I menneskelige forhold kan kompromiss være en god måte å holde ro og fred mellom mennesker. Men i grunnleggende åndelige spørsmål kan dette være katastrofalt. Menigheten i Tyatira er et godt eksempel på dette. Der hadde de sanne kristne over tid innfunnet seg med at en falsk profetinne har fått holde på. Hun har lokket til hor i dobbel forstand. Men nå er det tid for dom!

Bilde: Unsplash

Igjen er det Jesu ord som lyder til menigheten. Nå er det menigheten i Tyatira som står for tur. Og som for menigheten i Pergamon er det et todelt budskap de får høre.

Den første delen er til heder for menigheten: "Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og din tro, din tjeneste og din utholdenhet". Vi merker oss at dette går i rak motsetning til den dom som menigheten i Efesos fikk. Der var det nemlig fokus på "de rette meninger", men kjærligheten var blitt borte. Men her i Tyatira er det kjærlighet! 

Og ikke bare det. I denne menigheten finnes også tro, samt en aktiv tjeneste som utøves med tålmodighet. Alt dette er trøstende og oppmuntrende tilbakemeldinger fra han som prøver hjertene!

Jesabels ånd

Men alvoret innhenter menigheten. Jesus avslører: "Du lar kvinnen Jesabel holde på, hun som kaller seg profet, men som med sin lære lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer". Vi merker oss likheten med menigheten i Tyatira, hvor det står at "Bileams lære [lokket israelsfolket] til synd, så de spiste avgudsoffer og drev hor".

Men her er det altså ikke Bileams lære, men Jesabels ånd - som er menighetens store skade. 

Den gammeltestamentlige skikkelsen Jesabel må vel sies å representere noe av det ondeste og mest fordervede mennesket som vi leser om i vår Bibel. Hun var gift med den ugudelige kong Akab. Hun drev med løgn og svik. På denne måten fikk hun Nabot til ble steinet til døde fordi han hadde en vingård som kongen ønsket (1. Kong 21:7-10). Hun fikk ordet dette drapet gjennom en slags konspirasjon.

Vi leser om det følgende brevet, hvor hun skrev: "Lys ut en faste, og lag det slik at Nabot får sitte øverst blant folket! Sett to dårlige karer rett imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har bannet Gud og kongen. Før ham så ut og stein ham i hjel!" Og slik ble det. 

Avgudsdyrkelse

Men enda verre i Guds øyne var det at Jesabel banet vei for dyrkelse av fremmede guder, Baal og Astarte.

Vi leser om dette: "Det har aldri vært en slik konge som Akab. Han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel lokket ham til det. Aller verst bar han seg at da han gav seg til å følge avgudene, helt og fullt som amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort for israelittene", 1. Kong 21:25-26.

Jesabel stod også Herrens sanne profeter etter livet: "Jesabel utryddet Herrens profeter", leser vi i 1. Kongebok 18:4.

Bringer horeliv inn i menigheten

Vi får vite fra Bibelen at Jesabel var særlig opptatt av ytre prakt. Det er påfallende at det siste Jesabel gjør før hun dør er å "sminke seg og pynte seg på hodet", 2. Kong 9:30. Ingen andre personer i Bibelen blir skildret på samme måte. Sannsynligvis var Jesabel av typen som "bydde seg fram" i sin skjønnhet, og som dermed også lokket til hor på seksuelle området

Her i teksten til Tyatira merker vi oss at det er hennes "horeliv" som tillegges vekt i teksten.

Det er et horeliv i dobbel forstand. For det første leser vi om "de som driver ekteskapsbrudd med henne", som kan antyde at hun fører mennesker til fall gjennom seksuelle synder. For det andre leser vi at hun får mennesker til å "spise avgudsoffer", og i Bibelen blir det å dyrke fremmede guder ofte kalt hor imot Herren!

Dommen er nå!

Jesus sier: "Jeg har gitt henne tid til å vende om, men hun vil ikke omvende seg fra sitt horeliv." Derfor er det heller ikke lenger noe bydende kall om at hun skal vende om. Dette kallet kan synes å være et tilbakelagt kapittel.

Nå er det hennes dom som varsles.

Vi leser: "Nå kaster jeg henne på sykeseng, og de som driver ekteskapsbrudd med henne, skal komme i stor nød, dersom de ikke vender om fra hennes gjerninger". Derfor kan vi si at kallet til å vende om i Tyatira-menigheten først og fremst går til de som driver hor med henne. Det er sannsynlig at det med dette menes at de deler hennes lære, som lokker til hor og avgudsdyrkelse. Det er derfor en rettferdig dom som varsles, og på denne måten skal alle menighetene få erfare at Gud "gjengjelder enhver av dere etter det han har gjort".

Vi må huske på hvilken utgang den gammeltestamentlige Jesabel fikk. Hun ble styrtet ut av et vindu og døde, i tråd med en profeti som Gud hadde latt sin profet bære fram (les 2. Kong 9:30-37).

Far ikke vill!

Den som står Gud imot skal få høste frukten av det. Som det står skrevet: "Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste", Gal 6:7.

Men til de andre i Tyatira, de som ikke følger Jesabels lære - og som dermed ikke har "kjent Satans dybder" - tillegger ikke Jesus noen ekstra byrde. De skal bare holde fast på det de har! 

Sendebrevet avslutter med en bydende formaning om å virkelig å høre hva Jesus har å si til menighetene: "Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene."