Dette synet viser dommen over skjøgen Babylon. Hun skildres som et tilholdssted for demoner. Hun representerer all åndelig urenhet, med Mammon-dyrkelse som et ytre kjennetegn. Det lyder et sterkt omvendelsesbudskap til de kristne i tiden før Jesu gjenkomst om å "komme ut av henne". 

Bilde: Unsplash

Vi er nå midt i den delen av Åpenbaringsboken hvor Johannes har fått se synet av skjøgen som rir på et skarlagenrødt dyr. 

Et tilholdssted for onde ånder

Nå er det kommet til den delen som skildrer skjøgens brutale fall. "Falt, falt er Babylon den store!" proklameres det nå. Med dette skjønner vi at det her har vært tale om en stor og svært viktig verdensby. 

Skjøgen Babylon er den åndsmakt som har preget verdensrikene gjennom årtusener, helt siden det babylonske verdensriket, og som nå skjenker folkeslagene fulle med sitt horelivs vin. Babylon er hovedstad i det åndelige verdensriket som står som en spydspiss i endetidens frafall fra den sanne kristne tro.

Beskrivelsen av det demoniske innslaget i endetidens Babylon er tankevekkende. Vi liker ikke å tenke på at demoner finnes! Men de forsvinner ikke av at vi slutter å forholde oss til dem. Derfor understrekes det gjentatte ganger at dette er en realitet. Vi leser: Babylon har vært "et skjulested for alle urene ånder, et skjulested for alle urene fugler, et skjulested for alle urene og avskyelige dyr".

Alle folkeslag har gjort seg urene med henne

Som vi leser her i Åpenbaringsboken skal skjøgen Babylon få et voldsomt nedslagsfelt for å øse ut "vin" fra sitt horeliv.

Folk fra alle verdens hjørner skal drikke seg beruset og ta del i den avgudsdyrkelsen som skjøgen fronter. Ja, denne babylonske åndsmakt skal få skarer av mennesker til å bøye seg for avgudene istedenfor å søke Herren. 

Det er svært tankevekkende at den formen for avgudsdyrkelse som understrekes som et hovedkjennemerke ved Skjøgen Babylon er jakten på rikdom - altså Mammon-dyrkelsen. Det burde være dypt ransakende for oss her i den rike Vesten. Det står at "jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige luksus".

Som vi leser i 1. Tim 6:10 så er kjærlighet til penger roten til alt ondt, og vi leser at det å være havesyk er avgudsdyrkelse (2. Tim 3:2). For Bibelens tale er sann som sier at "Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon", Matt 6:24.

Samtidig skal vi huske på at det ikke bare er pengekjærhet som skjenkes gjennom skjøgens gullbeger, men også trolldom framheves - religion som er blandet med det hedenske - fra grunnkreftene i denne verden.

Far ut av henne!

Det er et sterkt omvendelsesbudskap som nå lyder! Ja, kanskje noe av det sterkeste vi har i Bibelen når det kommer til tiden før Jesu gjenkomst. Det lyder et bydende rop til Guds hellige folk: "Dra bort fra henne, mitt folk". Dommen kommer! 

"...så dere ikke tar del i hennes synder", og: så dere "ikke rammes av hennes plager".

Det hele minner oss om Lot som levde i Sodoma, men som led i sitt rettferdige hjerte dag og natt over all uretten som ble begått der (2. Pet 2:8). Her i Åpenbaringsboken advares nå det hellige folket mot å bli medskyldige i skjøgens synd. Mange av de som hører Herren til har drukket av gullbegeret med "hedensk styggedom og all slags urenhet" og dermed blitt beruset.

Det hele gir en ny klangbunn til formaningen om å våke og være edru i tiden før Jesus kommer igjen.

"For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!", 1. Tess 5:6. Eller som det står skrevet: "Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!", 2. Pet 5:8-9.

Å komme ut av Babylon må forstås rett. Som kristne skal vi være i verden, men ikke av verden. Slik må vi også belage oss på å bo i landet, selv når det overstrømmes av all slags urenhet og demonisk innflytelse. Vårt kall som kristne er å leve hellig, uavhengig av hvilket rike vi bor i. Likefullt skal vi ikke underslå at det her lyder et kall om å "komme ut av henne". Det tales om et oppgjør. Det å leve i et frafallent samfunn, uten et tydelig brudd med synden, - det er farlig, åndelig talt. Det er å bli værende i en situasjon hvor en kan komme til å bli regnet som medskyldig i frafallet.  

Bakrusen

Gud er en langmodig gud. Men han er også hellig! Og den synd og urett som menneskene har gjort seg skyldige i har "tårnet seg opp helt til himmelen". 

Vi leser nå om oppgjørets time. All horelivets vin som er blitt skjenket opp og drukket av menneskene, skal nå finne sitt motstykke i Guds vredesvin. Det er svært alvorlige ord vi leser her: "Skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har skjenket opp". Og: "Gi henne like mye pine og sorg som hun selv har unt seg av prakt og luksus."

Jesu lignelse om den rike mannen og Lasarus gir oss en påminning om hvilken straff som venter de som stod imot Guds kall til omvendelse her i tiden (Luk 16:19-31). Den vestlige verden står i særklasse historisk sett med nivået av velstand og luksus, som har fått prege landet. Men et godt forbilde for oss her er Moses, som "valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen", Hebr 11:24-26.

Mange av de som kaller seg kristne i endetidens Babylon skal velge "den dårlige del". De skal velge Mammon framfor Herren. De skal velge prakt og luksus på bekostning av lydighet imot Gud. De skal dermed gjøre seg skyldige i nettopp de synder som Skjøgen Babylon klandres for!

Så må vi da besinne oss og la oss advare før det er for sent! La oss gjøre alvor av å vende om ifra synd og urett, til å daglig ta opp vårt kors, og til daglig å leve i og av nåden. La oss ikke lenger fullføre kjødets lyst, men ha vår lyst i Guds ord, i å leve i Ånden, og i å ha fellesskap med og tjene hverandre i Kristi sanne menighet.

Det bydende ropet lyder: "Kom ut av henne, folket mitt!" Dommen kommer!

Dommen kommer

Skjøgen Babylon får nå sin straff. Det er et rike preget av en voldsom Mammon-dyrkelse. Det samme perspektivet understrekes her ved ordene om at jordens konger har "levd med henne i hor og luksus". Nå er imidlertid festen over. Vi leser at "de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner".

Det er nærliggende å nevne det som skjedde i New York den 11. september 2001 som en moderne påminning om denne profeti. En hel verden ble vitne til at "på eneste time" ble byen snudd opp-ned, og vi husker det mektige synet av "røyken stige opp der hun brenner". Symbolsk nok var det "verdens handelssentrum" som ble rammet, noe som framgår av selve navnene på de to tårn: "World Trade Center".

Vi skal merke oss at oppfyllelsen av denne Åpenbaringsbokens profeti var vanskelig å se for seg før vi fikk tv-bilder som kunne vises rundt om i hele verden. Men nå er det ikke lenger vanskelig å forstå at "alle jordens konger" en dag skal kunne stå og se på at byen Babylon får sin straff. 

Bilde: Unsplash

Et forvarsel

At profetien ennå ikke er oppfylt i sin fylde, men at hendelsene i New York i 2001 snarere må ses som et forvarsel om dommen, skjønner vi ved å lese videre i Åpenbaringsboken. Der står det nemlig at "ingen kjøper skipslastene deres lenger: skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen". 

Den dag profetien kommer til sin fulle oppfyllelse skal det være en gledens dag for Guds rike. For det står: "Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter". Det er et paradoks, og det virker underlig for oss å skulle glede seg over fallet til en by som skal stå så sentralt i leveranser av skipslaster til en hel verden. 

Men vi må da se den åndelige betydning av denne Guds straff. Vi minnes her om de to store synder som skjøgen Babylon har på sin samvittighet. For det første, "med din trolldomskunst ble folkene bedratt". Det tales her om skjøgen som den åndsmakt som har skjenket folkene fulle på vin fra sitt horelivs urenhet.

For det andre, det tales også om skjøgen som en hovedstad for et rike bestående av mange mennesker. Dette riket har mange liv på samvittigheten. I denne by er det funnet blod både fra "profeter og hellige" og "fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned". Altså er det et rike som har hatt en brutalitet som har nådd både vidt og bredt. 

Skal markere et skille

Men når dommen fullbyrdes skal det være slutt. "I deg skal det aldri mer skinne lys fra noen lampe. I deg skal det aldri mer høres stemmer av brudgom og brud", leser vi.

Vi må her huske ordene fra tidligere om at de ti konger skulle hate skjøgen. Det ble spekulert i om vi i endetiden skal se et muslimsk rike stige opp til makten. Nettopp det at angrepet den 11. september kom fra den muslimske verden kan være et forvarsel om en slik oppfyllelse av profetiene. 

Det som skjedde den 11. september 2001 kan ha vært at "på en eneste time kom dommen over deg". Men at dommen fullbyrdes i årene og tiårene som følger. Tiden vil vise oss om dette er riktig fortolkning av profetien om Babylons fall, den store byen.