Dette synet viser at den sjuende engel omsider blåser i basunen. Det innebærer at Guds store vredesdag er kommet. De døde skal dømmes. Herrens tjenere skal få lønn, men de som ødelegger jorden skal bli ødelagt.

Bilde: Unsplash

Vi har nå lest gjennom opptakten til den sjuende basun. Nærmere bestemt om den lille bokrullen; at Gud setter skille mellom folkene; at hedningene skal trampe ned Jerusalem; men at Gud skal reise opp to profeter i denne byen.

Synene som vi møter her i teksten synes å være en utdypning av den åpenbaring som Johannes fikk i forbindelse med det sjette seglet - altså mye tidligere i Johannes Åpenbaring. Sannsynligvis handler det om de samme hendelsene, og derfor må vi lese disse avsnittene i sammenheng. 

Sammenligning

• I synene som fulgte åpningen av det sjette seglet, leser vi at det er menneskene på jorden som proklamerte at "vredens dag er kommet". Her i skildringen av den sjuende basunen leser vi at de tjuefire eldste i himmelen proklamerer at "din vredesdag kommet". 
• I synene som fulgte åpningen av det sjette seglet, leser vi at det kom et stort jordskjelv - så stort at "hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted". Her i skildringen av den sjuende basunen kommer det "lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl". Det skjer i forbindelse med at paktkisten åpnes i himmelen.
• I synene som fulgte åpningen av det sjette seglet, leser vi at det er "han som sitter på tronens og Lammets vrede" som nå får utløp. Her i skildringen av den sjuende basunen hører vi at tiden er kommet for å "dømme" menneskene på jorden. Noen dømmes til ødeleggelse, andre til velsignelse!

Kort sagt så kan vi kanskje si at det er samme hendelser som beskrives, men i det sjette seglet får vi høre hvordan vredens dag fortoner seg fra det uomvendte menneskets perspektiv på jorden. I den sjuende basun er det hele derimot skildret fra Guds perspektiv i himmelen.

En lovprisning av Gud

I det engelen blåser i basunen starter "de dager" hvor Guds mysterium skal bli fullendt (Åp 10:7). Dette minner oss om at Johannes åpenbaring nettopp er en åpenbaring. Gud gir til kjenne sitt hemmelige råd for hva som skal skje med menneskeslekten her i tiden.  

Det er ikke tilfeldig at vi dermed får høre en seierserklæring. Det høres fra himmelen: "Herredømmet i verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet".

Det er den hellige Gud vi igjen får møte, på en lignende som i den delen av Åpenbaringsboken hvor Johannes fikk se han som sitter på tronen. De 24 eldste stemmer i med en lovprisning av Gud! Den salvede er Jesus Kristus. Som vi tidligere har nevnt, så kom han første gang for å bli ydmyket. Når Jesus kommer for annen gang, er det derimot som den opphøyde - som kongenes konge!

Vredesdagen kommer

I synet hører vi nå de tjuefire eldste i himmelen sier: "nå er din vredesdag kommet". At det er de tjuefire som proklamerer dette minner oss om at det er et utsagn som kommer fra Guds folk, både fra den gamle pakts tid (representert med tallet 12, for de 12 Jakobs sønner) og nye pakts tid (også representert med tallet 12, for de 12 apostler).

Det tales nå om at Gud skal dømme de døde, og at han skal lønne sine hellige: "Nå er tiden da de døde skal dømmes, nå skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden".

Det er altså Bibelens hovedsak som nå kommer i fokus - nemlig at det er to utveier på livet: Evig fortapelse eller evig frelse. Vi møter her den Gud som både velsigner og og forbanner. Han er den som "lønner" og som "ødelegger". En sann erkjennelse av Guds hellighet, hans allmakt, og at han rår over vår evige skjebne, fører nødvendigvis til en dyp gudsfrykt i hjertet.

Paktene

At det her er tale om Guds dom over sjelene understrekes også av at Guds paktkiste vises. Fra Bibelen ellers vet vi at de som vil møte Gud på den siste dag uten at de har fått syndene sine tilgitt i kraft av troen på Jesu død og oppstandelse, de skal få smake Guds vrede i fullt mål. Men de som har tatt imot frelsen av bare nåde ved tro (Ef 2:8), de skal få en herlig arv - det evige liv i salighet hos Gud!

Paktkisten minner oss også om at det er bare én pakt som kan gi oss evig liv. Det er evangeliet - den nye pakt! Gud har illustrert denne sannheten på mange måter i Bibelen, blant annet ved å vise til Isak (løftets sønn - et symbol på den nye pakten) og Ismael (trellkvinnens sønn - et symbol på den gamle pakten). Vi leser fra Galaterbrevet 4:

"Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen. Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen. Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens" (v.22-31).

Et vern imot vreden

Kort sagt: Det som er født av kjød er kjød. Vi kan ikke frelse oss selv gjennom lovgjerninger på grunn av synden som bor i oss. Men "det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet" (Rom 8:3). Jesus levde et syndfritt liv i vårt sted, han sonte synden i sin offerdød på korset, og han gjenoppstod i herlighet - og overvant med dette dødens, syndens, og Djevelens makt. 

Vi har derfor et fantastisk fredsbudskap i evangeliet. For her ble Guds vrede utøst på hans Sønn. Derfor skal hver den som tar sin tilflukt til ham gå fri! Det er som det var i Egypt. Når dødsengelen så blodet som var strøket på dørbjelkene, gikk den fordi. Slik går også Guds vrede forbi oss som tror på Sønnen! 

Dette perspektivet er helt nødvendig for at vi skal forstå hva vredens dag handler om. Det er den dag hvor vreden ikke lenger holdes tilbake for hver den som har stått evangeliet imot.