Det følgende synet minner oss om at en stor skare av mennesker blir frelst fra Guds vrede, og en gang i tiden skal de feire seieren framfor Guds trone!

Bilde: Unsplash

Vi er fremdeles i de synene som Johannes fikk se i forbindelse med at det sjette seglet ble åpnet. Da fikk han først se Guds store vredesdag, før synet bevegde seg videre til hvordan Gud setter et skille mellom sine tjenere og andre mennesker her i tiden - i forbindelse med de enorme ødeleggelser som skal ramme jorden.

Så mange at de ikke kunne telles

Nå kommer vi til synet av "en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål". Den skare vi møter her i dette synet er imidlertid ikke på jorden, men i himmelen. Det står jo at de er "foran tronen og Lammet".

Hovedbudskapet i dette synet kan oppsummeres med for den som hører Jesus til, så har vi en evighet i himmelen i vente. Da er denne verdens trengsler forbi, og det er fullkommen hvile. "De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete."

Jesus er den gode hyrde. Det får vi erfare her i tiden, men først i himmelen skal vi få erfare denne sannhet fullkomment. "For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann". Gud er en Gud som trøster. Det får vi også erfare her i tiden, men først i himmelen kommer også denne sannhet til sin fulle rett. "Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne", leser vi.  

Det hele peker fram imot det synet som Johannes har senere i Åpenbaringsboken: "Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye!", Åp 21:3-5.

Lovprisningen av Gud og Lammet

Vi leser at de er "kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene". Det var jo nettopp med palmegreiner i hendene at Jesus ble feiret som Messias da han red på eselfolen inn i Jerusalem. Vi har en fullkommen frelse. Vi har seier i Jesu navn! Dette er en seirende flokk.

Denne store skare lovpriser Faderen og Sønnen. De roper: "Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet".

Vi leser også at alle englene, de 24 eldste, og de fire skapningene stod rundt tronen og tok del i denne lovprisning. Om disse står det at "de kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet".

Symbolske tall

Vi kan si noen ord her om tallsymbolikken som møter oss i dette synet. Som vi allerede har fått se er det snakk om titusener på titusener av engler. Dette er de Guds ånder som arbeider for Guds rikes sak i den usynlige verden. Det er Guds hærskarer som kjemper utrettelig for oss. Vi kan ikke se englene med våre fysiske øyne, men når Gud ved sitt ord åpner våre åndelige øyne får vi erfare at også denne Bibelens sannhet står fast. I 2. Kongebok 6:17 står det: "Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja".

De tjuefire eldste viser til at Guds folk fra både den gamle pakt (symbolisert ved de 12 Israels stammer) og den nye pakt (symbolisert ved de 12 apostler) er å finne i himmelen. 

Det er også tale om "de fire skapninger". Her står tallet fire sentralt, som i Bibelen er et uttrykk som viser til "hele jorden". I himmelen er mennesker fra hele jorden funnet. Vi leser jo om dette, at den store hvite skare består av mennesker "av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål". Her minnes vi Jesu egne ord om at evangeliet skulle nå ut til hele jorden. Jesus sa: "Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme", Matt 24:14.

Hvem er denne flokken?

Videre får vi høre at denne store hvite skare er mennesker som "kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod". 

Det er flere måter å tolke dette på.

1. Flokken er alle kristne til alle tider

En tolkning er at denne flokken representerer ethvert menneske som har levd og som har blitt frelst ved troen på Jesus Kristus. For dette er mennesker som har fått sine synder forlatt, og derfor i Guds øyne er hvite som snø. Dette ser vi av de rene kappene, som er "gjort hvite i Lammets blod". I den gamle pakts tid ble mennesker frelst ved troen på Messias som skulle komme, mens i den nye pakts tid blir mennesker frelst ved troen på Messias som har kommet: Jesus Kristus, Guds Sønn! Derfor gir det også mening at dette er en veldig stor skare av mennesker.

Det er et poeng at denne skaren er nettopp så stor. I forrige del av Johannes sitt syn leste vi nemlig om en annen skare av mennesker, men den var på sin side "mulig å telle". Det var nemlig snakk om de 144,000 beseglede. Det var menneskene som følger Lammet hvor enn det går - og dette midt gjennom den prøvelsestid som rammer hele jorden. 

At utrykket "den store trengsel" brukes her, må i såfall peke på det poenget som er at alle som har levd i troen på Kristus her i tiden har vært gjennom sin trengselsperiode. For denne verden ligger i det onde, og veien til himmelen går langs den smale sti. Om denne flokk leser vi at de "kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod".

2. Flokken er de kristne som unnslipper den store trengsel

En annen tolkning er at denne flokken av mennesker representerer de kristne som blir hentet ut av den tidsperioden som Jesus selv taler om - som ofte kalles "den store trengsel". I Matteus 24:21 fortalte Jesus at en slik periode skal komme på jorden, like før Jesu gjenkomst: "For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli".

