde. En slik fortolkning passer godt med at Dyret også skal forfølge de sanne kristne, samt nære et sterkt hat imot Guds utvalgte folk, Israel. Her kan det også nevnes at mange kristne skal komme til å dø av halshogging, lærer vi av Åpenbaringen 20:4 - altså de som nekter å ta imot Dyrets merke på sin høyre hånd eller panne. Nettopp en slik måte å drepe sine fiender på samsvarer godt med et eventuelt islamsk endetidsrike.

Her kan vi bare tenke på metodene som ble brukt av den Islamske Stat (IS), og som mange ganger rystet verden gjennom deres propagandavideoer.

Her kan det også nevnes at islam fikk sitt banesår i og med 1. verdenskrig, da det ottomanske riket falt [3]. Et eventuelt gjenoppstått verdensrike basert på islam, ville dermed kunne passe godt med skildringen av Dyret i Åpenbaringen 13 som får banesåret leget. Det passer også godt at islam ikke anerkjenner Jesus som Guds sønn, noe som samsvarer med Antikrists ånd: "På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden", 1. Joh 4:2-3.

Hva som er riktig fortolkning av tekstene fra Åpenbaringsboken vites imidlertid ikke sikkert. Det som er sikkert er at profetiene en dag vil oppfylles, og da vil vi få vite.

Kilder

• [1] Dag Risdal (2002). Jesus kommer
• [2] Joel Richardson (2009). The Islamic Antichrist. 
• [3] Michael D. Fortner (2016). The beast and the false prophet revealed