I denne delen får apostelen Johannes se inn i himmelen, og det er et mektig syn som møter ham. Gud er en hellig Gud!
Bilde: Unsplash
Vis bibeltekst
"Deretter hadde jeg et syn: Jeg så at det var åpnet en dør inn i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale, med klang som en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»
I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen stod en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. I en krets om tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kranser av gull på hodet. Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. Framfor tronen var det likesom et glasshav, lik krystall. Og rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesener, dekket med øyne foran og bak.
Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt. Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans:
Hellig, hellig, hellig
er Herren Gud, Den Allmektige,
han som var og som er og som kommer.
Hver gang de fire vesener priser og hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine kranser fram for tronen og roper:
Verdig er du, vår Herre og Gud,
til å motta all pris og ære og makt.
For du har skapt alle ting,
du ville det, og de ble til, skapt av deg."
Vi har nå kommet gjennom den delen av Johannes Åpenbaring, hvor vi får høre konkrete budskap til sju menigheter. Hver enkelt menighet blir vurdert utifra sine gjerninger og noen får en god omtale, mens andre blir refset. Vi har lært at Gud ser. Ingen kan lure ham, og han dømmer rettferdig. Altså skal vi lære oss å ha ærefrykt for vår Gud, for han er hellig. Det vi møter i dette kapittelet er at Johannes får et nytt syn, som understreker dette budskapet. Det er Jesus som igjen taler til ham.
Himmelens Gud råder
I synet får Johannes være med opp til himmelen. Det minner oss om den sannhet at det er himmelens Gud som har all makt. Han har ikke bare all makt i himmelen, men i himmelen og på jorden. Denne makt ble etter oppstandelsen gitt til Jesus, for han sier om seg selv: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord", Matt 28:18.
Men til forskjell fra Satan, som er denne verdens fyrste (Joh 16:11), så har Gud altså sin trone i himmelen. Det er i fra himmelen at han regjerer. Gjennom at Johannes får dette synet, blir vi minnet om at det er Gud som er på tronen. Det er han som er kongenes konge (Åp 19:6). Han er hærskarenes Gud (Jer 9:7).
Så selv om Gud regjerer fra himmelen, så gjør han det med allmakt. Derfor er det ikke menneskers planer apostelen Johannes nå skal få se inn i, men Guds råd. Jesus si jo om disse ting at nå "vil jeg vise deg det som heretter skal skje". Altså handler synet om framtiden.
Guds råd står fast
Synet viser også tydelig at i himmelen er det én som råder: det er Gud selv! Gjennom de symbolene apostelen Johannes får se skjønner vi at det er en hellig Gud! Det er han som sitter på tronen. Det er han som er universets egentlig konge!
Det er Gud Fader som råder! Jesus sa om dette: "Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg", Joh 5:30. Og om den Hellige Ånd lærer vi at "han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere", Joh 16:13-15.
Gud er en treenig Gud, så disse ting er egentlig et troens paradoks som går utover vår menneskelige evne til å fatte det hele fullt ut. Men så var vi da heller ikke til stede da Gud skapte himmel og jord. Gud vitner selv om at vi som er mennesker ikke er gitt å forstå Guds storhet fullt ut. Vi leser om dette i Job 38:4-7: "Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll Hvis du har innsikt, så fortell meg om det. Hvem har fastsatt dens mål – det vet du vel? Hvem spente målesnor ut over den? Hvor ble dens sokler senket ned, og hvem la ned dens hjørnestein?"
Guds usynlige vesen
Gjennom dette synet blir vi rykket ut av det jordiske og får se inn i noe av disse mektige, himmelske sannheter. Vi får skimte ham som skapte himmel og jord med sitt ord. Det er nok et poeng at Johannes her ikke får se Guds ansikt. Han er i dette synet å se til som en dyrebar edelsten, og han er også omgitt av edelstener.
Vi husker her hva som skjedde da Gud åpenbarte seg for Moses. Han sa: "Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve", 2. Mos 33:20. Gud er hellig og vi som har synden boende i oss, kan ikke se hans ansikt uten å falle døde om. Det er som med solen. Våre øyne er ikke i stand til å se direkte på solen uten at øynene blir svidd. Denne kjensgjerning fra naturen er et bilde på Gud.
I Romerbrevet 1:19-20 leser vi om disse ting: "For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning".
Hellig er Herren
At det går ut lyn og drønn og tordenbrak er enda en understrekelse av Guds hellighet. Det var nettopp til lyn og torden at Guds lov ble gitt israelsfolket på Sinai-fjellet (2. Mos 19:16-18). Denne bare underbygges videre i kapittelet, fram til vi hører lovprisningen: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige".
At det er tjuefire troner med tjuefire eldste minner oss om det Guds råd at han i den gamle pakt hadde utvalgt de 12 sønner av Jakob (Israel), mens med Jesu komme, så valgte han ut 12 apostler - som dermed symboliserer den nye pakt. At alle disse er å finne igjen i himmelen viser den røde tråd som er gjennom historien: Det er ikke slik at Gud har glemt sin pakt med israelsfolket, eller at denne er blitt annulert. Som vi ser av Romerbrevets 11. kapittel så har Gud slett ikke forkastet sitt folk, Israel.
De tjuefire eldste avslutter denne delen med sin lovprisning av Den Hellige: "Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt". Gud er skaperen, og bare han som har skapt verden og skapt tiden kan vite hva som skal skje! Dette burde gi oss en dyp ærefrykt for Åpenbaringsboken. For her hører vi Gud selv fortelle oss hva som skal skje!