Kan vi slå fast at de kristne vil bli hentet ut av verden før den store trengsel? Vi må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner der Bibelen ikke gir grunnlag for det. Bibelen taler om disse ting på en slik måte at vi som kristne både skal være forberedt på å lide trengsel for Jesu navns skyld, og for at vi skal ha forventning og håp til at Jesus snart kommer for å hente oss. 

Det står jo om den tid som skal komme at mange kristne skal måtte gå i fengsel eller lide døden. Det står at "de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden". Det står: "Den som skal i fangenskap, må gå i fangenskap. Den som skal drepes med sverd, må dø for sverd. Her gjelder det at de hellige har utholdenhet og tro", Åp 13:10.

Samtidig står det: "Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen", Luk 21:36. Altså sier Jesus at vi som kristne skal be om å få slippe unna "alt dette som skal komme". 

Trøst hverandre med disse ordene

Bibelen er tydelig på at en dag skal den som er kristen, og som lever ved Herrens gjenkomst, få oppleve det som vi ofte kaller for "bortrykkelsen". 

Om disse ting er det skrevet: "Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid", 1. Tess 4:17. Som vi har sett er Bibelen utydelig i forhold til å angi et tidspunkt for bortrykkelsen.

På den annen side er den tydelig på at vi som kristne skal få ha forventninger til en slik bortrykkelse. Paulus sa det slik: "Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene", 1. Tess 4:18.

Fallgruver i forståelsen om bortrykkelsen

Så vi kan si at det er to fallgruver i fortolkningen av Bibelens tale om menighetens bortrykkelse.

Den ene fallgruven er å være skråsikker på at denne skjer før endetidens trengsler slår inn for alvor. En slik tro betoner Guds nåde imot de kristne, men underslår alvoret av at "en tjener er ikke større enn sin herre". En slik tro på at Gud vil skåne oss fra enhver trengsel, kan bidra til en type åndelig sløvhet, hvor en ikke er rustet til å erfare lidelse og motgang for Jesu navns skyld. Da er også risikoen til stede for frafall. Bibelen sier om disse ting: "Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra", Matt 24:9-10. 

Den andre fallgruven er å avvise den trøst som Bibelen selv vitner om i forhold til at Gud verner sine. En slik tro fastholder alvoret i at vi som hører Jesus til, er kalt til å "lide med Kristus", og at når de forfulgte Jesus, så skal de også forfølge oss. Men det er en risiko for at denne tro underslår Guds nåde imot sitt folk. 

En nyansert forståelse av endetiden

Bibelen er tydelig på både at kristne skal oppleve trengsel for Jesu navns skyld, men også at Gud på en særlig måte vil beskytte sitt folk gjennom den trengselstid som skal komme over hele jorden.  

Altså handler det for oss om at Guds Ord må få åpne troens øyne for begge disse sannheter. Vi trenger å ruste oss for å lide trengsel for Guds navns skyld. Men det er en sannhet som er uavhengig av om vi lever under en særlig forfølgelsestid eller ikke. Jesus talte om disse ting som generelle sannheter for enhver som vil leve som kristen.

Han sa det på denne måten: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet", Luk 9:23-26.

På den annen side er det rike løfter knyttet til å ha Jesus Kristus som frelser og herre. Han hadde mange trøstende ord å si. Blant annet sa han det slik: "Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden", Joh 16:33. 

Gud frelser

To forbilder i det gamle testamentet kan også trekkes fram her - ikke for å argumentere for et gitt tidspunkt for bortrykkelsen, men for å vise hvilken trøst vi har i Skriften.

I begge tilfeller lot Gud de "rettferdige ved tro" bli berget fra Guds kommende dom. Det gjaldt Noah som "i tro" var gått inn i arken (Hebr 11:7), før vannflommen rammet verden. På samme måte gikk "den rettferdige" Lot ut av Sodoma (2. Pet 2:7) før ild og svovel regnet fra himmelen. 

Samtidig er det flere ord også senere i Åpenbaringsboken som vitner om at Jesu vitner må lide trengsel (se f.eks delen om den store ildrøde dragen), så her skal vi ha ydmykhet til å la noen spørsmål få ligge ubesvart. Vi befinner oss i spenningsfeltet mellom det at menigheten skal lide trengsel i denne tid, og at Gud vet å utfri den rettferdige fra sine straffedommer.

La oss derfor slå fast det følgende: Guds ord er ufeilbarlig! Våre tolkninger av Guds ord er derimot åpne for mange feil, fordi den Hellige Ånds lys over Ordet kan bli gitt oss stykkevis og delt. Dessuten er det en del av Guds sannheter om endetiden som ennå ikke er oss åpenbart.

Vi skal derfor vokte oss med å "gå for hardt ut" med å tolke de delene av Ordet som framstår som dunkle. "For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd", 2. Pet 1:20-21.

La oss be Gud om visdom og forstand, slik at Guds hellige ord får kløyve marg og bein hos oss, og ikke at det er vi som skal kløyve og radbrekke Guds ord for å få det til å passe inn i våre fortolkninger!